Panelet sitter klar til å evaluere evalueringen på MESH i Oslo, 31. oktober. Seminaret ble avholdt for å diskutere den ferske evalueringen av norsk samfunnsfag.
Norsk sosiologi ble nylig evaluert av Forskningsrådet og NOKUT. I tre ledd tar «evaluatorene» for seg kvalitet i henholdsvis undervisning og forskning, og i samspillet mellom disse. I den anledning inviterte Norsk sosiologforening til debatt på MESH i Oslo onsdag 31. oktober. Utgangspunktet for debatten var både evalueringens premisser og konklusjoner: å identifisere hvilke rammer norsk sosiologi er evaluert innenfor og, gitt disse rammene, hvordan faget blir forstått. Det sentrale spørsmålet var hva vi kan bruke evalueringen til? Hvordan kan vi framover posisjonere norsk sosiologi på best mulig måte?
Seminaret ble åpnet med en innledning av Marit Haldar, leder av Norsk sosiologforening. Hun understreket at foreningen ser evalueringen som en anledning til å skape debatt om sosiologiens rolle i og bidrag til samfunnet. Denne typen selvransakelse kan også være analytisk skjerpende.
Utdanning og forskning
Øystein Lund fra NOKUT, som sammen med Forskningsrådet har tatt initiativ til evalueringen, sa at det står godt til med sosiologien i Norge, selv om det er forskjeller mellom de sosiologiske institusjonene. Lund mente at slike evalueringer må raffineres og komme fagmiljøene til gode som verktøy til å styrke utdanningene.
Bjørn Tore Kjellemo fra Forskningsrådet, som er ansvarlig for forskningsdelen av evalueringen, sa det er god kvalitet på norsk samfunnsvitenskap, men at få institusjoner får toppkarakter i evalueringen. Han poengtert også viktigheten av at fagmiljøene selv følger opp og diskuterer hvordan de vil forholde seg til rådene fra SAMEVAL.
Det sentrale spørsmålet var hva vi kan bruke evalueringen til? Hvordan kan vi framover posisjonere norsk sosiologi på best mulig måte?
Kommentarer fra evaluatorene
Karin Bergmark, professor ved Universitetet i Stockholm, har ledet sosiologipanelet i utredningen. Det står bra til med norsk sosiologi, skal vi tro evaluatorene, men litt av glansen er borte. Norge har utover utdannings- og forskningsinstitutter, et rikt sosiologisk miljø, med fysiske møteplasser som Vinterseminaret og Sommerskolen ved UiO. Men den komparative forskningen er av overraskende lav kvalitet, ifølge Bergmark. Det er også et for sterkt fokus på å publisere i norske tidsskrifter, hevder Bergmark.
Hun poengterte videre at sosiologiens bidrag ofte blir uklart i de mange multidisiplinære-forskergruppene. Her ligger det en utfordring for faget, hevdet hun. Hun mente det er viktig å ha slike evalueringer, men ikke så mange at vi får et «audit society» (et «evalueringssamfunn»).
Professor ved Universitetet i Lund, Christoffer Edling, ledet utdanningsevalueringen i SAMEVAL. Han poengterte i likhet med Bergmark at det finnes en dragning mot det norske i norsk sosiologi. Men han pekte også på at sosiologimiljøet i Norge har en styrke og et fellesskap som svensk sosiologi mangler, kanskje nettopp fordi svensk sosiologi er mer internasjonal. Han, som Bergmark, sa seg misunnelig på Vinterseminaret i Norge.
Edling insisterte også på at sosiologiens etos er internasjonal, og at fagets styrke er metodekunnskap. Det må utdanningen ta på alvor, sa han.
Det står bra til med norsk sosiologi, skal vi tro evaluatorene, men litt av glansen er borte
En kritisk kommentar og paneldebatt
Bente Rasmussen ( professor ved NTNU) holdt et kritisk innlegg basert på sin nylig publisere artikkel i Norsk sosiologisk tidsskrift. Hun poengterte at det en evaluering legger vekt på, får konsekvenser i form av verdsetting. Evalueringer utgjør slik en form for styringsteknologi som gir beskjed om hva som er gyldig og hva som er viktig, og hva man bør gjøre. Tallfesting er enklest å måle og å sammenlikne. Derfor legges det mest vekt på dette.
Debattpanelet besto av Liv Johanne Syltevik fra Universitetet i Bergen, Katrine Fangen fra Universitetet i Oslo, Anne–Britt Flemmen fra Norges Arktiske Universitet, Kåre Hagen fra Oslo Met og Tanja Storsul fra Institutt for samfunnsforskning. Ordstyrer var nestleder i Norsk sosiologforening, Kristian Berg Harpviken (PRIO).
Før debatten fikk panelistene fem minutter til å innlede fritt om kveldens tema. Syltevik, som representerer det eneste «rene» sosiologiinstituttet i Norge, fremhevet at et utenfrablikk alltid er verdsatt. Katrine Fangen fremhevet også dette. Å drive teoriutvikling så hun som en særlig viktig anbefaling i evalueringen.
Flemmen fra UiT fremhevet de vanskelige arbeidsforholdene ved et lite fagmiljø. De er kun seks fagansatte og får få kompetente søkere til både studieplasser og phd-stillinger. Motstridende strategiske føringer fra universitetet gjør det dessuten vanskelig å planlegge for et lite fagmiljø. Sentral satsning på forskergrupper tvinger fram smale utlysninger, som gir enda færre søkere til stillingene som utlyses.
Les også intervju om evalueringen med Karin Bergmark og debattinnlegget til Liza Reisel om samme evaluering
Evalueringer som en form for statlig kontroll?
Kåre Hagen ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet, institusjonen i Norge som har flest sosiologer ansatt, problematiserte det at Forskningsrådet som statens forlengede arm evaluerer sosiologidisiplinen. En evaluering av fagdisipliner bør være uavhengig. Hagen argumenterte også for at slike evalueringer ikke bør få styre faglig prioritering, men fikk motbør av blant annet Katrine Fangen, som fremhevet at slike evalueringer kun er råd og ikke styring.
Tanja Storstul var den eneste i panelet som representerte et uavhengig forskningsinstitutt. Hun problematiserte SAMEVALs ensidige kvalitetsmål, der for eksempel relevans og «impact» ikke brukes systematisk.. Et annet problem er at rådene som gis i evalueringen ikke skiller mellom forutsetningene til de ulike institusjonene som evalueres.
Veien videre?
Debatten på MESH handlet ikke om tre evalueringsrapporter, men om vilkår og muligheter for norsk sosiologi i lys av disse.
Hva skal være arbeidsdelingen fremover i norsk sosiologi? Og hva bør rollen til Norsk sosiologforening være? Spørsmålene ble stilt av ordstyrer Harpviken. Panelet svarte med at temaet om utviklingen av disiplinen, både metodisk og teoretisk, bør diskuteres videre i regi av foreningen. Det er verdifullt med samarbeid og arbeidsdeling mellom institusjoner, uavhengig om de er knyttet til utdanning eller ikke. Sosiologforeningen kan legge til rette for samarbeid og arbeidsdeling.
Arbeidsdeling og samarbeid i et fag som aldri blir enig med seg selv er ikke lett. Men å omgjøre utenfrablikk til selvinnsikt, er sosiologer gode på. Debatten fortsetter. Neste anledning er allerede på Vintereseminaret 2019 på Golsfjellet.
Arrangementet ble strømmet. Klikk på «Watch again» for å se opptaket.
