Oversetterens definisjonsmakt

Hvordan begår den norske stat kolonisering av Sapmi i form av feilaktige oversettelser? Dette utforskes i en fersk artikkel fra forskere ved Samisk høgskole.

Artikkelen “Verbing meahcci: Living Sámi Lands” (2020) skrevet av Solveig Joks, Liv Østmo og John Law ved Sámi allaskuvla/Samisk høgskole, er et kapittel i boka On other terms (red. Annemarie Mol og John Law) som en del av en monografiserie i The Sociological Review. Forskerne ønsker i artikkelen å undersøke hvilke former for intellektuell inspirasjon som finnes i begrepene til urfolksspråk. Denne artikkelen er et bidrag til debatten om hva slags akademisk og intellektuell innsikt som går tapt ved den økende anglifiseringen av akademia.

Sosiologen.no har mailet litt frem og tilbake med to av forfatterne, Joks og Østmo, for å høre litt mer om hva som ligger bak inspirasjonen til artikkelen som omhandler feiloversettelse av det samiske konseptet ‘meahcci’.

Hva er meahcci?

–I norsk språk finnes det ikke et begrep som dekker betydningen av meahcci. Det ville derfor være klokt å bruke det samiske begrepet, og heller gi en utfyllende forklaring for å få frem at det er et flytende begrep, skriver Joks og Østmo.

Videre forklarer de at betydningen avhenger av hvilke praksis som foregår på et bestemt sted utenfor beboelsesområder. Én praksis kan være luomemeahcci som viser til et område hvor man plukker multer, men stedet i seg selv er ikke stabilt. Neste gang kan det samme stedet bli til bivdomeahcci, som for eksempel kan handle om området hvor man fanger ryper.

På spørsmålet om hvor ideen til artikkelen om meahcci kom fra, skriver de at den ble til gjennom utallige samtaler med samiske laksefiskere og meahcásteaddjit. De forklarer at sistnevnte, meahcásteaddjit, er personer som utøver ulike arbeidsoppgaver i meahcci, som for eksempel bærplukking, fiske, jakt og innhenting av materialer til duodji, som er samenes tradisjonelle kunsthåndverk.

Solveig Joks er førsteamanuensis ved Samisk høgskole / Sámi allaskuvla (foto: privat).

Under disse samtalene, opplevde Joks og Østmo at flere uttrykte stor misnøye med at de ikke blir forstått av myndighetene, og at det har vært vanskelig for dem å møte forståelse for deres relasjoner til meahcci, elva og omgivelser generelt.

–Den sterke misnøyen hos samiske laksefiskere og meahcásteaddjit, førte til at vi begynte å gå dypere inn i betydningen av de samiske begrepene, og valgte å undersøke hvordan de kunne være til hjelp og dermed gi svar på noe av den misnøyen som folk opplevde i møte med myndigheter.

Liv Østmo er forsker ved Samisk høgskole / Sámi allaskuvla

Denne artikkelen er et bidrag til debatten om hva slags akademisk og intellektuell innsikt som går tapt ved den økende anglifiseringen av akademia.

Definisjonsmakt

Joks og Østmo forteller at et dybdedykk inn i de samiske språkene var en nødvendighet for å få en forståelse for hva som ligger bak begrepene, som for eksempel meahcci. Det er nettopp denne mangelen på dybdeforståelse av samiske begreper og dermed også samisk verden, som den norske stat ikke forstår å ta hensyn til, blant annet i lovverk slik som friluftsloven.

 –Vi har også tidligere skrevet artikler der vi har problematisert omkring oversettelser av samiske begreper til norsk og engelsk, blant annet Joks og Law 2017, og Østmo og Law 2018. Der har vi også diskutert hvordan informasjon og mening faller vekk i oversatte begreper, skriver Joks og Østmo.

Men, tilbake til den nylig publiserte artikkel om levendegjøring av meahcci. Flere ganger i artikkelen poengterer forfatterne at det krever tid og nøysomhet for å kunne oversette samisk til andre språk, som for eksempel engelsk og norsk. Det ligger mye bak spørsmålet om oversettelse, og alt i alt handler det nok om makt til å definere virkeligheten. Vi spør derfor om Joks og Østmo kan si litt mer om viktigheten av å få fram en bedre forståelse av de samiske begrepene.

–I Norge er vi vant til å jobbe med likheter også der hvor det hadde vært hensiktsmessig å jobbe ut fra forskjeller. Dersom utgangspunktet for dialoger mellom det samiske og det norske hadde vært forskjeller, ville vi lettere kunne akseptere at vi forstår og handler i verden på ulike måter eller at vi lever og virker i ulike verdener.

–En dialog basert på likhet derimot forhindrer dette fordi vi hele tiden forsøker å fortolke andres utsagn i våre egne kjente kategorier. Denne måten å forholde seg til ulike realiteter på, fører til at vi ikke nærmer oss hverandres verdener, men snakker heller forbi hverandre.

Joks og Østmo refererer her igjen til eksemplet med meahcci som oversettes til utmark. De sier at dette blir en feil oversettelse fordi de to begrepene er forskjellige og er også blitt til ut fra ulike ståsteder.

I Norge er vi vant til å jobbe med likheter også der hvor det hadde vært hensiktsmessig å jobbe ut fra forskjeller.

Hva går tapt med engelsk som universelt forskningsspråk?

 Et annet mål med artikkelen til Joks m.f. er å øke forståelsen for hvordan det engelske språket, som vitenskapens lingua franca, kommer med et sett materielle og institusjonelle begrensninger. Vi spør derfor om hvordan de tenker at samfunnsvitere og sosiologer kan begynne “å tenke å skrive” på nye måter slik forfatterne argumenterer for.

–Det ligger mye kunnskaper i et språk, og forskere bør derfor sette seg inn i hvordan folk forstår og kategoriserer den verden de lever i. Forskeren må lære å stille spørsmål ut fra begreper som brukes i det samfunnet hvor de gjør forskning. De må derfor bli bevisste på hvordan folk begrepsfester sine verdener og praksiser, skriver Joks og Østmo.

Avslutningsvis forteller Joks og Østmo at de nå, sammen med Law, er i gang med å skrive en artikkel om hvordan statsmakta og rigide økologiske kategorier har erstattet samiske tenkemåter og måten de utøver sine praksiser på.

–I den artikkelen argumenterer vi for at ord ikke er nøytrale, men at de oppstår ut fra spesifikke praksiser. Flytende og relasjonelle samiske forståelser kan være forskjellige fra norske virkelighetsforståelser som bygger på en annen tradisjon.

Joks og Østmo forklarer videre at begrepene innmark og utmark, for eksempel, har oppstått- og brukt i jordbrukssammenheng. I det subarktiske Nord-Norge er det en spredt bebyggelse og det er relativt lite jordbruk. Ut i fra statlig forståelse og begrepssetting er mesteparten av landområde i Sápmi definert som utmark. Landområder kategorisert utifra en annen tradisjon enn den som praktiseres i Sápmi, fører til at kommunikasjonen mellom samiske samfunn og statlige myndigheter blir vanskelig og det oppstår lett misforståelser.