Rapport fra ISA World Congress of Sociology

Et akademisk reisebrev fra en av verdens største sosiologikonferanser.

TORONTO i neonbokstaver ved et basseng

Foto: Bjørnar Blaalid

Verdenskongressen til International Sociology Association (ISA), gikk av stabelen nå i sommer og ble avholdt i Toronto, Canada, fra 15.juli til 21.juli. Fem tusen delegater fra over hundre land var samlet, noe som representerer en av de større internasjonale samlingspunktene for sosiologer og samfunnsvitere. I urbane Toronto med et innbyggertall på størrelse med Norges befolkning (om lag 5 millioner), nærmere bestemt Toronto Metro Convention Center, like ved Lake Ontario, var scenen satt for et omfattende program med presentasjoner av sosiologisk forskning fra hele verden.

For meg startet ideen med å begi meg over til Canada tilbake i 2017 hvor jeg fikk akseptert mitt abstract som omhandler forskning fra eget doktorgradsprosjekt om unge voksnes erfaringer med rus og rehabilitering. Å kunne formidle fra eget arbeid på en så stor scene som det konferansen i Toronto representerte var en mulighet jeg ikke kunne la gå fra meg.

Åpning og overordnet tema

The Red Urban Project Montreal og deres ‘Welcome to Turlte Island’ (kjent som dagens Nord-Amerika) åpnet kongressen søndag kveld. Det var et spektakulært show med sang, dans og trommer ment til å hylle mangfoldet av innfødte kulturer Canada er kjent for å inneha. Videre tok ISAs president, Margaret Abraham over og adresserte de tre overordnede kjernetematikkene for kongressen ‘Power, Violence and Justice: Reflections, Responses and Responsibilities’.

Gjennom tidene har makt, vold og rettferdighet vært en kilde til betydelige bekymringer i våre samfunn, men også i sosiologien som disiplin og blant sosiologer, som forsøker å adressere problemene og deres påvirkningskraft. ISA delte også ut Award for Excellence in Research and Practice en pris som tildeles hvert fjerde år til fremtredende sosiologer som gjennom sitt arbeid og samfunnsengasjement flytter sosiologiens faglige grenser. Den gikk til Nira Yuval-Davis, for hennes årelange engasjement knyttet til migrasjonsforskning, kjønn, og flyktninger. Senere på kvelden var alle invitert til offisiell mottakelse, hvor mat, musikk og sosialt samvær stod på programmet.

«Sosiologer i alle land, fòren dere!»

Når jeg satt der i salen den første kvelden og hørte på innleggene sammen med forskere jeg aldri hadde møtt. men alle med en felles interesse og lidenskap for sosiologi, forstod jeg hvorfor presidenten i sin velkomst tale fokuserte på hva makt, vold og rettferdighet gjør med oss og hvorfor det er viktig å diskutere de tre begrepene i rammen av en større kontekst. Kongressen i Toronto er ikke et sted hvor vi kun «klapper oss selv på ryggen» for våre presentasjoner. Som sosiologer bør vårt bidrag være å kontinuerlig rette søkelyset på hvordan makt, vold og rettferdighet påvirker og innvirker i vår tid, særlig mot de svakere og vanskeligstilte gruppene i samfunnet. Vårt oppdrag er å løfte frem deres stemmer. Sitatet av Abrahams men illustrerer dette poenget svært godt:

“From across the world, we come together for this Congress to consider the complexities of power, violence and justice in our time. To this end, we will address issues that influence social structures, social relations and social behaviour. It will involve interrogating power and the powerful; critiquing colonial histories and contemporary land appropriations- reflecting on the structures and cultural processes that perpetuate violence against indigenous people and minorities; revisiting patriarchy and the continuing violence and discrimination against women; studying the violence of wars, poverty, racism, gender and intersectional violence, forced migration and dispossession. It also includes the need to consider a contextual global public sociology that addresses the contentious issues of our time with the ultimate purpose of creating a more just world”.

Dette samfunnsengasjementet, inspirert av Michael Burawaoy sitt arbeid i For public sociology, innebærer at vår forståelse av verden er ufullstendig uten innflytelse fra andre fagdisipliners perspektiv. Et viktig aspekt knyttet til kongressen var derfor forståelsen av de felles problemstillinger og utfordringer vi står ovenfor og hvordan løsninger på slike problemer kan oppstå gjennom vedvarende samhandling og synergi med andre fagfelt.

Som sosiologer bør vårt bidrag være å kontinuerlig rette søkelyset på hvordan makt, vold og rettferdighet påvirker og innvirker i vår tid, særlig mot de svakere og vanskeligstilte gruppene i samfunnet

Det finnes nok av krefter ute i verden med voldelige utspring, hvor likhet og rettferdighet i seg selv blir undertrykket og kuet. Abrahams viste her til diskrediteringen av vitenskapelige arbeider og fakta, fremveksten av «fake news», overgrepene mot Rohingya-muslimene i Myanmar og amerikanske immigrasjonsmyndigheters politikk i separasjon av barnefamilier som områder hvor sosiologer burde, og kunne, ta kraftige oppgjør med gjeldende og styrende praksiser.

Forskningskomiteene og tematiske grupper

Hele uken igjennom organiserte ulike utgivere og akademiske forlag en åpen stand. Her kunne alle delegatene stoppe innom, kjøpe bøker eller bare slå av en prat. På denne måten representerte kongressen en ypperlig mulighet for å bygge eller utvide eksisterende forskningsnettverk. Før man vet ordet av det kunne jeg stå ansikt til ansikt med en jeg har referert til eller befant meg i en samtale om alt fra Toronto by til sosiologiske problemstillinger. Tematisk mener jeg kongressen også reflekterte sosiologiens bredde som fagdisiplin ganske ettertrykkelig, ettersom det var over seksti forskjellige Research Committees (RC) og Thematic groups (TG) en kunne delta i.

Av de jeg snakket med var inntrykket likevel at flesteparten av de tilreisende delegatene gjerne hadde deltatt på flere slike kongresser tidligere, og de fleste tilhørte en eller flere tematiske RC/TGs som de fulgte uken igjennom. Selv presenterte jeg mitt doktorgradsarbeid for gruppen Sociology of Youth i sesjonen ‘Youth Work-Ing for Better Futures’. Temaet var hvilke begrensninger eller føringer som er av betydning når unge skal forme sin egne fremtid og hvordan kulturelle og kontekstuelle rammer påvirker de unges handlingsrom.

Formatet var round-table, som er et sirkulært oppsett for faglig diskusjon. Spørsmålsrunde fulgte hver presentasjon til slutt holdt en representant fra hvert bord et oppsummerende innlegg. Selv rakk jeg å holde en oppsummering for bordet jeg deltok i, før turen gikk videre med tog for å rekke en avtalt kveldstrening med en Canadisk Taekwon-Do klubb, som i tillegg til sosiologien, er en av mine andre store lidenskaper.

“Making Connections, Bridging Generations”

En av kveldene deltok jeg også i sesjonen ‘Making Connections, Bridging Generations’ organisert av Junior Sociology Network (JSN). JSN-nettverket hjelper tidlig-karriere sosiologer, som stipendiater, med alt i fra artikkeltips, organiserer skriveseminarer og avholder artikkel-konkurranser. Det møtte godt over hundre deltakere til sesjonen og round-table formatet ble benyttet. De fleste var i likhet med meg stipendiater og deltakere på sin første ISA kongress.

Vi ble plassert ved siden av en ‘featured sociologist’ som svarte på våre spørsmål om alt fra det å knekke «artikkelkoden», håndtering av reviews eller hvordan finne sitt eget forskningsområde når det gjelder hvilken type sosiologi en vil holde på med. Etter nitti minutter med spørsmål og meningsutvekslinger, samt noen avsluttende ord tror jeg alle som deltok var enige om at vi gjerne kunne fortsatt i nitti nye, for der var mye lærdom å hente fra ‘seniorene’, samt gode innspill på tvers av bordene.

Avsluttende ord

ISAs overordnede oppfordring, minnet meg litt om et av Karl Marx sine velkjente sitater om arbeiderbevegelsens utfordringer ovenfor et kapitalistisk system. I en tid dominert av globale utfordringer, hvor vitenskapen i seg selv er under press og hvor vitenskapen «velges bort» dersom den ikke helt passer med ideologien.

I slike urolige tider er det som Abrahams påpekte viktig å komme sammen for å diskutere forståelsen av makt, vold og rettferdighet, dets påvirkningskraft og konsekvenser, både i et individuelt perspektiv og i en større samfunnsrelatert kontekst. Hvordan kan vi som sosiologer med våre vitenskapelige metoder være med å påvirke? I tillegg gav konferansen meg samtidig en god mulighet til å bygge nettverk og jeg dro derifra med nye visittkort i bagasjen og avtaler om å skrive sammen i fremtiden. Toronto, en by jeg aldri hadde vært i tidligere var også full av spennende severdigheter som CN Tower, Ripley’s Aquarium og hjemmebanen til Toronto Maple Leafs for å nevne noe.

Neste verdenskongress finner sted i Melbourne, Australia i 2022, kanskje sees vi der?

Referanser

Burawoy, M. (2005). For public sociology. American sociological review, 70(1), 4-28.

Patel, S. (2010). The ISA handbook of diverse sociological traditions. Sage Publications.

Platt, J. (1998). History of ISA: 1948-1997. International Sociological Association, 23.

Nettsider:

https://www.isa-sociology.org/en/

http://globaldialogue.isa-sociology.org/the-isa-junior-sociologists-network/

https://isaconf.confex.com/isaconf/wc2018/webprogram/start.html (konferanseprogram)