Mette Jansen Wannerstedt – seniorrådgiver hos Sivilombudet

Mette Jansen Wannerstedt jobber med forebygging av tortur. For henne er sosiologiutdannelsen først og fremst et arbeidsverktøy.

Hvorfor valgte du sosiologi?

Etter å ha tatt grunnfag i sosialantropologi, som det het før i tiden, fant jeg ut at jeg ønsket å studere noe som favnet bredere. Jeg interesserte meg for både psykolog, statsvitenskap og kriminologi, og opplevde vel at sosiologi var den retningen som hadde elementer av alle disse fagretningene i seg.

Hva jobber du med i dag?

Jeg jobber med forebygging av tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling av folk som er fratatt friheten. Jeg jobber hos Sivilombudets forebyggingsenhet som har i oppgave å ivareta Norges forpliktelser etter tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT).  Rent praktisk innebærer en stor del av jobben min å besøke steder i Norge der folk er eller kan være fratatt friheten.

Det siste besøket vi gjennomførte var til Oslo Politidistrikt og Oslo sentralarrest for å se på forholdene for mindreårige. Ellers besøker vi fengsler, politiarrester, utlendingsinternat, psykisk helseverninstitusjoner og barnevernsinstitusjoner, sykehjem og boliger for personer med utviklingshemming. Det å være fratatt frihet handler ikke bare om å sitte i fengsel, men også om å være plassert et sted mot sin vilje, eller å bli begrenset i så stor grad at det faktisk utgjør en frihetsberøvelse.

Mette

Mette Jansen Wannerstedt er utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo. Nå jobber hun som seniorrådgiver hos Sivilombudets forebyggingsenhet.

Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?

Under pandemien har jeg jo i likhet med mange andre sittet mest på hjemmekontor. Det varierer veldig hvordan en arbeidsdag ser ut. Ofte er det avhengig av hvor vi er i prosessen med et besøk. Et besøk går i ulike faser: planlegging, gjennomføring, analyse/rapportskriving og oppfølging. I tillegg til besøk kommer det en rekke andre arbeidsoppgaver, mye er utadrettet som foredrag, undervisning, dialog og samarbeid nasjonalt og internasjonalt med mer. Vi jobber også hele tiden med kunnskapsbygging og metodeutvikling. En ganske spennende og variert arbeidshverdag, vil jeg si.

Hva er sosiologi for deg?

For meg er sosiologiutdannelsen et arbeidsverktøy. Både når det gjelder måter å se og forstå verden og samfunnet på, men også det mer generelle jeg har fått igjen for en høyere samfunnsvitenskapelig utdannelse – metode og analyse. Hvordan få tak i og «lese» informasjon, få mer og dypere kunnskap om noe og hvordan formidle dette på en god måte.

Var det noen spesielle felt innenfor sosiologien som vekket din interesse?

Jeg var interessert i mye, og Webers: Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd har alltid plass i bokhylla. Men det var marginalisering som var mitt hovedinteressefelt. Å kombinere det med institusjonell etnografi i masteroppgaven min, var veldig spennende.

Hvordan bruker du sosiologien i arbeidet ditt?

Det er nok litt som beskrevet over – at jeg bruker sosiologi som et arbeidsverktøy – både det teoretiske og det metodiske. Mye av arbeidet mitt består av datainnsamling, analyse og formidling – og sosiologen er en stor del av måten jeg gjør dette på.