Norsk sosiologforening

Hedersprisen 2021/2022 – Grete Brochman

Om hedersprisen

Norsk sosiologforenings hederspris skal gå til personer som på en fortjenestefull måte har preget norsk sosiologi eller til norske sosiologer som har markert seg internasjonalt.

Hederspriskomiteen er oppnevnt av arbeidsutvalget i Norsk sosiologforening, og består av Johan Fredrik Rye (professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU) og Mari Teigen (forsker 1 ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo og leder for CORE-Senter for likestillingsforskning).

Norsk sosiologforenings ‘Hedersprisen for 2022’ tildeles Grete Brochmann. Hun er blant de yngste av Hedersprisvinnerne, men har kanskje ventet lengst av
alle. Komiteen diskuterte verdige vinnere allerede høsten 2020 og kom frem til hennes navn, og hun ble kontaktet med beskjed om å holde tett frem til prisen
skulle deles ut utpå nyåret. Så ble Vinterseminaret 2021 avlyst, så ble Vårseminaret avlyst, sommer og høst kom og gikk, snøen la seg atter igjen, og så ble også Vinterseminaret 2022. Det er derfor med glede vi endelig kan dele ut den 31. Hedersprisen

Studier og yrkeskarriere

Grete Brochmanns (født 1957) akademiske karriere startet blant historikerne. Først med grunnfag i historie på Oppland Distriktshøskole som 20-åring, deretter et mellomfag i afrikansk historie på Universitetet i Oslo. Det førte henne videre til sosiologiske studier og et mellomfag i utviklingssosiologi. 1980 fortsatte hun på sosiologisk hovedfagstudium, og hun avla graden Cand.Sociol. med hovedoppgave ‘Labour Migration from Mosambique to South Africa’ i 1983 ved Universitetet i Oslo.


Under og rett etter studiene skaffet hun seg arbeidserfaringer som på pekte framover mot hennes forskning på migrasjon og internasjonale forhold. Blant annet var hun Internasjonal sekretær i Norsk studentunion (1979-1980), NTB-journalist (1980-1983), blant annet i utenriksavdelingen, og hun hadde ansettelser i Miljødepartementets internasjonale avdeling (1984) og NORAD (1984-1985).
Fra 1985 til 1990 skrev hun doktoravhandlingen ‘Female Migration from Sri Lanka to the Middle East’ med PRIO.


Neste etappe gikk til Institutt for samfunnsforskning (ISF). Først som forsker mellom 1990 og 1995, dernest som forskningsleder frem til 2006, før hun avsluttet med en toerstilling ved ISF frem til 2008. Samtidig knyttet hun seg til Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) på Universitetet i Oslo gjennom en toerstilling fra 1997. I 2008 ble hun så ansatt som professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitet i Oslo.


Som en speiling av Grete Brochmanns forskning migrasjon, har hun selv gjerne trukket utenlands, blant annet som gjesteforsker ved Université Catholique de Louvain (1991-1992), University California, Berkeley (1999-2000) og Boston College (2007-2008). Hun har også vært Willy Brandt professor ved Universitetet i Malmø (2002). CV’en hennes er også full av internasjonale gjesteforelesninger og konsulentoppdrag for internasjonale organisasjoner.

Sær og eksotisk

Grete Brochmann har vært en sosiologisk nybrottskvinne. På 1980-tallet var migrasjon et marginalt felt for norske sosiologer, i et samfunn som fortsatt hadde et fåtall internasjonale migranter og, frem til Fremskrittspartiets vekst mot slutten av tiåret, et lavt politisk konfliktnivå knyttet til innvandring. Selv reflekterte Brochmann over fagfeltets korte tradisjon i et intervju med Nationen.


«Jeg skrev min doktorgrad på slutten av 1980-tallet og hadde da jobbet med internasjonal migrasjon siden begynnelsen av 80-tallet. På den tiden syntes mine kolleger at det jeg holdt på med var eksotisk og sært. I dag er dette et av de mest brennbare spørsmål i tiden.»


Hennes egne bidrag til etableringen av migrasjon som et sentralt sosiologisk forskningsfelt er mange og varierte. CV’en teller 11 bøker, og hun har bidratt til å redigere ytterligere fire. 20 fagfellevurderte artikler og 48 bokkapitler vitner også om en omfattende vitenskapelige produksjon. Her er det mange faglige bidrag som har preget utviklingen av migrasjonsforskningen, men det er kanskje spesielt hennes artikler som analyser møtet mellom den norske (nordiske) velferdsstaten og utenlandsk migrasjon som går gjennom forfatterskapet som en rød tråd. Hva er konsekvensene for det norske samfunnet, såvel økonomisk som sosialt og kulturelt? Hvordan kan man regulere innvandring? Hvordan bidra til at nye innbyggere blir integrert i den norske velferdsstaten.

En annen merkestein er hennes arbeide for å sammenfatte den moderne norske migrasjonshistorien. Det resulterte også i Brageprisen 2003 til Brochmann og hennes medforfattere av referanseverket Norsk innvandringshistorie I-III.


I 2017 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Roskilde for sine bidrag til migrasjonsforskningen.

Ut av akademia

Samtidig har Grete Brochmann gjennom hele sin sosiologiske karriere vært en bidragsyter utenfor de mer snevre akademiske tellekant-sirklene. Ikke minst har hun vært sosiolog i skjæringspunktet – ofte et minefelt – mellom akademia og politikk på migrasjonsfeltet. Mest kjent er hun for de to ‘Brochmann-utvalgene’. Den første Velferd og migrasjon – den norske modellens framtid ble publisert i 2011, oppfølgeren Integrasjon og tillit — Langsiktige konsekvenser av høy innvandring, Begge utvalgene gav klart råd til politikerne om å hegne om den såkalte ‘arbeidslinja’. Flyktninger, asylsøkere og alle andre innvandrere må ut av velferdssystemene og inn i arbeidslivet, og storsamfunnet må stille klare forventninger til innvandrenes bidrag.


Samtidig er Brochmann ingen klassisk ‘professor-politiker’ som sømløst deltar på begge arenaer, i det ene øyeblikket som ‘professor’, i det neste like gjerne som politiker. Professor Brochmanns bidrag er å spille inn gjennomarbeidede faglige resonnementer i den politiske diskursen, men på måter som viser hvordan sosiologiske analyser er uløselig vevet inn i politiske prosesser og vedtak. Hvordan sosiologer velger å forstå og forklare samfunnet har implikasjoner. Våre analyser skaper diskusjoner, politiske reformer og noen ganger også et inderlig og ektefølt engasjement, langt utenfor disiplinens grenser.


Marthe Michelet fikk ‘lyst til å knuse ting’ etter å ha lest Brochmann I-utvalgets analyser. Den gamle venstresosialiseten ble skyteskive for nye generasjoner av radikalere.


Brochmann får derfor også prisen for å være en ‘kontroversiell’ sosiologi – fordi hun viser at sosiologi er mer enn tørre tall og tekster i auditorier og seminarrom og at vår sosiologiske viten kan skape ringer i vannet, i blant også storm, langt utenfor faget.

Nettverksbygger

Hennes mangfoldige virkning trer også frem gjennom de mange oppdragene og vervene som har tatt på seg gjennom karrieren, både hjemme i Norge og ute i verden. Også her preges CV’en av et spennende samspill mellom akademia og allmennhet. Illustrerende eksampler er vervene som styreleder i Fritt Ord-stiftelsen, som styremedlem i tenketanken Agenda og Flyktningehjelpen, og som Morgenbladet-spaltist i flere omganger.


Likevel fremstår Grete Brochmann først og fremst som sosiolog, også gjennom hennes bidrag til fagets utvikling. Et utall studenter har hatt henne som foreleser og veileder og hun har deltatt i en lang rekke forskningsprosjekter. Hun har også vært instituttleder ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo (2012-2014).


Vi gratulerer Grete på det varmeste i dag – og venter med glede på hennes videre bidrag til sosiologifaget.

Del på Twitter
Del på Facebook
Del på LinkedIn
Del på E-post
Print

Søk