Et fag for å forstå sin egen plass

Hva skjer egentlig i videregående-faget sosiologi og sosialantropologi? Lektor Marit Frydenlund forteller i dette intervjuet om engasjerte elever, men også om et fag som trenger å markere seg tydeligere for å bedre rekrutteringen.

Foto av Marit Frydenlund foran tavle med skriften sosiologi inni et hjerte

Lektor Marit Frydelund gir et innblikk i hva som skjer i videregående faget sosiologi og sosialantropologi (foto: Magnus Heie).

– Vi taper en del elever til psykologi, mye fordi det er et såpass kjent fag som har høy status, og ganske synlig i mediebildet. De fleste elevene vet hva psykologi handler om, men vi er ikke så godt vant med sosiologien, forteller hun.

I utgangspunktet studerte hun sosialantropologi, men Marit Frydenlund skjønte tidlig at hun ville bli lærer. Lektorutdanningen med sosiologi og antropologi ble derfor et naturlig valg, i tillegg til norsk. Nå underviser Marit Frydenlund på fjerde året ved Blindern videregående skole og forteller i dette intervjuet om et fag som oppfattes av elevene som relevant, men som utfordres av de andre samfunnsfagene.

Et øyeåpnende fag

Hva er det som er så spesielt med sosiologifaget?

– For meg har faget gitt meg helt nye briller til å se verden på, fremhever lektoren.  Hun forteller at å undervise i sosiologi handler både om å lære bort begreper og konsepter, men samtidig har det en praktisk side:

– Faget gir kunnskap som er viktig i andre fag og andre deler av samfunnet.  Helt sentralt står det å gi elevene et teorigrunnlag, som gir en mer grunnleggende forståelse for forskning, forteller lektoren.

En stor fordel med sosiologifaget er at det er så lett å få øye på i hverdagen. Jeg ser det rundt meg hele tiden, og det er så mange samfunnsområder der sosiologien er nyttig, forteller lektoren. På mange måter er sosiologi et dannelsesfag, fremhever hun:

– Jeg tenker at vi skal bidra til ansvarlige samfunnsborgere

Marit poengterer at det nettopp er et helt sentralt formål med faget at det skal gi elevene bedre forutsetninger for å delta i samtaler om samfunnet.

Ja, det er du og Giddens? Han snakket vel også om at sosiologien skal skape «kyndige samfunnsborgere»?

– Ja, helt klart. Jeg tenker at det aspektet er vel så viktig som at alle må gå videre med å studere faget på universitet eller høgskole, poengterer Marit

MH: Det snakkes likevel en del om sviktende rekruttering til faget, og det er noe vi ser på søknadstallene ved universitetene og høgskolene. En litt utflytende fagidentitet får en del av skylda. Faget heter jo også «sosiologi og antropologi». Hva tenker du er viktig for å styrke rekruttering til sosiologien?

– Først og fremst er det ikke så stort skille mellom sosiologi og antropologi i videregåendefaget, det er hovedsakelig et metodisk skille der med feltarbeid. Når det gjelder å få flere til å studere sosiologi, tror jeg på at det å stimulere elevene til å ta det videregående faget er et godt sted å starte, både med å gi dem en solid faglig forståelse, og lære dem til å skrive og lese samfunnsfag, poengterer hun.

MH: Når elevene leser aviser og ser debatter er det gjerne en psykolog som uttaler seg, men kanskje sosiologer ikke er like flinke til å bruke tittelen sin?

– En litt uklar fagprofil henger vel også sammen med at det som er individuelt fremheves kanskje som litt viktigere enn det som er samfunnsmessig, noe som er litt synd. Mange av samfunnsutfordringene vi står overfor i tida som kommer er jo strukturelle, så behovet for sosiologi er derfor veldig stort, poengterer lektoren.

– Flere av elevene forteller meg at de ikke visste hva faget handlet om før de begynte, men så finner de ut underveis at det er kjempeinteressant

Muligheten for å forstå det store bildet og strukturene som legger føringer for våre liv er kanskje ikke den beste «salgstalen» for 16-åringer, men ofte blir de positivt overrasket etter å ha begynt med faget, forteller Marit.

– Flere av dem forteller meg at de ikke visste hva faget handlet om før de begynte, men så finner de ut underveis at det er kjempeinteressant. Så innholdet er bra, men vi må nok gjøre en jobb med å fremstille sosiologifaget på en tydeligere måte, poengterer lektoren.

Forskningsbasert undervisning

Det at elevene skal kunne lese og forstå forskning er en viktig målsetning for lektoren. Sammen med elevene sine har hun deltatt i Holbergprisen i skolen, der formålet er å gjennomføre et forskningsarbeid med hjelp fra etablerte forskere. Marit selv ble tildelt pris i forbindelse med prosjektet. Også ambisjonene for elevprosjektene er store:

– I et lignende prosjekt hadde jeg for eksempel to studenter som skrev om fremmedgjøring i tømrerfaget ved hjelp av Marx, som jo like gjerne kunne vært en bachelor- eller masteroppgave ved universitetet, forteller hun.

MH: Er det sånn at elevene oppfatter faget som abstrakt?

– Hvis vi ikke finner gode eksempler er det en fare for at faget ganske vagt, ja. Eksemplene må være praktiske og nyttige. For eksempel fungerer det veldig fint å bruke eksempler fra russetiden og hvordan den markeres på ulike skoler for å forstå ulike former for sosialisering og ritualer, fordi det angår elevene direkte, forklarer Marit.

MH: Hva synes elevene er utfordrende med faget?

– Faget har forandret seg en del. Nå er det ganske mye teori og begreper, og i læreplanene legges det opp til at elevene skal kunne bruke et stort begrepsapparat. Elevene selv sier det er vanskelig å holde styr på alle begrepene. Fra lærersiden ser jeg at det de syns er utfordrende er å bruke begrepene aktivt i diskusjonene våre, forteller Marit.

Sosiologi er et fag som er godt egnet for at elevene skal forstå sin egen plass i samfunnet

Forstå sin egen plass

MH: Hva er det som engasjerer elevene dine?

– Jeg tror de syns faget er aktuelt og spennende ved at de kan se den direkte relevansen i samfunnet rundt seg. Ofte er det de mer dramatiske temaene som fenger, kriminalitet og rus, blant annet. Men også de temaene som angår dem selv og deres hverdag, som for eksempel Willy Pedersens og kollegaers studier av russetiden og ulikhetsstudiene i Oslo.

– I tillegg tror jeg at siden sosiologi er et fag som er godt egnet for at elevene skal forstå sin egen plass i samfunnet på en bedre måte, og det synes de er viktig og meningsfullt, understreker lektoren.

MH: Apropos det å forstå sin egen virkelighet. Det høres ut som du har veldig ressurssterke elever? Oslo er jo som vi har vært inne på en veldig delt by?

– Ja, elevmassen ved Blindern videregående gjenspeiler nok ikke byen som helhet. Mange av dem kommer fra område og har foreldre med høyere utdanning. Men generelt er det mer økonomisk kapital i omløp her, mer enn den kulturelle.

–  Samtidig er det nesten ingen som har arbeiderklassebakgrunn og få minoritetselever. Dette bruker vi også i undervisningen, hvordan påvirker det elevene at de hovedsakelig sosialiserer med folk som ligner en selv? Jeg tror elevene mine fikk seg en a-ha opplevelse når de fant igjen Blindern videregående skole i klasseskjemaet i boka «Oslo- ulikhetenes by», og når de innser hvor viktig skolen er som sosialiseringsarena, forklarer Marit.

Diskusjonsfag

Lektoren forteller om et videregående fag det er lett å bruke eksempler fra omverdenen på. På den måten blir aktualiteten av faget tydelig for elevene:

­– Nylig har vi jobbet med avvik og kriminalitet og teorier knytta til det, og da har det passet fint å bruke NRK-serien «18», der hovedpersonen blir kriminell. Teoriene bruker vi til å diskutere ulike grunner til at det ble sånn, forteller Marit. Men det kan like gjerne være omvendt, at vi begynner med eksemplene og tar teorien etterpå, forklarer lektoren.

Marit forteller at skoletimene preges av mye diskusjon og samtaler. Skriving brukes aktivt for å sette faget i sammenheng. I tillegg leser de forskningsartikler sammen.

– Mye av tiden min går med på å følge med i nyhetsbildet, se på dokumentarer og prøve å finne noe som kan knyttes til faget. Og det er en stor glede for meg, jeg finner hele tiden aktuelle eksempler til faget. Problemet er heller at det er for mange eksempler fra nyhetsbildet vi kan trekke inn, poengterer hun.

Og med det takker jeg for innblikket i noen aspekter ved videregående faget sosiologi. Både mulighetene og utfordringene for faget synes å være tydelige, og ikke minst at et viktig fundament for både forståelse av samfunnet vi lever i og videre studier begynner i videregående skole.

Red. anm: Faget som er temaet for intervjuet het tidligere «Politikk, individ og samfunn – programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering (POS1-01)», men er nå under fornying