Norsk sosiologisk tidsskrift er lansert

Første nummer gjør opp status for forskning på innvandrernes etterkommere i Norge.

Jon Horgen Friberg og Arnfinn H. Midtbøen er temaredaktører for første utgave av nye Norsk sosiologisk tidsskrift som ble lansert på Sosiologisk Vinterseminar 3. februar. Det skal utgis seks nummer i året, hvorav tre er temanummer. Tema for første nummer er innvandrernes etterkommere i Norge. Tidsskriftet vil ligge åpent tilgjengelig på idunn.no.

Kan dere fortelle litt om den første utgaven av Norsk sosiologisk tidsskrift?

– Den første utgaven er et forsøk på å sette en tydelig agenda for forskning som har foregått over flere år innenfor flere disipliner. Vi ønsker å gjøre opp status på forskning på etterkommere av innvandrere i Norge. Samtidig ønsker vi å bøte på en mangel i denne forskningen, nemlig å bringe den internasjonale teoretiske faglitteraturen sterkere inn i diskusjonen, og da særlig den som tar utgangspunkt i den amerikanske erfaringen. Det har vært for mye diskusjon om empiriske mønstre og for lite teoretisering rundt de prosessene vi ser.

Vi leder begge store forskningsprosjekter om etterkommere av innvandrere, så det var en god anledning til å skrive en introduksjon til feltet hvor vi trekker opp det teoretiske rammeverket og posisjonerer det norske caset i den internasjonale debatten. Vi ville invitere alle som forsker på etterkommere av innvandrere til å bidra og endte opp med å publisere fire sterke artikler.

norsk_sosiologisk_tidsskrift_2017_01_2x

«En sterk tendens de siste årene er at norske forskere publiserer internasjonalt og på engelsk. Det er viktig for norsk sosiologi at forskerne deltar i fagdebatt internasjonalt, men det norske fokuset forsvinner når man skal henvende seg til en bredere internasjonal faglitteratur.

Dersom norsk sosiologi skal være en viktig bidragsyter til diskusjoner om det norske samfunnet behøves et tidsskrift på norsk som er åpent tilgjengelig. Å ha en norsk sosiologisk fagdebatt forutsetter at man skriver og responderer på hva andre sosiologer skriver om forhold som er viktige for det norske samfunnet. Etableringen av Norsk sosiologisk tidsskrift skal opprettholde og styrke en slik faglig norsk offentlighet» (utdrag fra redaksjonens introduksjon til tidsskriftet).

Tidsskriftet ligger åpent tilgjengelig på idunn.no

Smakebiter på klassisk norsk sosiologi

– Temanumrene gir anledning til å produsere artikler man ellers kanskje ikke ville skrevet eller som ville forsvunnet ut i andre kanaler. Det gir temaredaktørene mulighet til å trekke hardt i alle trådene i sine nettverk og skape noe nytt som ellers ikke ville eksistert. Vi syns vi har lykkes godt med å gi smakebiter på hvordan klassisk norsk sosiologi kan bidra med analyser på dette feltet. Artiklene går til kjernen av diskusjonen og forskningen på etterkommere av innvandrere. Vi har inkludert bidrag om klassiske sosiologiske temaer: Velferdsforskning, kjønn og familie, klasse og identitet, bosted og segregering. Dette er generelle temaer, men som anvendes på dette spesifikke feltet.

Temautgaven illustrerer på mange måter det overordna bildet av hvordan innvandring har gått fra noe marginalt for spesielt interesserte til å bli en del av samfunnsforskningens mainstream. I norsk sosiologi i dag kommer man ikke unna spørsmålet om etniske minoriteter og innvandring, nesten uansett hvilke tema man studerer.

Komplisert bilde

Hvor går veien videre for norsk forskning på innvandring?

– Feltet på migrasjons- og integrasjonsforskning er både mainstream og fragmentert på en gang. Før var dette et avgrenset felt med sine egne forskningsspørsmål, men nå må all samfunnsforskning i Norge forholde seg til dette. Man kan tenke seg at konsekvensen blir at det ikke lenger er en kjerne i denne «bindestreks-sosiologien».

Samtidig mener vel vi at det er noen grunnleggende innsikter fra migrasjonsforskningen som det er viktig at ikke går tapt nå som «alle» skal forholde seg til migrasjon. Det som er sikkert er at forskning på etterkommere av innvandrere blir et kjempetema også framover. Det er et viktig forskningsområde fordi veien blir til mens vi går.

Et eksempel er Jons prosjekt som følger en kohort ungdommer over tid, gjennom surveyforskning og registerdata. Dette gir oss mulighet til å følge sosiale tilpasningsprosesser over tid. Studiet av etterkommere av innvandrere er viktig fordi det er denne gruppa som symboliserer broen mellom innvandrerne og framtidens norske samfunn, hvor mange nordmenn vil ha sine røtter i andre deler av verden. Hvordan det går med dem er helt sentralt for hvordan innvandringen former helt sentrale norske samfunnsinstitusjoner.

(...) ideen om forskning som et korrektiv til den offentlige debatten om innvandring er en tvangstrøye og må gis slipp på. Forskningen må sette sin egen dagsorden og utvikle sine egne spørsmål, uavhengig av skiftende politiske vinder

Forskningen som et korrektiv

Hva tenker dere om den offentlige debatten om innvandring?

– Mange ønsker å gjøre forskningen til en aktør i den offentlige debatten. Det er for eksempel problematisk dersom forskningen ukritisk overtar et statlig styringsperspektiv på innvandring og integrering.

Samtidig kan det motsatte også være hemmende. Jeg tror ideen om forskning som et korrektiv til den offentlige debatten om innvandring er en tvangstrøye og må gis slipp på. Forskningen må sette sin egen dagsorden og utvikle sine egne spørsmål, uavhengig av skiftende politiske vinder. Men når man arbeider på dette feltet så holder man alltid på med noe som diskuteres i samfunnsdebatten. Det er derfor viktig å komme fram i offentligheten med funn, men på forskningens premisser.

Forskernes plikt

– Samtidig er det ganske hardt å stå i den offentlige debatten som forsker på disse temaene. Det er bekymringsfullt dersom den offentlige debatten ender opp med å mangle forskningsbaserte synspunkter fordi det er for krevende for forskere å utsette seg for omkostningene. Spesielt gjør digitaliseringen av den offentlige debatten at noen kanskje kvier seg for å delta. Vi skal selvsagt også publisere i fagtidsskriftene, men forskere har også en plikt til å bidra i det offentlige ordskiftet.