Ny forskning skal finne ut hva som er god politikk

En ny forskergruppe, ledet av blant annet Cathrine Holst, sikter mot å besvare det store spørsmålet: Hva er god politikk?

I prosjektet ‘What is a good policy? Political morality, feasibility, and democracy’, hvor du skal lede en forskergruppe, stiller dere spørsmålet om hva som er en god poltikk. Hvordan skal dere nærme dere dette spørsmålet?

–Vi skal ta for oss spørsmålet ut fra tre tilnærminger. En god politikk kan for det første sies å bidra til realiseringen av ideale mål som lik frihet for alle og sosial rettferdighet.

En god politikk bør for det andre virke i tråd med hensikten. For å oppnå dette må politikkutformingen bygge på adekvat kunnskap om aktørers situasjonsoppfatning og ønskemål og rimelige vurderinger av institusjonell kapasitet. Politikkutforming bør dessuten ta i betraktning den stadig større mengden forskningsbaserte studier av tiltakseffekter.

For det tredje har en god politikk et demokratisk mandat: Den blir til i inkluderende politiske prosesser der alle berørte blir hørt.

Det kompliserende her er selvfølgelig at de ulike tilnærmingene kan komme i konflikt. En politikk i tråd med ideale rettferdighetskrav vil kanskje ikke være mulig å implementere. Politikk som stemmes frem i demokratiske prosesser kan være vanskelig å gjennomføre, ha ikke-intenderte effekter, og ta lite hensyn til minoriteters interesser. Byråkrater og fagfolk kan bli så opptatt av effektiv tiltaksimplementering at viktige moralske krav og demokratisk prosess settes utilbørlig til side.

Lettere blir det ikke at tilnærmingene hver for seg heller ikke uten videre gir entydige svar. Ideale mål kan stå i konflikt, som sosial likhet mot individuell frihet. Dette kjenner vi for eksempel fra debatten om fritt skolevalg. Tenk også på målkonfliktene vi nå ser spille seg ut når tiltakene mot korona skal iverksettes. Hva er viktigst – samfunnsnytten eller helse i utsatte grupper?

Cathrine Holst pressefoto

Cathrine Holst er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og seniorforsker ved ARENA Senter for europaforskning, Universitetet i Oslo. Hun er også tilknyttet CORE – Senter for likestilllingsforskning, Institutt for samfunnsforskning.

Cathrine Holsts faglige interesser er politisk sosiologi og demokratiforskning, sosial og politisk teori, kunnskap og ekspertise i politikken, EU, den nordiske modell og europeisk integrasjon, likestillingspolitikk, feministisk teori og kjønnsforskning. (Foto: UiO).

Hvem er mest utsatt og sårbar, hva er det verst å være utsatt for, og hvem skal prioriteres når ressursene er begrenset? I tillegg strides ekspertene om tiltakseffekter og faktagrunnlag, og det som virket i et land virker ikke nødvendigvis likt i et annet land. Demokratikravet er heller ikke entydig, verken i korona-situasjonen vi er i nå, eller ellers. Hvem skal inkluderes, hvor mye, og i hvilke prosesser?

Ambisjonen for forskningsgruppen på CAS er at vi etter endt løp skal kunne si noe mer fundert om hva som er god politikk og god politikkutforming i lys av disse dilemmaene. Forskergruppen bringer sammen sosiologer, statsvitere, jurister og filosofer, utenlandske og norske forskere, seniorer og juniorer. Generelt har vi et mål om å minske gapet mellom teori og empiri på dette området. Rettferdighetsteoretiske diskusjoner er avanserte og viktige, men har som de går nå begrenset relevans for politikkevaluering og politikkutforming i praksis. Selv såkalt anvendt etikk er ofte ikke videre anvendt. Empirisk orienterte samfunnsforskere er på sin side stadig involvert i diskusjoner om god politikk, men ikke sjelden på et uklart teoretisk grunnlag. Her trengs med andre ord mer flerfaglighet.

What is a good policy? Political morality, feasibility and democracy

Tre forskergrupper velges hvert år ut til å være ved Senter for grunnforskning i Oslo. I 2020/21 skal en av disse gruppene ledes av Cathrine Holst, professor i sosiologi og Jakob Elster, førsteamanuensis ved Senter for menneskerettigheter, begge Universitetet i Oslo. Prosjektet gruppen skal jobbe med har tittelen What is a good policy? Political morality, feasibility and democracy (GOODPOL). Blant andre norske forskere som skal være med i gruppen er Robert Huseby, Jon Christian Nordrum, Torbjørn Gundersen og Eli Feiring, alle Universitetet i Oslo, Sveinung Arnesen, Universitetet i Bergen og Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning. Internasjonale forskere og gjester er blant andre Simone Chambers (California), Keith Dowding (Australia National University), Holly Lawford-Smith (Melbourne), Samantha Besson (Paris), Johan Christensen (Leiden), Ludvig Beckman (Stockholm) og Jonathan Wolff (Oxford).

Ser man på sosiologer så bidrar de blant annet i kunnskapsrapporter og offentlige utvalg etter bestilling fra offentlig forvaltning. Forbindelsene mellom forskning og politikk gjør vel spørsmålene dere tar tak i ganske presserende?

–Sosiologers politiske makt skal verken overvurderes eller undervurderes. Det finnes andre mektige politiske aktører i samfunnet, og andre faggruppe med enda større innflytelse, og når sosiologer gir velbegrunnede råd, er det slett ikke alltid politikerne lytter. Samtidig er det slik at når du sitter i akademia og mener om politikk i forskningstiden din, i auditoriet og i offentlig debatt, så er du politisk privilegert, og det du gjør bør i det minste være gjennomtenkt. I tillegg kommer de mer synlige og håndfaste påvirkningskanalene, som du nevner, for eksempel utredningsutvalg, der økonomer, men også statsvitere og sosiologer, blir stadig viktigere premissleverandører. Så ja, selv om spørsmålet om forholdet mellom fag, politikk og demokrati og ‘det gode styre’ er ‘evige’, og vanskelig å besvare med to streker under, så er det høyaktuelt og umulig å legge til side

Hva slags faglig innfallsvinkel til politikk har prosjektet?

–Det er et flerfaglig prosjekt, som jeg nevnte, og flere tradisjoner er representert, fra kritisk teori og anvendt etikk, til teori om rasjonelle valg og institusjonelle tilnærminger. Flere politikkfelt skal også under lupen, fra skatte- og fordelingspolitikk, til politikk innenfor miljø, helse og likestilling.

Hvis vi drar skillet mellom analytisk filosofi og teori og mer kontinentale teoretiserings- og forskningstradisjoner, vil jeg kanskje si at prosjektet ligger nærmest det første, men i realiteten er det mer broket. Simone Chambers er en nøkkelforsker i gruppa, og hun er en ledende Habermas-fortolker. Jonathan Wolff som skal ha en workshop hos oss om filosofiens rolle i politikkutforming har i det siste arbeidet med Iris Marion Youngs sosialteori og hennes begrep om ‘strukturell urettferdighet’. Han har også skrevet bok om Karl Marx.

Prosjektet har kanskje ellers en viss brodd mot det som har blitt kalt krypto-normativ samfunnsvitenskap, det vil si samfunnsvitenskap som på ulike måter blander sammen spørsmål om er og bør, og ofte på ugjennomsiktige måter, i hvert fall slik vi kritikere ser det. Men prosjektet er også vanskelig å forene med varianter av empirisme som benekter at normative spørsmål – for eksempel spørsmålet om hva som er en god politikk – kan underlegges rimelighetsbetraktninger.

Hvordan tenker du man kan unngå det du kaller «krypto-normativ samfunnsvitenskap»?

–Jeg tenker at vi kommer et godt stykke med større uttrykkeliggjøring og begrepsklarhet. Hva legges mer spesifikt i mål om ‘demokrati’ og ‘like muligheter’ for eksempel. Legg til en større bevissthet om et rimelig mangfold av målfortolkninger- og rangeringer. Andre kan ha andre begreper om hva ‘likhet’ bør bety enn deg, og vektlegge likhet mer eller mindre relativt til andre mål, uten at det du mener automatisk er ‘bedre’.

Det reiser selvsagt spørsmålet om hvorvidt noe allment sett er mer ‘rett’ enn noe annet i spørsmål om rett og galt, og i neste omgang, om en politikk er ‘bedre’ hvis den bidrar mer til det som er ‘rett’ enn en annen politikk. I slike spørsmål må vi nok ofte bare nøye oss med å være enige om å være uenige. Andre ganger kan vi muligens enes om at noen løsninger under enhver omstendighet er gale og dårlige, selv om vi ikke i ett og alt kan enes om hva som er rett og godt. Så kan det være tilfeller der vi kan enes om at visse moralske krav bør gjelde universelt, for eksempel knyttet il grunnleggende friheter og rettigheter.

Nytt fra feltet

Ny serie: «Nytt fra feltet»:

Forskningsfronten er så mangfoldig at det for den gjengse sosiolog er vanskelig å holde tritt. Sosiologisk teori og forskning utvikles, skrives og publiseres å løpende bånd, i både brede og smale kanaler. Hva skjer egentlig i sosiologiens grener? I denne serien ber vi forskere trekke frem et nyere viktig, interessant eller nyskapende bidrag på et av deres fagfelt.

Andre bidrag i serien finner du her.

Det siste vil noen av og til bestride. Det er i så fall noe av poenget: Spørsmål om hva som er rett og rettferdig er noe vi kan diskutere, En slik antagelse bygger ikke på noen sterke ‘rasjonalistiske’ eller ‘elitistiske’ premisser. Også ‘folk flest’ krangler om moral og prøver å overbevise hverandre i spørsmål om rett og galt. I forlengelsen av dette ganske selvsagte, at det finnes bør-spørsmål her i verden og at vi diskuterer dem, har det utviklet seg tradisjoner innenfor filosofi, juss og samfunnsvitenskap for såkalt normativ teori. Slike tradisjoner finnes også innenfor sosiologi, og jeg er enig med Adam Swift, Andrew Abbott og andre som mener at slike tradisjoner bør styrkes og bli viktigere enn de er innenfor faget nå.

Til sist: Siden dette er Sosiologen.no vil jeg gjerne understreke at jeg har stor sans for disiplinorientert forskning når det er det som trengs. Men akkurat når det gjelder spørsmålet om hva en god politikk er, har jeg tro på en mer sammensatt prosjektgruppe. Filosofer er langt på vei helt uvitende om sosiologisk forskning med høy relevans for politikkutforming- og implementering, for eksempel ut fra institusjonell teori. Her håper jeg prosjektet vårt kan bidra i hvert fall marginalt originalt. Sosiologer på sin side skriver ofte og mye om politikk, men med varierende kjennskap til relevante forskningsfronter i andre fag.