Barn av vår tid

Mange førstegangsforeldre tar avgjørelsen om å få barn uten å ha tilstrekkelig informasjon om velferdsrettighetene sine. Det fant Eirin Pedersen i sin doktoravhandling.

TEKST: Thomas U. Torp.

– Hva er bakgrunnen for valget ditt av tema for phd-avhandlingen?

– Jeg var medarbeider på et tverrfaglig samarbeidsprosjekt, som het «The social meaning of children». Mitt underprosjekt handlet om grunnlaget for unge voksnes økonomiske overveielser om å få barn. Jeg tok utgangspunkt i de økonomiske institusjonene familiepolitiske velferdsordninger og arbeidsmarkedet. Dette er sosiologisk interessant fordi fruktbarhet i sosiologien gjerne har blitt forsket på gjennom kvantitative metoder. Vårt prosjekt innebar å i fellesskap utføre 90 intervjuer med unge voksne, og dermed kunne utforske ulike rasjonaler blant menn og kvinner, og folk med ulik klasseposisjon.

Eirin Pedersen

5. desember 2014 disputerte Eirin Pedersen med avhandlingen Med staten i ryggen – institusjonelle rammebetingelser og unge voksnes overveielser om å få barn.

Gjennom intervjuer med 90 kvinner og menn mellom 25 og 35 år, både med og uten barn, har Pedersen analysert betydningen av statlige velferdsordninger for valget om å få barn eller ikke.

– Hva slags metodisk fremgangsmåte har du brukt i din forskning? Hva slags problemer støtte du eventuelt på i denne sammenhengen?

– Vi har gjort en stor kvalitativ studie, der vi har gjort semi-strukturerte dybdeintervjuer med 90 personer, 46 kvinner og 44 menn fra arbeiderklasse og øvre middelklasse, der vi har tatt utgangspunkt i utdannelse og arbeid for å bestemme klasseposisjon. Det å skape et så stort datamateriale er meget ressurskrevende, i form av penger, tid og koordinering. Vi var fem intervjuere som jobbet fra januar til juni med å rekruttere informanter og å utføre og transkribere intervjuene. Samtidig gir det en unik mulighet til å gjøre en kvalitativ studie der man kan få bekreftet mønstre hos flere aktører, og muligheten til å sammenligne på tvers av klasse og kjønn.

– Du har hatt et visst klasseperspektiv i avhandlingen din, og sett på forskjeller mellom middelklasse og arbeiderklasse, men finner at velferdsordningene er omtrent like viktig for begge grupper. Er det likevel noen forskjeller i bruken du kan peke på?

– I tidligere forskning har det vært antatt at velferdsordninger har vært spesielt tilpasset middelklassen. Vi finner at velferdsordninger er sett som like viktige i arbeiderklassen, spesielt med tanke på foreldrepermisjon. Mange unge voksne i arbeiderklassen sier at å være hjemme med barnet den første tiden er noe de ikke ville hatt råd til uten foreldrepermisjon.

I tidligere forskning har det vært antatt at velferdsordninger har vært spesielt tilpasset middelklassen. Vi finner at velferdsordninger er sett som like viktige i arbeiderklassen, spesielt med tanke på foreldrepermisjon

– Du skriver også om at unge voksne før de får barn har lite kunnskap om velferdsordningene knyttet til det å få barn, og at beslutningen om å få barn baserer seg på en tillit til at velferdsstaten stiller opp. Kan du utdype dette?

– Vi ser at mange førstegangsforeldre blir gravide uten å kjenne til ordningene på et særlig detaljert nivå. De ser på folk rundt seg som får barn, og at «det ordnet seg jo for dem». De har også fått med seg at det skal være full barnehagedekning. Når de så er gravide, setter de seg inn i reglement for foreldrepermisjon og barnehagedekningen i nabolaget. Mange får da en stor overraskelse i at det f.eks. ikke er 100 prosent dekning i et år, men 80 prosent, noe som gjør det vanskelig å få betalt huslånet. Det betyr at beslutningen om å få barn fattes uten tilstrekkelig informasjon, samtidig som det jo «ordner seg» for de fleste. Dette betyr at unge voksnes tillit til at institusjonene vil gi tilstrekkelig økonomisk og praktisk hjelp, er økonomisk rasjonell, på tross av manglende informasjon.

– Du har snakket både med personer med og uten barn. For å opprettholde høy fruktbarhet i et land kreves det omtrent to barn per kvinne. Hvordan tenker foreldre som allerede har fått et barn om velferdsordningene?

– De bekrefter tillitsteorien, nemlig at de etter å ha fått ett barn har ny og bedre kunnskap om ordningene, som de benytter seg av i andre runde.