Norsk sosiologforening

Disse vant priser under Vinterseminaret 2024

Her finner du vinnerne av prisene som ble delt ut under vinterseminaret.

Hedersprisen til Willy Pedersen

Sosiologforeningens hederspris for 2024 gikk i år til Willy Pedersen.

Willy Pedersen er i dag emeritus-professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Bak seg har han en lang historie som en tydelig sosiologisk stemme, innad i faget og akademia, og også i den offentlige debatten. Pedersen har som få andre lyktes med å bringe faget ut i samfunnet.

Willy Pedersen har levert sentrale bidrag til den internasjonale forskningsfronten i rus- og ungdomsforskningen, og han er en av våre fremste stemmer innenfor den sjangeren som Michael Burawoy kaller «offentlig sosiologi», som handler om å formidle forskningsresultater til et allment publikum og til beslutningstakere. Sosiologiforeningens nåværende leder, Kenneth Dahlgren, uttalte i sin tiltredelseserklæring, publisert i Sosiologen i mars 2022, at han ønsket seg en mer «ekstrovert sosiologi».  Willy Pedersen er et av de fremste eksemplene på dette, og en inspirasjon for sosiologer til å fortsette å bidra til samfunnsdebatten.

Les hele begrunnelsen her.

Formidlingsprisen til Kjersti Thorbjørnsrud

Årets vinner har demonstrert en unik evne til ikke bare å forske på formidling, men også til selv å være en formidabel formidler. Dette danner kjernen i hva vår pris søker å anerkjenne – evnen til å bygge bro mellom komplekse akademiske diskurser og det bredere samfunnet, gjennom en periode som egentlig strekker seg ut i tid.

De spørsmålene som årets prisvinner reiser, er av største viktighet for hele sosiologifeltet. Vedkommende utforsker avgjørende temaer som fri forskning, ytringsfrihet, rettssikkerhet og betrakter sosiologien som et offentlig anliggende. Forskningsinteressene spenner bredt – fra politisk kommunikasjon til migrasjon, journalistikk, juridisk etikk, og etikk. Disse temaene er fundamentale for vår forståelse av samfunnet og den rollen sosiologien spiller i å forme det. Vinneren tør å begi seg ut på betente spørsmål slik som gutters rettssikkerhet eller sårbare kilder i journalistikken – grundig, men effektivt og tilgjengelig formidlet.

Les hele begrunnelsen her.

Prisen for best norskspråklige artikkel til Catrine Holst og Mari Teigen

Norsk sosiologforenings pris for beste norskspråklige artikkel 2023 gikk til «Kjønnsmakt i likestillingslandet» av Catrine Holst og Mari Teigen. Denne er publisert i Norsk sosiologisk tidsskrifts temanummer om makt og demokrati, som ble redigert av Hedda Haakestad.

Dette er en godt strukturert og velskrevet artikkel om et viktig politisk og faglig tema. Leseren opplever seg invitert med på ferden. Analysene av likestillingens utvikling er opplysende, enten det gjelder deltakelse i politikken, arbeidslivet eller elite og klasser. Bakgrunnsteppet fra 2003 tegnes på en relevant måte, også med betraktninger rundt den gangs dissens og motforestillinger. Holsts og Teigens kritiske synspunkter, eksempelvis rundt Maktutredningens forståelse av arbeidslivets likestillingsutfordringer, knyttes på en klok måte til teoretiske argumenter og empiriske mønstre.

Avsluttende vurdering er tydelig, samtidig nyansert: «Kjønnsforskjellene er redusert både i politikk og arbeidsliv: Det er ikke kvantesprang som preger utviklingen, men små skritt i retning av utjevning.»

Komiteens vurdering er at artikkelen utgjør et solid bidrag til forståelsen av mekanismer bak likestillingsutviklingen i Norge. Gjennom en bredt anlagt analyse, med Maktutredningen 2003 som referansepunkt, frambringes ny innsikt og oversikt.

Les hele begrunnelsen her.

Prisen for best engelskspråklige artikkel til Ida Drange, Maria Pietilä, Liza Reisel og Charlotte Silander

Prisen for beste engelskspråklige artikkel i 2022 gikk til Ida Drange, Maria Pietilä, Liza Reisel og Charlotte Silander for artikkelen «Advancing women’s representation in top academic positions – what works?», publisert i Studies in Higher Education.

Universiteter i nordiske land har over de siste tretti årene implementert ulike tiltak for å adressere underrepresentasjonen av kvinner i topp-akademiske stillinger. I denne artikkelen har Drange, Pietilä, Reisel og Silander undersøkt hvilke likestillingstiltak som benyttes ved nordiske universiteter, og i hvilken grad tiltakene er effektive for å øke andelen kvinner i topp-akademiske stillinger.

Forfatterne ser at den økte bruken av strukturorienterte tiltak har medført et skifte i fokus mot forbedring av organisasjonene, i stedet for å forandre individene. Sammensetningen av tiltak har også en tendens til å endres mot mykere og mer kjønnsnøytrale tiltak. I stedet for å fokusere spesifikt på kvinner, foretrekker universitetene nå tiltak som gjelder hele organisasjonen.

Komiteens konklusjon er at Drange, Pietilä, Reisel og Silander med sine analyser gir ny og viktig innsikt i likestillingsarbeid ved nordiske universiteter. Identifiseringen og kategoriseringen av tiltak fremstår solid, og gir gode verktøy for å måle likestillingsarbeidet. Komiteen er også imponert over det komparative arbeidet hvor forhold i tre nordiske land ved en rekke institusjoner er analysert, og forskningssamarbeidet som ligger til grunn. Artikkelen framstår totalt sett som et velkomponert og gjennomarbeidet sosiologisk bidrag.

Les hele begrunnelsen her.

Praksisprisen til Norun Haugen

Vinneren av Sosiologiforeningens praksispris 2024 var i år Norun Haugen.

Årets vinner har lurt seg inn til mennesker som i sitt virke har manglet menneskelig samspill. Som har stått alene med dyr og samtidig hatt tungt ansvar for å skaffe mat til mennesker.

Haugen ble kjent i offentligheten ved å opprøre den da hennes bilder og filmer i 2019 ble vist på NRK i dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter». Dokumentaren rystet også næringen. Neppe på grunn av hva som kom fram, men på grunn av at det kom fram.

Vinneren «handlet i nødrett» da hun selv deltok i kastrering av gris på tvers av regelverket, konkluderte Høyesterett. For hun trakk fram sider ved samfunnet som måtte fram i lyset.

Bildene fra NRK gjør det lett å tenke hatefullt om bøndene. I boka «Til dyrene» viser vinneren at et sosiologisk blikk på hva som skjer på gården, – på livet til bøndene, –  på prosesser i samfunnet som både gjør at de tar odel og må jobbe for Gilde, – bidrar til forståelse mer enn forakt.

Haugen viser at oppgaven til menneskeheten er moralsk og prekær, men at den også er avhengig av god sosiologisk forståelse og praksis.

Les hele begrunnelsen her.

Del på Twitter
Del på Facebook
Del på LinkedIn
Del på E-post
Print

Søk