Norsk sosiologforening

Pål Halvorsen er ny leder av Sosiologforeningen

En levende sosiologisk offentlighet og et godt organisert foreningsliv er det foreningens nye leder vil jobbe for.

På Vinterseminaret 2024 tok Pål Halvorsen over fakkelen etter Kenneth Dahlgren. Pål satt tidligere i Arbeidsutvalget til Sosiologforeningen, og da vi stilte han spørsmål om motivasjonen bak comebacket var han klar på hva foreningen er og skal være: 

– Sosiologforeningen tilbyr en arena for faglig høyttenkning og debatt. Her kan vi komme sammen og stille spørsmål, dele vår nysgjerrighet og forundring over samfunnet og dets bestanddeler, teste ut beskrivelser og forklaringer og kvesse vår sensitivitet for hva som preger vår tid – ja, og ytre uenighet. Jeg vil prøve å få til at det blir mest mulig av alt dette. 

Det foreningen arbeider for å opprettholde er arenaer som er vitamininnsprøytninger for dem som deltar.

Halvorsen vil også nå bredt ut med Sosiologforeningen som en arena for læring og diskusjon: 

– Og for det andre: det er en arena hvor forskere, lærere og praktikere av ulike typer kommer sammen og kan lære av hverandre på en annen måte enn et forskningsopplegg, arbeidsliv og prosjekter åpner opp for.  Motivasjonen er altså å bidra til faglig utfoldelse!

Den avgåtte lederen Dahlgrens anmodning til å løfte frem mangfoldet av sosiogisk kompetanse er altså ikke tapt i Halvorsens syn på Sosiologforeningens rolle. 

Pål Halvorsen har forsket på eliteskoler, litteraturkritikk og forfattere under andre verdenskrig. Han er særlig interessert i forestillinger og fortellinger om det egalitære Norge, kollektive minner, og rangering og rangeringsvegring med et historisk og kultursosiologisk blikk. Han jobber som postdoc ved Fakultet for samfunnsvitenskap på Nord Universitet 

Leder kontaktes gjerne for innspill og spørsmål på:

E-post: pal.c.halvorsen@nord.no 

Sosiologiens status i det norske samfunn

Halvorsen ser lyst på sosiologi i Norge og sier at vi tiltrekker oss flere internasjonale forskere, og at det både viser at Norges velferdsstat og sosiologi er attraktiv. 

– Sosiologi er mulig å studere både ved flere institusjoner og på flere steder i Norge nå enn da jeg var student (som jo er nettopp! ehm.. ti år siden, men likevel) – og det må da være et godt tegn, og en slags invitasjon til at sosiologforeningen skal fungere som limet. I tillegg er det veldig mye bra som skrives og gjøres av norske sosiologer, men kanskje såpass adspredt at det ikke alltid fremstår slik. Selv tror jeg ikke det er noen svakhet egentlig, men det kan påvirke fagets synlighet. 

Til tross for denne faglige spredningen ser Halvorsen en kjerne i faget og har en tydelig oppfordring til sosiologer.

– Det er noen særlige emner som sosiologien har eierskap til, som ulikhet, ungdom, familier, arbeid, innvandring og rus. De har lange røtter i faget og offentligheten, men jeg tror bredden med fordel kan utfoldes. Jeg er av dem som ønsker meg flere sosiologer i offentligheten, vel vitende om at det er mange der allerede som gjør en god jobb. 

En levende sosiologisk offentlighet og et gøy foreningsliv

Da vi spurte om Sosiologforeningens utfordringer vektlegger Halvorsen først og fremst foreningens rolle i den sosiologiske offentligheten.

– Sosiologforeningas utfordringer å være relevante for våre medlemmer, og sørge for at flere blir medlem. Vi ønsker oss så mange som mulig, og en levende sosiologi-offentlighet. Det sies at de andre nordiske landene er misunnelige på Sosiologen.no, men vi kan ikke nøye oss med det. Å videreutvikle Sosiologen er en spennende utfordring med mange muligheter. Jeg vil gjøre foreningen til et sted hvor flere møter og diskuterer på tvers av sosiologimiljø i landet finner sted.

Mitt mål er kanskje tørt, men at foreningen skal være godt organisert. Med god drift og rutiner er det enklere for folk å ha det gøy.

Halvorsens visjon for foreningen og faget strekker seg enda lenger ut enn en levende offentlighet.

– Mitt mål er kanskje tørt, men at foreningen skal være godt organisert. Jeg har alltid satt lystprinsippet høyest i foreningsarbeid, og oppgavene som folk tar på seg synes jeg skal være fordi det er gøy eller medfører noe som er gøy. Vi gjør dette på fritida fordi vi liker det.

Til slutt avslutter han intervjuet med noen store målsetninger.

– Jeg håper at Norsk sosiologisk tidsskrift blir det mest anerkjente av disiplin-tidsskriftene på norsk og at vi evner å fremme og styrke norsk fagspråk. Kanskje kan foreningen påvirke søkertall til sosiologifaget på alle nivåer? I så fall må visjonen være at sosiologi blir det mest populære faget!

Sosiologforeningens nye leder ser for seg et godt organisert og trivelig foreningsliv som fører til en levende sosiologisk offentlighet, og med det ønsker Halvorsen å styrke norsk Sosiologi. 

Del på Twitter
Del på Facebook
Del på LinkedIn
Del på E-post
Print

Søk