Omsorg, arbeid og verdiskaping under korona-pandemien

Et virus har i løpet av noen få dager vist det som feministiske sosiologer og økonomer har argumentert for i over hundre år. Omsorg er selve bærebjelken i samfunnet og er det grunnlaget som all annen virksomhet hviler på, også det som forstås som «økonomien».

Det ble fra den ene dagen til den andre synlig for alle at det ikke er pengeverdiene som er de virkelige verdiene. Derimot er det livreddende og livsopprettholdende virksomhet som omsorg, pleie, behandling og rengjøring, og nødvendige saker og ting som testutstyr, smittevernutstyr, rengjøringsmidler og mat.

 

Omsorgsrasjonalitet

I Norge har Kari Wærnes gitt et viktig bidrag til å teoretisere omsorg som arbeid gjennom begrepet omsorgsrasjonalitet (Martinsen &Wærness, 1979; Wærness, 1984). At omsorg er en konkret virksomhet som skal defineres som arbeid er et viktig argument for Wærness.

Wærnes definerer omsorgsarbeid som «omsorg for de av samfunnets medlemmer som etter allment aksepterte normer ikke er selvhjulpne, og hvor en derfor ikke kan basere seg på likeverdige gi- og ta-forhold når det gjelder hjelp og støtte i dagliglivets mange situasjoner». Omsorg krever både tenkning og følelser.

Dette at omsorgen både krever mer enn de konkrete oppgavene, at det i tillegg krever innlevelse og omtanke og en bestemt innstilling, har Arlie R. Hochshild (1983) omtalt som emosjonelt arbeid.

bjørnholt_margunn_1_FotoAnnikaBelisle

Margunn Bjørnholt er forsker I ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)​ Foto: Annika Belisle).

Sosiologi-stafett:

I denne sosiologi-stafetten, publiserer vi tekster som tar for seg sosiologiske refleksjoner rundt det som skjer i samfunnet under korona-pandemien.

Ønsker du å skrive en tekst? Send ditt bidrag på 1600 ord til:
Lise.Isaksen@uib.no og/eller margunn.bjornholt@nkvts.no

Alt trenger omsorg

Joan Tronto og hennes langvarige samarbeidspartner Berenice Fischer definerer omsorg som “a species activity that includes everything we do to maintain, contain, and repair our ‘world’ so that we can live in it as well as possible. That world includes our bodies, ourselves, and our environment”. Utfra denne definisjonen ses omsorg som en praksis. Tronto identifiserer videre fire elementer av omsorg, som må ses som både stadier, innstillinger og mål: “(1) attentiveness, a proclivity to become aware of need; (2) responsibility, a willingness to respond and take care of need; (3) competence, the skill of providing good and successful care; and (4) responsiveness, consideration of the position of others as they see it and recognition of the potential for abuse in care” (1994, 126-136).

Mens Wærness’ definisjon ser omsorg som arbeid rettet mot andre, tar Trontos definisjon også med egenomsorg og omsorg for vår livsverden i sin definisjon av omsorg. I sin nyeste bok Caring democracy (2013) videreutvikler Tronto dette argumentet og argumenterer for at demokratiet både er avhengig av omsorg og at omsorg for demokratiet krever at omsorg plasseres i sentrum av samfunnet.

I hånderingen av pandemien er det blitt tydelig at et omsorgsbegrep som omfatter mer enn direkte omsorgsarbeidet for enkeltpersoner kan være meningsfullt. Det viste seg raskt at også andre ofte undervurderte og underbetalte yrker, som renhold og transport også er viktige kritiske samfunnsfunsjoner, samtidig som ansatte i disse yrkene også utgjør frontlinjen i møtet med viruset og personlig risiko for å bli smittet.

 

Omsorg er grunnlag for all annen virksomhet

At omsorg er en viktig og for en stor del usynlig innsatsfaktor i økonomien og en forutsetning for all annen virksomhet er et hovedtema i feministisk økonomi. Nancy Folbre skriver i boken The invisible heart (2001) at det er den usynlige og ofte ulønnede omsorgen, og ikke «markedets usynlige hånd» som økonomisk teori forutsetter, som holder både samfunn og økonomi i gang. Dette arbeidet er bevisst utelatt i den felles internasjonale standarden for beregning av bruttonasjonalproduktet, slik Marilyn Waring viste i sin banebrytende bok If women counted (1988).

 

Omsorgskrise

Nancy Fraser (2016) bygger videre på denne tenkningen, og har argumentert for at omsorgen i dagens kapitalisme utbyttes så hardt at det er snakk om en omsorgskrise som også truer grunnlaget for kapitalismen. Ettersom den formelle økonomien er avhengig av og bygger på (utbyttingen av) den reproduksjonen av arbeidskraften også av samfunnet som skjer i familien og den formelle omsorgssektoren, truer krisen i omsorgen også systemet som helhet. Selv om fraser skriver med utgangspunkt i USA som mangler en utbygd offentlig omsorg slik vi kjenner det i Europa og særlig i Norden, har organiseringen og innholdet i omsorgen også vært gjenstand for bekymring og kritikk her. Hanne Marlene Dahl (se for eksempel 2017; 2019) har lenge advart om at eldreomsorgen i Danmark svikter og at ideen om de gode skandinaviske velferdsstatene og statsfeminismen nettopp gjør at man ikke ser hvordan omsorgen er blitt nedskalert og utvannet. I Norge har Hallvard Vike med fler (2016) også vist hvordan styring og kontroll kommer til å dominere den offentlige omsorgen mens det blir et økende sprik til omsorgen på bakkeplan og økende avstand og asymmetri både mellom omsorgsarbeiderne og ledelsen og mellom dem som utøver og dem som mottar omsorgen.

 

Livsnødvendig og underbetalt

Mens frisører, treningssentre, tatovører og negleskulptører kunne stenge uten at det fikk store konsekvenser, er omsorg fortsatt nødvendig. I familiene førte stenging av skoler og barnehager til at både omsorg og skolegang for egne barn måtte ivaretas samtidig som arbeidet for mange også flyttet inn i hjemmet. Etterhvert som barn dukket opp på videooverførte jobbmøter ble det også omfanget og betydningen av den omsorgen som i våre samfunn utføres i institusjoner synlig.

Men ikke alle kan flytte jobben til hjemmet. Helsepersonell og omsorgsarbeidere er ikke bare frontlinjen i kampen mot epidemien. Deres arbeid er også fortsatt livsnødvendig av andre grunner. At de som mottar omsorgen er direkte avhengige av omsorgen, er også en av forklaringene på at lønnet omsorgsarbeid er dårlig betalt. Omsorgsarbeiderne kan i mindre grad true med å holde tilbake omsorgen fordi det vil gå utover mottakerne. Martha Albertson Fineman (2004) bruker begrepet avledet avhengighet om den situasjonen som omsorgsgivere kommer i. De kan ikke fritt velge for eksempel mellom å utøve nødvendig omsorg for personer som er direkte avhengige, eller bruke tiden på annet, som lønnsarbeid, eller fritid. Dette gjelder selvsagt særlig i familien, men også i det betalte omsorgsarbeidet er det en sterk moralsk og etisk forpliktelse til å sette mottakerens behov foran egne behov.

Men det er også andre grunner til at omsorgsarbeiderens forhandlingsposisjon er dårlig. Både lønnet og ulønnet omsorgsarbeid utføres i større grad av kvinner. Og det betalte omsorgsarbeidet utføres i stadig større grad av kvinner med minoritetsbakgrunn eller migranter. Den globaliserte omsorgen inngår i egne globale klasse- og utbyttingsforhold som Hochschild har kalt globale omsorgskjeder som løser omsorgsbehovene i den rike delen av verden men skaper et omsorgsunderskudd i senderlandene. Også de nordiske velferdsstatene mottar et betydelig omsorgsoverskudd fra andre lands omsorgseksport (Isaksen, 2010). På den annen side bidrar også omsorgsmigrantene til økt levestandard for familien og sosial mobilitet for egne barn. I Covid19-krisen havner mange av omsorgsmigrantene og dermed deres familier i en veldig vanskelig situasjon, slik vi blant annet har sett i Italia.

 

Sammenbrudd eller intensivering

Verden over har pleiehjem for eldre har vist seg å være de viktigste stedene for Covid19-smitte. Mangel på beskyttelsesutstyr og underbemanning i en fra før presset sektor gjør både beboere og omsorgsarbeidere særlig utsatt. Dette setter omsorgen under press.

I løpet av de første ukene med Covidtiltak, har vi sett eksempler på at omsorgen bryter helt sammen. Fra Spania og Canada er det kommet frem at eldre pleietrengende under de første ukene av Covidkrisen er blitt forlatt av pleierne på sykehjem og har dødd av sykdom, sult og mangel på grunnleggende omsorg. At dette kan skje er bare forståelig i lys av at omsorgsarbeidet allerede er nedskalert, avprofesjonalisert og presset utover sine grenser. Covid19-krisen synligjør dermed den omsorgskrisen som omsorgsforskere lenge har dokumentert. Om prisen for å utøve omsorgen blir for høy kan det skje at omsorgen bryter helt sammen.

Motsatt, ved et pleiehjem i Storbritannia har pleierne flyttet inn med beboerne for ikke å risikere å bringe smitte inn, og også for å beskytte egne familier mot smitte. Dette er også et valg som helt klart kommer med store omkostninger for omsorgsgiverne.

 

Omsorgsfullt demokrati

Etter flere tiår der økonomisk tenkning har dominert tenkning og organisering av nær sagt all aktivitet i samfunnet, er det en oppvekker at Covid19krisen på et øyeblikk har snudd om på prioriteringene slik at liv, helse – og omsorg – nå er blitt det sentrale. Dette vil neppe vare, og diskusjoner om hva tiltakene koster og om det er verd det er forlengst igang. Dette er likevel et historisk øyeblikk da det er mulig å stille spørsmålet om hva slags samfunn vi skal ha, og hvordan vi kan innrette samfunnet, institusjonene og herunder den økonomiske virksomheten i samfunnet slik at den tjener et felles mål om å skape gode liv for alle. Og da må vi ta inn over oss at god omsorg er meget kostbart. Samtidig er vi alle, som individer og samfunn helt avhengige av omsorg. Det finnes dermed ikke et mer økonomisk alternativ.

 

Referanser

Dahl, H. M. (2019). Et forandret landskab for ældreomsorg. Politica: Tidsskrift for Politisk Videnskab51(1).

Dahl, H. M. (2017). Struggles in (elderly) care: A feminist view. Springer.

Fineman, M.A. (2004) The myth of autonomy: A theory of dependency. New York: New Press.

Folbre, N. (2001). The invisible heart: Economics and family values. New York: New Press.

Fraser, N. (2016). Contradictions of capital and care. New left review, 100, 99-117.

Hochschild, A. R. (1983). The managed heart. Berkeley: University of California Press.

HochschildA.R. (2000) ‘Global Care Chains and Emotional Surplus Value‘, in WHutton and A. Giddens (eds) On the EdgeLiving with Global CapitalismLondonJonathan Cape, pp. 130–46.

Isaksen, L.W. (ed.) (2010). Global Care Work. Gender and Migration in Nordic Societies. Lund: Nordic Academic Press.

Martinsen, K. & WærnessK. (1979). Pleie uten omsorg? Oslo: Pax Forlag

Tronto, J. C. (1993). Moral boundaries: A political argument for an ethic of care. New York, London: Routledge.

Tronto, J. C. (2013). Caring democracy: Markets, equality, and justice. NYU Press.

Halvard Vike, Debesay, J. & Haukelien, H. (2016). Tilbakeblikk på velferdsstaten. Politikk, styring og tjenester. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Waring, Marilyn (1988). If Women Counted: A New Feminist EconomicsSan FranciscoHarper & Row.

Waerness, K. (1984). The Rationality of Caring. Economic and Industrial Democracy5(2), 185–211. https://doi.org/10.1177/0143831X8452003