Diktat og tvang! Lærer- og pilotstreiken og den norske modellen

Likhetstrekk ved streikene til lærerne og pilotene er ansattes skuffelse og frustrasjon over forverrede arbeidsvilkår. Utviklingen har skjedd over tid, og den har resultert i voksende mistillit, skriver Ulla Forseth.


Dette er en tekst i serien «Sosiologisk symposium», hvor Sosiologen.no utfordrer sosiologer til å løfte frem ulike perspektiver på dagsaktuelle temaer. Målet er at hvert tema belyses av flere personer, utifra ulike vinkler. Ta kontakt på redaktor@sosiologen.no om du ønsker å bidra.


 

Streikene til SAS-pilotene og lærerne skapte sterke reaksjoner og fikk mye oppmerksomhet i media. Streik er et lovlig virkemiddel rettet mot arbeidsgiver når partene ikke kommer til enighet, men disse streikene rammet også tredjeparter: passasjerer, elever og deres foresatte. Sosiologisk sett er disse to streikene interessante fordi begge handler om mer enn lønnsutvikling. Likhetstrekk ved konfliktene er opplevelsen til de ansatte om forverrede arbeidsvilkår, manglende verdsetting og en voksende mistillit mellom partene. Pilotstreiken viser også hvordan en tidligere høystatusgruppe blir fratatt makt og opparbeidede rettigheter.

Foto: Jeppe Gustafsson via Shutterstock

Den norske modellen – en politisk konstruksjon

Den norske modellen er en politisk konstruksjon og et samlebegrep for hvordan vi har organisert samfunnet (Bungum, Forseth og Kvande 2015). Vi bruker begrepene den skandinaviske eller nordiske modellen når vi ønsker å løfte fram fellestrekkene mellom modellene. Landene tilhører samme «familie»: nord-europeiske land med en åpen økonomi, et velorganisert arbeidsliv og en velferdsstat med universelle rettigheter og velferdsgoder (Dølvik, Fløtten, Hippe og Jordfald 2014). Modellen er resultatet av et samspill mellom flere faktorer: klassekamp (politisk kamp mellom arbeid og kapital), lover, avtaler, reguleringer, institusjoner og institusjonaliserte ordninger.

Den norske modellen er resultatet av et samspill mellom flere faktorer: klassekamp (politisk kamp mellom arbeid og kapital), lover, avtaler, reguleringer, institusjoner og institusjonaliserte ordninger

De nordiske landene er ulike når det gjelder geografi, naturressurser, historie, kultur, strukturer, politiske vedtak og institusjoner. Dette er faktorer som har påvirket utformingen og praktiseringen av modellen i de ulike landene. Som utgangspunkt for noen refleksjoner om de to streikene vil jeg omtale utviklingen av det som Levin, Nilssen, Ravn og Øyum (2012) kaller den norske samarbeidsmodellen.

 

Partssamarbeidet i den norske modellen

Demokrati, likestilling, samarbeid og medvirkning er sentrale begreper i den norske modellen, men et historisk tilbakeblikk viser at det ikke alltid har vært slik. Tidlig 1900-tallet var en periode med klassekonflikter og mange streiker mellom arbeidere og arbeidsgivere. Vendepunktet kom i mellomkrigstida da det ble inngått en avtale mellom representanter for arbeidsgiverforeningen, Norsk Arbeidsgiverforening (NAF), og sammenslutningen av arbeidstakere, Landsorganisasjonen i Norge (LO). Partene erkjente at de ville stå sterkere sammen om de inngikk et klassesamarbeid enn om de fortsatte som motparter. For første gang ble arbeiderne gjennom sine fagforeninger ansett som en viktig forhandlingspart, tillitsmannsapparatet ble anerkjent og arbeiderne fikk streikerett, mens arbeidsgiverne fikk gjennomslag for styringsretten og fredsplikt (partene kan ikke iverksette streik, lockout eller annen kamp i avtaleperioden).

For første gang ble arbeiderne gjennom sine fagforeninger ansett som en viktig forhandlingspart, tillitsmannsapparatet ble anerkjent og arbeiderne fikk streikerett, mens arbeidsgiverne fikk gjennomslag for styringsretten og fredsplikt

Hovedavtalen tar for seg de grunnleggende spillereglene i arbeidslivet og inneholder generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Tariffavtaler er en skriftlig avtale mellom et fagforbund og en arbeidsgiverforening eller eier med bestemmelser om arbeidstid, lønn, ferie og andre arbeidsvilkår, og de varer vanligvis i to år. I Norge er det frontfagene, det vil si konkurranseutsatt industri, som forhandler først og deres resultater legger føringer for de følgende forhandlingene i andre tariffområder. Dersom det oppstår en tvist som partene ikke får løst, ender arbeidskonflikten hos riksmekleren. Hvis meklingen ikke fører fram, blir det streik. Staten kan gripe inn med tvungen lønnsnemd om streiken har alvorlige samfunnsmessige konsekvenser, men det er ikke klare kriterier for dette. Lekve (2021) omtaler streik som hemmeligheten bak den norske arbeidslivsmodellen, og en viktig forutsetning for å sikre et mer rettferdig samfunn.

Konfliktpartnerskapet

Konfliktpartnerskap mellom sterke kollektive aktører i arbeidslivet har lagt grunnlag for å håndtere uenighet og konflikter konstruktivt (Dølvik 2013:13). Forutsetninger for et velfungerende konfliktpartnerskap er et jevnbyrdig maktforhold og tillit mellom «partnerne». Én viktig forutsetning er sterke fagforbund og fagforeninger. I dag er om lag 50 % av arbeidstakerne i Norge organisert i en fagforening ifølge de siste tallene fra International Labour Organization (ILOSTAT, 2019).

I land hvor konfliktpartnerskapet er institusjonalisert, vil det over tid utvikle seg formelle og uformelle spilleregler som legger rammer for samarbeidet mellom partene og hvordan det blir praktisert. Vi studerte hvordan konfliktpartnerskapet fungerte i praksis på virksomhetsnivå mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud.

Metaforen boksing og dansing ble sentral (Forseth og Torvatn 2015; se også Huzzard, Gregory og Scott 2004). Det var enighet om at dansing var mest utbredt, og etter en boksekamp danset partene bedre fordi de hadde fått økt innsikt i hverandres ståsted og argumenter. Partene understreket at de hadde ulike roller å fylle, og ingen ønsket en intim tango. Tillit og respekt var viktige forutsetninger for et velfungerende partnerskap. Ravn (2015:49) har oppsummert tre former for partssamarbeid:

Ulla Forseth (2)

Ulla Forseth er professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Hennes forskningsområder er blant annet arbeids- og organisasjonssosiologi og den norske modellen i arbeidsliv og velferd. Foto: NTNU

  1. Forhandling og fordeling hvor partene ser på hverandre som motparter.
  2. Forvaltning og forbedring hvor partene erkjenner hverandres skjebnefellesskap.
  3. Forandring og forvandling – en ny og utvidet form for partssamarbeid.

 

Forhandlingsformen er en forutsetning for praktisering, og modellen viser hvordan partene over tid kan utvide områdene for samarbeid ut over det lov- og avtaleregulerte planet.

 

Mistillit mellom partene

Streikene til lærerne og pilotene, hvorfor de startet, hvordan de utviklet seg og hvordan de endte, gir opphav til flere refleksjoner om partssamarbeid og relasjoner mellom partene. Lærerne gjennomførte sin mest langvarige streik noensinne. Streiken startet forsiktig før og under sommerferien 2022 med 40 streikende lærere i Bergen, og etter vel 14 uker var 8 000 lærere fra Utdanningsforbundet, Skolens Landsforbund og Norsk lektorlag tatt ut i streik. I media kunne vi lese at 70.000 elever gikk glipp av tradisjonell skoleoppstart og undervisning. Folkehelseinstituttet advarte om at 14 000 elever med psykiske utfordringer risikerte forverring jo lengre streiken varte. Dette ble et argument som forhandlingsleder Tor Arne Gangsø i Kommunenes sentralforbund (KS) gjentok i media.

Folkehelseinstituttet advarte om at 14 000 elever med psykiske utfordringer risikerte forverring jo lengre streiken varte

Lønnsutviklingen var utgangspunkt for at lærerne sa nei til årets lønnsoppgjør. Lærernes fagforbund gikk ut med at lærerne var lønnstapere sjette år på rad og hadde hatt en lavere lønnsvekst enn de andre ansatte i kommunene og fylkene. De hevdet at skolen er den sektoren i Norge hvor høyere utdanning gir dårligst lønnsmessig uttelling. De anklaget også arbeidsgiveren, Kommunenes Sentralforbund (KS), for ikke å verdsette deres lange utdanning og brede kompetanse og pekte på en kritisk lærermangel. Ledelsen i KS valgte å prioritere helsepersonell i årets oppgjør og hevdet at de hadde strukket seg ut over frontfagsoppgjøret, og at lærerne fikk de samme sentrale lønnstilleggene som andre med like lang utdanning.

Tor Arne Gangsø i KS understrekte at lærerne ikke kunne streike seg til mer lønn på bekostning av alle andre som jobber i kommunal sektor. Partene sto steilt mot hverandre og hadde ulikt syn på lønnsutviklingen. Tvisten havnet i mekling og endte 27. september da Regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemd etter bekymringsmeldinger om helsetilstanden for barn og unge. Leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal anklaget KS for hele tiden å ha styrt mot tvungen lønnsnemd, og at Regjeringen ikke bygger tillit med tvang.

Lærernes fagforbund gikk ut med at lærerne var lønnstapere sjette år på rad og hadde hatt en lavere lønnsvekst enn de andre ansatte i kommunene og fylkene

SAS opererer i en globalisert bransje og konkurrerer med lavkostselskaper med lavere kostnadsbase. Pilotstreiken i SAS varte i 15 dager midt i ferien og berørte ifølge flyselskapet 380 000 passasjerer. Ferieplaner brast med kansellerte flyvninger. SAS estimerte et tap på mellom 100 og 131 millioner kroner daglig på streiken, og mange mener at dette fremskyndte søknaden om konkursbeskyttelse i USA gjennom en såkalt Chapter 11 prosess for reorganisering av selskap. Konsernsjefen, nederlandske Anko van der Werff, ble tidligere hentet til selskapet ut fra sine meritterer med omstrukturering av andre flyselskaper. Han gikk ut i media og klaget på «for mye demokrati» og en «streike-ukultur» blant pilotene selv om streik et er et legitimt kampmiddel i den norske arbeidslivsmodellen.

SAS var truet av konkurs i 2012, og da aksepterte ansatte økning i arbeidstid, reduksjon i lønn, pensjon og ande ansattegoder (Forseth 2022). Enkelte ansatte brukte uttrykket diktat. I årets oppgjør tilbød pilotene kutt på 25% i sine vilkår for å redde selskapet. Det store stridstemaet var imidlertid den nye forretningsmodellen. Gjennom omstillingsprogrammet SAS Forward etablerte selskapet to datterselskaper, SAS Connect og SAS Link. 450 av de 560 pilotene som ble oppsagt under pandemien, men som hadde krav på gjeninntreden i fem år, måtte søke jobb i datterselskaper. Dette ville medføre tap av opptjent ansiennitet og dårligere lønns- og arbeidsvilkår, bl.a. flere arbeidsdager.

Fra pilotenes side handlet streiken om grunnleggende rettigheter for arbeidstakere og framtiden til den skandinaviske modellen

Fra pilotenes side handlet streiken om grunnleggende rettigheter for arbeidstakere og framtiden til den skandinaviske modellen. Jan Levi Skogvang, leder i SAS Norge Flygerforening brukte uttrykk som «usolidarisk, illojalt og svikefullt» og sa at tilliten til ledelsen var borte.  Ledelsen på sin side endret forutsetningene for forhandlinger da de dro konkurskortet. Etter mekling hos riksmekleren ble utfallet en løpetid på fem år for den nye tariffavtalen, som innebærer at pilotene har frasagt seg streikerett i denne perioden. Avtalen innebærer også lavere lønn og 60 times arbeidsuke, men pilotene som mistet jobben under pandemien får komme tilbake.

 

Boksekamp i konfliktpartnerskap

Vi vet ikke hva som foregikk bak lukkede dører. Utad framsto partene som to tydelige konfliktpartnerskap i boksekamp med ulike virkelighetsforståelser og negativ omtale av motparten. Likhetstrekk ved konfliktene er ansattes skuffelse og frustrasjon over forverrede arbeidsvilkår. Utviklingen har skjedd over tid, og den har resultert i voksende mistillit. Det er lenge siden skolemesteren, presten, lensmannen og banksjefen var autoriteter i lokalsamfunnet. Statusen til lærerne er redusert. Dette har sammenheng med svakere lønnsutvikling og endrede arbeidsvilkår med tap av frihet i arbeidshverdagen, flere arbeidsoppgaver og sterkere styring. Utviklingen har bidratt til at flere har valgt å forlate yrket. Forventninger om økt lønn ble forsterket av opplevd ekstrainnsats og belastning under koronapandemien. Lærerne sier at de vil komme sterkt tilbake neste gang for å kjempe for framtidens skole.

Likhetstrekk ved konfliktene er ansattes skuffelse og frustrasjon over forverrede arbeidsvilkår.

Lav ulikhet har vært et resultat og en forutsetning i den norske modellen. SAS-ledelsen ville spare kostnader ved å opprette datterselskaper. Dette ville medføre et klasseskille mellom pilotene, dårligere arbeidsvilkår og angrep på opparbeidede rettigheter. Streikeretten er en slik rettighet og en del av grunnmuren i den norske modellen som partene har avtalt seg bort fra. Pilotene har måttet betale en høy pris for å bevare modellen og få gjennomslag for at de oppsagte pilotene får jobbene tilbake. Hvordan vil mangel på streikerett påvirke de neste forhandlingene?  Diktat og tvang er ikke det beste utgangspunktet for videreutvikling av partssamarbeid og den norske modellen.

 


Referanser

Bungum, B., Forseth, U.  og Kvande, E. (red.) (2015) Den norske modellen. Internasjonalisering som utfordring og vitalisering. Fagbokforlaget

Dølvik, J.E. (2013) Grunnpilarene i de nordiske modellene – et tilbakeblikk på arbeidsregimenes og velferdsregimenes utvikling. Fafo-rapport nr. 2013:3.

Dølvik, J.E., Fløtten, T, Hippe, J.M. og Jordfald, B. (2014) Den nordiske modellen mot 2030. Et nytt kapittel? Fafo-rapport 2014:46.

Forseth, U. (2022) Take-off, turbulence and turnaround. Equality, Diversity and Inclusion, https://doi.org/10.1108/EDI-09-2021-0249

Forseth, U. og Torvatn, H. (2015) Det norske verneombudet i et globalt arbeidsliv. I Bungum, B., Forseth, U.  og Kvande, E. (red.) Den norske modellen. Internasjonalisering som utfordring og vitalisering. Fagbokforlaget.

Huzzard, T., Gregory, D. og Scott, R. (red.) (2004). Strategic unionism and partnership: Boxing and dancing? Palgrave Macmillan.

Lekve, I. (2021) Streik eller hemmeligheten bak den norske modellen. Forlaget Manifest.

Levin, M., Nilssen, T., Ravn, J.E. og Øyum, L (2012) Demokrati i arbeidslivet. Den norske samarbeidsmodellen som konkurransefortrinn. Fagbokforlaget.

Ravn, J.E. (2015) Forhandling, forvaltning og forvandling – den norske samarbeidsmodellens muligheter i fremtidens arbeidsliv. I Bungum, B, Forseth, U. og Kvande. E. (red.) Den norske modellen. Internasjonalisering som utfordring og vitalisering. Fagbokforlaget.