Korona som dobbeltkrise for det nordiske samarbeidet: en politisk-sosiologisk tilnærming

I denne bloggposten ser vi på forskjellene i pandemihåndteringen mellom Norge og Sverige, og hvilke underliggende samfunnsforhold som kan forklare disse veivalgene, skriver Therese Sefton og Kristin Bergtora Sandvik.

Mens Covid-19 også er en regional helsekrise, så argumenter vi for at ulik tilnærming til Covid-19 også har medført en ny spenning i det nordiske samarbeidet. Vi diskuterer hvordan Koronapandemien bringer et nytt tema inn i norden-studier og inn i politisk sosiologi, nemlig studiet av dobbelt-kriser.

(foto: Wikimedia Commons, Karin Beate Nosterud)

Innledning

I internasjonale rangeringer av velferd, levestandard og tillit scorer de nordiske land – Danmark, Norge, Sverige, Finland, og Island vanligvis høyt. Kulturelt, politisk, økonomisk og sosialt er landene like og nordiske statsborgere er eksepsjonelt tilfreds med sine liv og de har stor tillit til hverandre og myndighetene.[i] Det siste tiåret har finanskrisen, Brexit, migrasjon, og økt spenning mellom stormaktene gjenoppvekket den regionale interessen for Nordisk samarbeid.[ii] Ifølge Nordisk råd, vil økt nordisk integrasjon bety at vi sammen vil kunne håndtere «selv de største utfordringer».[iii]

Nordisk Råds målsetting for 2030 er at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region. Høsten 2020 er bildet av et uniformt, lykkelig og samarbeidssøkende Norden annerledes. De nordiske landene har hatt en svært ulik tilnærming til pandemien: mens Sverige har forblitt åpent, har de øvrige landene valgt nedstengning av ulik grad og varighet. Til regional forferdelse nærmer Sveriges koronadødstall seg 6000, mens de øvrige landene har registrert noen få hundre døde.[iv] En god del av disse landenes tiltak har vært utformet som isolasjonsstrategier rettet inn mot å unngå hverandre, eller mer presist – mot at ens egne borgere skal unngå svensker, både i Sverige og hjemme (altså innreise fra Sverige).

Covid-19 har utløst en global helsekrise. En politisk anerkjennelse av denne krisens omfang og konsekvens er til stede hos alle de nordiske lands styresmakter. I denne bloggposten spør vi om de store kontrastene mellom landenes pandemihåndtering har resultert i en slags ‘dobbeltkrise’, med potensielt langsiktige konsekvenser for det nordiske samarbeidet og ideen om nordisk integrasjon. Med ‘dobbeltkrise’ mener vi ikke bare gjensidig politisk frustrasjon over stengte grenser, reiserestriksjoner og ulike veivalg med hensyn til nedstengning – men også den tvilen som har oppstått rundt forestillingen om et sett fellesnordiske samfunnsverdier, kort sagt, hva vi forstår som grunnmuren til den nordiske modellen.

Med utgangspunkt i hvordan koronapandemien har påvirket Sverige og Norge og forholdet mellom de to landene, skisserer denne bloggposten opp noen punkter for en politisk sosiologisk forskningsagenda for denne ‘dobbeltkrisen’. Vi viser først hvordan ulike veivalg har medført gjensidig frustrasjon på lokalt og nasjonalt nivå. Vi peker deretter på noen forklaringer på hva det var som gjorde at Sverige – på tross av relativt likt utgangspunkt som de andre nordiske land og kanskje aller mest Norge, hadde en diametralt annerledes tilnærming til å håndtere flere aspekter av krisen.

Koronahåndtering i Norge og Sverige: ulike veivalg, gjensidig irritasjon

Nedstengning

11 mars 2020 erklærte Verdens Helseorganisasjon (WHO) koronautbruddet for en pandemi.[v] Viruset spredte seg raskt i Europa og lenge var både Sverige og Norge forberedt på enkelte tilfeller, men ingen generell samfunnsspredning. De nordiske landenes opprinnelige respons på utbruddet var like. Både den norske og svenske regjeringen iverksatte tiltak for å dempe innvirkningene utbruddet hadde på indre nærings- og arbeidsliv, helse- og omsorg og turisme i løpet av februar frem til midten av mars. Da samfunnsspredningen av viruset var et faktum endret dette seg. Den 12 mars innførte Norge de mest inngripende tiltak i fredstid, mens Sverige valgte en ‘liberal’ tilnærming fri fra ‘drakoniske’ tiltak.[vi]

 

Lovverk 

27 mars vedtok Stortinget regjeringens forslag om en midlertidig Koronalov (nå opphevet) for å avhjelpe konsekvenser av COVID-19 utbruddet.[vii] Fra februar til september har den norske regjering gjennomført en rekke inngripende nasjonale tiltak for å dempe spredning og negative sosioøkonomiske konsekvenser av pandemien.[viii] 7 april godkjente Sveriges riksdag regjeringens forslag om en midlertidig lovendring, en ‘krislag’ for å effektivt kunne bekjempe koronaviruset. Et viktig element var at Folkhälsomyndigheten (FoHM) med støtte i kriseloven skulle ha ‘avgjørende innflytelse over regjeringens beslutninger’. Denne midlertidige loven ble aldri anvendt.[ix]

 

Reiseråd og grensedragning 

Da andre regioner i Europa har etablert egne ‘reisebobler’ var det forventet at Norden skulle etablere en sammen. Når Danmark, Norge og Finland åpnet for inn- og utreise fortsatte de med stengte grenser til Sverige. Istedenfor ble Sverige utpekt av Norge (men også Finland) som et problem.[x] Norge – som historisk sett har måttet avfinne seg med at Sverige har vært førende når det gjelder grensedragningen mellom de to landene – valgte i en periode å åpne for reiser til Gotland. Selv om reiserådene er basert på et objektivt kriterium for smitterate – under 20 smittede per 100 000 over en periode på 14 dager for at et land eller region skal få unntak for karantene ved innreise tilbake til Norge – som de fleste land i Europa forholder seg til, kunne man fra svensk side ikke forstå denne isolasjonsstrategien fra nordiske naboer.[xi] Ifølge Sveriges Nordenminister Anna Hallberg er den også vanskelig å forholde seg til da det ikke har vært tydelig kommunisert fra Norge til Sverige om tidspunkt og varighet av stenging av grensen og hvilke regioner som var åpne eller ble stengt. Fra svensk side ble det også uttrykt frustrasjon over ‘særbehandling’ og sårhet over å bli gitt skylden for norske smittetall.[xii]

 

Grensehandel, pendling og begrunnelse 

Store deler av den norske befolkningen grensehandler. Nesten 50 prosent av Norges befolkning bor innen 2 timers kjøreavstand fra et grensehandelssted.[xiii] Dette har konsekvenser for det norske næringsliv hvor ikke bare handelen rammes, men også landbruksnæringen og mat- og drikkeindustrien, bønder, fiskere og næringsmiddelindustrien. Sverige er i tillegg det mest besøkte landet for ferie- og yrkesreiser med overnatting.[xiv] I forbindelse med den fysiske grensedragningen gikk grensehandelen ned 57 prosent første kvartal 2020 sammenlignet med samme kvartal i 2019.Borgere i begge land krysser grensen for arbeid (særlig helsepersonell) og utdannelse.[xv]  For mange svenske fylker som grenser til Norge har den ‘nye’ grensedragningen hatt store sosiale konsekvenser, i tillegg til de økonomiske. Henvisningene til smittespredningskriterier som ‘objektiv’ begrunnelse for hvilke regioner og land som skulle åpnes var kontroversiell: Norge ble anklaget for å holde grensene stengt for egen vinning. Ordfører/Kommunalråd i grensekommunen Årjäng truet med å anmelde Norge for brudd på EØS avtalen om fri flyt av tjenester, varer og personer.[xvi] I Sverige uttalte Nordenminister Anna Hallberg og Utenriksminister Ann Linde at dette ville sette «dype spor» og skade forholdet og samarbeidet mellom landene og kunne få negative konsekvenser for det nordiske samarbeidet.[xvii]

 

Forklaringsmodeller: Hvorfor har håndteringen av COVID-19 vært så forskjellig?

Vi ser altså at tilnærmingene var til dels svært ulike – og at begrunnelsene for tiltakene fra norsk side i noen grad ble oppfattet på svensk hold som politisk og økonomisk motiverte. Hva kan forklare disse ulikhetene? Nedenfor identifiserer vi fem mulige typer forklaringer.

 

Skyldes dette nasjonale ulikheter i kriseforståelse?

I Norge og Sverige utarbeider etatene for samfunnssikkerhet og beredskap- Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) årlige analyser av krisescenarioer,

med naturhendelser og sikkerhetstrusler som på forskjellige måter setter samfunnets beredskap på prøve og truer nasjonale verdier, menneskers liv og helse, samfunnets funksjonalitet, økonomi, miljø, demokrati, rettssikkerhet samt menneskelige fri- og rettigheter.[xviii] De siste tiårene har flere av krisene landene har opplevd vært regionale eller internasjonale kriser (som ferjeulykkene Scandinavian Star og Estonia, tsunamien i 2004 og flyktningkrisen i 2015). Her har Norge og Sverige en tradisjon og etablert praksis på å bistå hverandre – noe vi også så i mars i år, når det gjald repatriering av statsborgere fra utlandet. Kriser som har rammet hjemme derimot, på ulikt vis, kan ha bidratt til å forme ulike nasjonale forståelser – og ryggmargsreflekser – mtp. nye kriser. I motsetning til Norge har Sverige ikke opplevd noe stort terrorangrep (eller det fra norsk side uutømmelige temaet- vært med i andre verdenskrig) – men har langt høyere forekomst av voldelig kriminalitet.[xix]

 

Skyldes dette forholdet mellom politikk og byråkrati?

Både Norge og Sverige har sterk lokal autonomi i forvaltningen. Mye av ansvaret for leveranser av velferdstjenester, men også ansvar for krisehåndtering er kommunalt og regionalt. I det større bildet finnes det imidlertid noen viktige forskjeller som kan sies å ha hatt betydning for håndteringen av koronakrisen, som er en krise som krever politisk håndtering på nasjonalt nivå. I den norske forvaltningsmodellen har den enkelte statsråd ansvar for underliggende forvaltning, såkalt Ministerstyre. Forvaltningen skal kunne instrueres uten at regjeringen som kollegium må stille seg bak direktivene.  Den svenske forvaltningsmodellen bygger på dualisme og ideen om et klart skille mellom politikk og operasjonalisering av politikken. Regjeringens departementer er små og mesteparten av statens virksomhet utføres av store statlige etater. Disse har som regel en høy grad av autonomi.[xx] Dette kan bidra til å forklare den relativt større innflytelsen Folkehelsemyndighetene har hatt i Sverige, i forhold til regjeringen.

 

Skyldes dette ulike forvaltningsmodeller?

Kan velferdsreformer fra 30 år tilbake forklare noe av forskjellene mellom de nordiske landene? Fra 1990-tallet har Sverige i større grad enn de øvrige nordiske landene privatisert velferdssektoren. Reorganiseringen av eldreomsorgen, gjennom Ädelreformen i 1992, resulterte i en ny ansvarsfordeling hvor kommunene fikk hovedansvar for levering av helse- og omsorgstjenester – mens regionene forble ansvarlige for levering av legetjenester på eldresentre og i omsorgsboliger. Denne omorganiseringen – et ledd i en bredere institusjonell omstilling mot New Public Management (NPM) i Sverige – resulterte i en stor økning av private aktører som konkurrerte med offentlige aktører om levering av velferdstjenester. Utviklingen kan blant annet forklares av at kommunene selv fikk bestemme fordeling av statlige tilskudd hvilket i sin tur har resultert i ulike nivåer på velferdstjenestene mellom svenske kommuner. En høyere grad av privatisering og kostnadspress på kommunene resulterte i økt inntak av ufaglært arbeidskraft og flere korttidsansettelser og timevikarer. Bruk av vikarer og ufaglærte i eldre-og omsorgssektoren pekes på som en av forklaringene for hvorfor flere eldre har dødd i Sverige enn i de andre nordiske landene. Denne hypotesen fikk nylig støtte i en rapport som Göteborg Stad bestilte fra KPMG som viste til at bruk av færre vikarer reduserte risikoen for smittespredning.[xxi]

Ansvarsfordelingen mellom stat, region og kommuner  i Sverige har ikke bare medført store kvalitetsforskjeller på velferdstjenester, men også stor variasjon i kriseberedskap og håndteringsevne. Utilstrekkelig koordinering mellom regjeringen, regioner og kommuner  resulterte i mangel på personlig verneutstyr og medisiner – men også i betydelige lokale variasjoner i beskyttelsen av risikogrupper og smittespredningstiltak. Fra et svensk perspektiv har det også vist seg vanskelig å få klarhet i ansvarsfordeling: Regjeringen, regionene og kommunene legger alle skyld på hverandre og det er ingen som med tydelighet kan si hvem som har ansvar for hva i forhold til beredskap og krisehåndtering.[xxii]

 

Skyldes dette ulike forhold mellom folk og styresmakter?

I de svenske og norske nedstengningstiltakene går begrepene  «folkvett» og «tillit» igjen som røde tråder. I Sverige har ekspertisen vært tydelig på at en nedstenging- og åpning av samfunnet strategi ikke vil være holdbar i lengden da innbyggerne vil bli tiltakstrøtte. Allerede i februar uttalte Generaldirektør for den svenske Folkhälsomyndigheten, Johan Carlsson, at ‘smittevernsarbeid bygger på tillit mellom myndigheter og befolkningen’ og videre at ‘det er feil å tro at mer drastiske metoder innebærer bedre håndtering av et sykdomsutbrudd. I grunnen gjelder det motsatte’.[xxiii] Selv om det mange ganger var utydelig eksakt hva hvert enkeltindivid er ansvarlig for og hvorfor dette budskap har vært fremført fra regjeringen og Folkhälsomyndigheten gjennom pandemien.  I Norge har fokuset vært rettet mot dugnad, dugnadsånd og solidaritet: «Dette er ikke tiden for jeg, dette er tiden for vi», slik Statsminister Solberg uttrykte det. Omfattende tiltak som stenging av skoler, barnehager, fritidsaktiviteter og kulturarrangment og koronaloven ble fremhevet som essensielle for å stoppe smitten. Det ble forventet av styresmaktene at norske innbyggere skulle akseptere dette, basert på tillit til myndighetene og som et ledd i solidaritet med mennesker i risikogruppene samt helse-og omsorgsarbeidere. «Vi har et fortrinn som er mer verdifullt enn noe oljefond, nemlig at vi stoler på hverandre» sa Erna Solberg i sin tale til folket.[xxiv]

Kort oppsummert, har det i Sverige vært fokus på at myndighetene stoler på at enhver vil ta de nødvendige forholdsregler (folkvett), mens i Norge har myndighetene satset på tilliten folket har til myndighetene, som et grunnlag for aksept for de mer drastiske tiltakene, hvor det er forventet at alle gjør sin del for å respektere disse (dugnaden).

 

Konklusjon: (Forsknings)veien videre

Dette innlegget har sett på ulike nordiske tilnærminger til Covid-19, med fokus på den norske og svenske håndteringen. Vi har sett hvordan dette har ført til gjensidig mistenksomhet og manglende forståelse for nabolandets håndtering, og vi har forsøkt å peke på noen sentrale forskjeller mellom Norge og Sverige som delvis kan forklare hvorfor det oppsto sterke kontraster i krisehåndteringen. Noen forklaringer – som eldrereformen og andre velferdsreformer – strekker flere tiår tilbake i tid, mens andre er sentrert rundt organiseringen av politisk beslutningstaking og forholdet mellom etater og regjering. Håndteringen av krisen har hatt konsekvenser for samarbeidet mellom de nordiske landene – ikke minst ved at grensedragningen har gjort at befolkningene i hvert land er blitt bevisste på at en grense faktisk eksisterer og at denne definerer hvor langt forskjellene strekker seg – enten de er politiske, administrative, kulturelle eller sosiale.  I det store og det hele vil forholdet forbli nært. Landenes folkehelsemyndigheter har gjennom hele krisen hatt ukentlige samtaler og Sverige har i EU sørget for at Norge vil få vaksiner fra EU kvoten. Det gjenstår likevel å se hvordan dette vil påvirke det nordiske samarbeidet på sikt, og i hvilken grad dette blir en dobbeltkrise – ikke bare en helsekrise, men også en krise for dette regionale samarbeidet.[xxv]

Utover hva som kan forklare de ulike tilnærmingene til pandemihåndteringen, så blir det også viktig å undersøke hvordan dette har påvirket vårt innbyrdes forhold og hvordan disse erfaringene kommer til å prege det bilaterale forholdet mellom Norge og Sverige, og det nordiske samarbeidet som helhet i tiden fremover. De ulike håndteringene, og forklaringsmodellene for å forstå disse, fungerer her som en nyttig illustrasjon på hva det nordiske er, og ikke er, i dag: en region med felles verdier og samfunnsmodeller, men også ulikheter. Dette blir en viktig prisme for en videre politisk sosiologisk forståelse av både pandemihåndteringen, samt det nordiske samarbeidet, fremover.

 

[i] Se for eksempel: OECD Better Life Index, http://www.oecdbetterlifeindex.org/#/1111111111;  UNDP Human Development Index, http://hdr.undp.org/en/content/2019-human-development-index-ranking; World Happiness Report (WHR), https://worldhappiness.report/ed/2020/the-nordic-exceptionalism-what-explains-why-the-nordic-countries-are-constantly-among-the-happiest-in-the-world/.

[ii] Niemivuo, M. & Viikari, L., (2019) “Nordic Cooperation at Crossroads” The Yearbook of Polar Law Online. Vol. 10, No. 1, 103-131. https://brill.com/view/journals/yplo/10/1/article-p103_7.xml; Græger, N., (2018) “Need to have or nice to have? Nordic cooperation, NATO and the EU in Norwegian foreign, security and defence policy” Global Affairs Vol. 4, No. 4-5, 363-376. https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/23340460.2018.1492351.

[iii] Nordisk Samarbeid, 20.08.2019  “Vår visjon 2030”, https://www.norden.org/no/deklarasjon/var-visjon-2030.

[iv] Se Folkhälsomyndigheten  https://experience.arcgis.com/experience/09f821667ce64bf7be6f9f87457ed9aa.

[v] Forskning.no, “WHO: Virusutbruddet er en pandemi” https://forskning.no/ntb-sykdommer-virus/who-virusutbruddet-er-en-pandemi/1653871.

[vi] Pressemelding 12.03.2020, “Omfattende tiltak for å bekjempe koronaviruset.” Regjeringen.no, Nr: 38/20. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-tiltak/id2693327/; Dagbladet 26.03.2020, “- Sverige gjør riktig. Alle andre gjør feil.” https://www.dagbladet.no/nyheter/sverige-gjor-riktig-alle-andre-gjor-feil/72296080; NRK 21.04.2020 “Tror en tredjedel av innbyggerne i Stockholm  hatt koronavirus innen 1.mai.” https://www.nrk.no/urix/_-600-000-i-stockholm-kan-ha-hatt-koronavirus_-sier-svensk-ekspert-1.14989450.

[vii] Pressemelding 18.03.2020, Ny koronalov Regjeringen.no Nr:33-2020. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-koronalov/id2694038/; Stortinget 28.05.2020, «Koronaloven opphevet» Stortinget.no. https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2019-2020/koronaloven-opphevet/.

[viii] Regjeringen “Tidslinje: myndighetenes håndtering av koronasituasjonen.» https://www.regjeringen.no/no/tema/Koronasituasjonen/tidslinje-koronaviruset/id2692402/;

[ix] Pressemelding 04.04.2020, “Förslag om tillfällig lagändring för att effektivt kunna bekämpa coronaviruset” Regjeringskansliet https://www.regeringen.se/pressmeddelanden/2020/04/forslag-om-tillfallig-lagandring-for-att-effektivt-kunna-bekampa-coronaviruset/; Sveriges Riksdag “Riksdagens arbete med anledning av coronaviruset.” Riksdagen.se https://www.riksdagen.se/sv/riksdagens-arbete-med-anledning-av-coronaviruset/; Sveriges Radio 07.04.2020 “Grönt ljus för regeringens förslag till mer makt» https://sverigesradio.se/artikel/7447800; Altinget.se 15.09.2020 “FHM önskade och fick ”avgörande inflytande” över regeringens beslut.” https://www.altinget.se/vard/artikel/fhm-onskade-och-fick-avgorande-inflytande-over-regeringens-beslut; Svenska Dagbladet (SvD) 16.06.2020 ”Oanvänd krislag satte fingret på en öm punkt.” https://www.svd.se/oanvand-krislag-satte-fingret-pa-en-om-punkt.

[x] Sveriges Radio 17.05.2020 ”Norge pekar ut Sverige som ett problem” https://sverigesradio.se/artikel/7475120.

[xi] Folkehelseinstituttet (FHI) 08.02.2020 (oppdateres kontinuerlig) «Smittevernråd for reise og innreisekarantene ved ankomst til Norge» https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/reiserad-knyttet-til-nytt-koronavirus-coronavirus/?term=&h=1#utenlandsreiser; Arbeidsliv i Norden 12.06.2020 «Stängda gränser ger arbetslöshet i Strömstad och Årjäng» http://www.arbeidslivinorden.org/i-fokus/i-fokus-2020/tema-granserna-oppnar-igen/article.2020-06-12.4017803739; Dagens Nyheter (DN) 19.08.2020 ”Känslostorm och smittskam vid gränsen mellan Sverige och Norge.” https://www.dn.se/ekonomi/kanslostorm-och-smittskam-vid-gransen-mellan-sverige-och-norge/; Sveriges Radio 24.07.2020 ”Oro för splittring vid stängda gränsen” https://sverigesradio.se/artikel/7520434; SVT Nyheter 03.07.2020 ”Gränshindren skapar frustration och förvirring” https://www.svt.se/nyheter/lokalt/varmland/granshindren-skapar-frustration-och-forvirring;

[xii] SvD 09.09.2020 «Okända ministerns uppdrag: charma Norge» https://www.svd.se/okanda-ministerns-uppdrag-charma-norge; Hufvudstadsbladet 11.06.2020 ”Sverige bestört över Finlands beslut – inrikesministern: Det finns en upprördhet över situationen” https://www.hbl.fi/artikel/sverige-bestort-over-finlands-beslut-inrikesministern-det-finns-en-upprordhet-over-situationen/; SvD 21.05.2020, ”Linde: Andra länder har fel bild av Sverige” https://www.svd.se/linde-fel-bild-av-sverige.

[xiii] Helsedirektoratet 06.05.2020, Referat fra koordinerinsgruppemøte 13.

[xiv] Virke Hovedorganisasjonen 07.12.2017. «Grensehandelen koster nær 12.000 arbeidsplasser.» https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding?releaseId=16325835; Henriksen, G., «Økt grensehandel» Statistisk Sentralbyrå 28.02.2020, https://www.ssb.no/varehandel-og-tjenesteyting/artikler-og-publikasjoner/stabil-grensehandel.

[xv] Skogli, E. et.al. «Effektene av stans i grensehandel med dagligvarer under koronakrisen» Notat Menon-Publikasjon Nr. 89/2020 Menon Economics. https://www.menon.no/wp-content/uploads/2020-89-Effektene-av-stans-i-grensehandel-p%C3%A5-dagligvarer-under-koronakrisen.pdf; Pressemelding 20.08.2002 «Värmland undersöker resvanor hos norrmän.» Visit Värmland.  https://www.mynewsdesk.com/se/visitvarmland/pressreleases/vaermland-undersoeker-resvanor-hos-norrmaen-3026238; Dagbladet 05.07.2020 «Bekymret for svensk helsepersonell: – Uheldig.» https://www.dagbladet.no/nyheter/bekymret-for-svensk-helsepersonell—uheldig/72627467.

[xvi] Expressen 22.05.2020 «Stora krisen vid norska gränsen.» https://www.expressen.se/gt/krisen-vid-norska-gransen-hela-verksamheten-borta/; Sveriges Radio 12.06.2020, «Schützer: «Man vill behålla pengarna i Norge»». https://sverigesradio.se/artikel/7494372; Sveriges Radio 22.07.2020 «Norska politikern: «Vi måste halvera gränshandeln»». https://www.svt.se/nyheter/lokalt/varmland/norska-politikern-vi-maste-halvera-granshandeln; SvD 23.04.2020 «Stängd gräns – då jublar norska handlare». https://www.svd.se/stangd-grans–da-jublar-norska-handlare;

[xvii] DN 14.06.2020 «Ann Linde om Nordens gränser: Orolig för hur länge såren finns kvar». https://www.dn.se/nyheter/sverige/ann-linde-om-nordens-granser-orolig-for-hur-lange-saren-finns-kvar/; SvD 09.09.2020 «Okända ministerns uppdrag: Charma Norge» https://www.svd.se/okanda-ministerns-uppdrag-charma-norge; SvD 21.05.2020 «Linde: Andra länder har fel bild av Sverige». https://www.svd.se/linde-fel-bild-av-sverige; Dagens Industri (DI) 02.07.2020 «Nej till svenskar i grannländerna: «Finns ingen enighet»». https://persondata.di.se/nyheter/nej-till-svenskar-i-grannlanderna-finns-ingen-enighet/.

[xviii] Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) «En sammanställning av riskområden och scenarioanalyser 2012-2015» Enligt uppdrag 16 i MSB:s regleringsbrev 2015, MSB930 – November 2015. https://rib.msb.se/filer/pdf/28183.pdf; Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) «Analyser av krisescenarioer 2019» DSB 2401, Februar 2019. https://www.dsb.no/rapporter-og-evalueringer/analyser-av-krisescenarioer-2019/; Lidén, K. (2017) «National Risk Assessments and the Politics of Public Risk Communication» PRIO Policy Brief , 7. Oslo: PRIO. https://www.prio.org/Publications/Publication/?x=10793.

[xix] Gundersen, M. P., «Crime in Norway: The Facts and Figures» Life in Norway 09.02.2020. https://www.lifeinnorway.net/crime-figures/.

[xx] Dyrdal, M. (2004) «Europeisering av tilsynsmyndigheter i Norge og Sverige» Stein Rokkan Senter for flerfaglige samfunnsstudier. Universitetsforskning Bergen, Notat 4. http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/1368/N04-04%5b1%5d.pdf?sequence=1&isAllowed=y; Hall, P. (2016) «The Swedish Administrative Model» Jon Pierre (ed.) The Oxford Handbook of Swedish Politics, 299-314; Sundström, G., (2016) “Administrative Reform” Jon Pierre (ed.) The Oxford Handbook of Swedish Politics, 315-331. https://www.oxfordhandbooks.com/view/10.1093/oxfordhb/9780199665679.001.0001/oxfordhb-9780199665679.

[xxi] Trydegård, G-B., (2003) «Swedish Care Reforms in the 1990s. A First Evaluation of their Consequences for the Elderly People» Revue Francaise Des Affaires Sociales 2003/4, 443-460. https://www.cairn.info/revue-francaise-des-affaires-sociales-2003-4-page-443.htm; Trydegård, G-B., (2012) «Care work in changing welfare states: Nordic care workers’ experiences» European Journal of Ageing Vol. 9, Nr. 2., 119-129. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5547402/; Regeringens Proposition 1990/91:14 «om ansvaret för service och vård till äldre och handikappade m.m.» https://data.riksdagen.se/fil/13918657-2DA5-4037-8D98-F781F2A57B54; Szebehely, M., & Trydegård, G-B., (2012) “Home care for older people in Sweden: a universal model in transition” Health and Social Care in the Community Vol. 20, Nr. 3. 300-309. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22141377/; Forskning.se 03.05.2001 «Ädelreformen har fått oväntade effekter» https://www.forskning.se/2001/05/03/adelreformen-har-fatt-ovantade-effekter/;  Sveriges Radio 21.06.2020 “Fler timanställda på Covid-19 drabbade äldreboenden” https://sverigesradio.se/artikel/7496535; Sveriges Radio 19.10.2020 «Rapport: Flere vikarier ökade risken för smittspridning» https://sverigesradio.se/artikel/7578383.

[xxii] Expressen 24.05.2020 «Alla skyller på alla – ingen tar ansvar för äldredöden» https://www.expressen.se/kronikorer/lotta-groning/alla-skyller-pa-alla-ingen-tar-ansvar-for-aldredoden/; Sveriges Radio 24.09.2020 «Anders Tegnell – symbolen för Sveriges Coronakamp» Söndagsintervjun https://sverigesradio.se/avsnitt/1499408; Expressen 12.05.2020 «Nu står vi där som kejsaren utan kläder» https://www.expressen.se/kronikorer/lotta-groning/nu-star-vi-dar-som-kejsaren-utan-klader/.

[xxiii] SvD 06.02.2020 «Vi vill inte invagga människor i falsk trygghet» https://www.svd.se/vi-vill-inte-invagga-manniskor-i-falsk-trygghet.

[xxiv] Nilsen, M., Schiefloe, , P., M., & Merakerås, G., «Dugnadsånden er et av våre viktigste våpen mot koronaviruset» Forskersonen.no 22.03.2020. https://forskersonen.no/kronikk-meninger-virus/dugnadsanden-er-et-av-vare-viktigste-vapen-mot-koronaviruset/1658372; Tale/Innlegg 18.03.2020 «Dette er ikke tiden for «jeg». Dette er tiden for «vi»». Statsminister Erna Solberg, Regjeringen.no https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/dette-er-ikke-tiden-for-jeg.-dette-er-tiden-for-vi/id2694026/; Holmøyvik, E., «koronaloven» Store Norske Leksikon (SNL) 07.08.2020. https://snl.no/koronaloven.

[xxv] Norge har en videresalgsavtale med Sverige. Se pressemelding 13.10.2020 «Vaksine mot Covid-19 blir gratis» Regjeringen.no Nr. 141/20. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vaksine-mot-covid-19-blir-gratis/id2770128/.