Frykt og forakt

Høyreekstremisme anno 2017 drives av innvandringsfrykt og eliteforakt.

FOTO: Karoline Aakenes.

Temaet for den tredje utgaven av «Ut av akademia» var høyreekstremisme i Europa, og de fremmøtte på Kunstnernes hus fikk både høre om diskursen omkring høyreekstreme partiers reklameplakater i Østerrike og hvordan tradisjonelle Labour-velgere i England nå støtter den sosiale bevegelsen English Defence League.

Wodak snakket om høyereekstreme partiers reklameplakater, og hvordan frykt brukes for å mobilisere velgere. Vi har gått fra Georg Simmels oppfatning av fremmedhet, der den fremmede er fjern og nær samtidig, via Zygmunt Baumans ”den postmoderne fremmede”, hvor fremmedhet blir forstått som noe privat og litt vagt. Wodak poengterte at vi nå opplever at det offentlige ordskiftet er preget av en kombinasjon av disse, hvor det er vanskelig å fastslå hvor «fremmedheten» kommer fra. Når skal opplevelsen av å føle tilhørighet slå til? Selv ikke statsborgerskap virker til å være nok, hevdet Wodak.

Les mer om Ruth Wodaks arbeider i Jan Grues «Røff guide».

Røff tone

Anja Sletteland kommenterte Wodaks innlegg og fokuserte på hvordan høyreekstremistiske bevegelser relaterer seg til andre typer politiske bevegelser. Sletteland stilte spørsmålet om et ensidig fokus på høyrepopulisme tåkelegger hvor tøff tonen kan bli i andre deler av det politiske landskapet. Videre er det vanskelig å vite hva som kan gjøres med de endringene vi ser, særlig siden kritikk gjør bevegelsene og partiene sterkere. Dette fordi den tolkes som et uttrykk for elitens makt.

TVERRFAGLIGHET: Lingvisten Ruth Wodak snakket om hvordan tverrfaglighet er viktig for å studere høyreekstremisme, og fremhevet hvordan fiendtlighet skapes og opprettholdes ved bruk av språket. Eksemplene hun brukte var reklameplakatene til høyreekstreme partier.

Protest mot elitene

Steve Halls tok utgangspunkt i sin siste bok «The Rise of the Right» i sitt innlegg om English Defence League (EDL). EDL er en sosial protestbevegelse som først og fremst motsetter seg elitene, innvandring fra muslimske land og arbeidsinnvandrere fra Polen. Innvandrere fra Karibien står derimot høyere i kurs hos EDL-tilhengerne fordi de blir sett på som flittige arbeidere. Hall fremhevet at kjernegruppen av støttespillerne var tradisjonelle Labour-velgere fra arbeiderklassen som nærer mistillit til elitene, fordi de føler at eliten har sviktet dem ved å ikke kunne tilby jobber.

Hall snakket videre om at EDL ikke et politisk parti, men en sosial bevegelse med forankring i folket. Bevegelsen er dermed ikke noe som media har skapt, men et reellt uttrykk for frykt i arbeiderklassen, en frykt som i følge Hall er vag og udefinerbar. Den britiske forskeren var likevel klar på hva som er årsaken til endringene som skaper denne frykten: Kapitalismen. Hall avsluttet derfor med å si at det er lettere å se for seg verden som går under enn å se for seg slutten på kapitalismen.

Fortidslengsel

Sveinung Sandberg kommenterte Halls bok og poengterte at hangen til å lengte tilbake til fortida ikke nødvendigvis bare kjennetegner høyresiden, men også andre grupper og politiske bevegelser. Sandberg stilte også spørsmålstegn ved det litt underlige faktum at de aller fattigste og marginaliserte gruppene ikke samler seg og gjør opprør. Noe som også vises i analysene i «The Rise of the Right».

ENSIDIG FOKUS: Anja Sletteland problematiserte et ensidig fokus på høyrepopulisme.

ELITEFORAKT: Steve Hall fremhevet at det ikke er muslimene, men politikerne og akademikerne som står lavest i rang hos EDL-støttespillerne.

HVEM GJØR OPPRØR? Sveinung Sandberg kommenterte Steve Halls bok "The Rise of the Right" og fremhevet at det ikke er de som er mest marginaliserte som gjør motstand.

Forskernes plikt

Arrangementet ble avsluttet med en paneldiskusjon ledet av postdoktor ved HioA Marte Mangset, som blant annet har forsket på ekspertmakt i Frankrike. Diskusjonen dreide seg blant annet om hvilket ansvar og muligheter akademikere har for å påvirke den verdenen vi lever i. Panelet var enige i at akademia kanskje ikke er stedet hvis man vil forandre verden, men at det likevel er viktig å produsere kvalitetsforskning og kunnskap som kan gi politikerne et godt beslutningsgrunnlag.

Ut av akademia

«Ut av akademia» er Sosiologforeningen avdeling Østlandet og Sosiologen.no sitt årlige debattarrangement, hvor formålet er å formidle sosiologisk relevant forskning til et bredere publikum. Den første utgaven tok form av en lanseringsfestival for nettsiden, og i 2016 var temaet arbeid i kunnskapsøkonomien.

Sosiologen.no takker Fritt Ord og Norsk Sosiologforening for støtten til arrangementet, og ønsker alle velkommen tilbake til neste år!

Del på Twitter
Del på Facebook
Del på LinkedIn
Del på E-post
Print

Søk