En italiensk reise

Juni Katrine Lie, kommunikasjonsansvarlig i Norsk Sosiologforening, har vært i Napoli i anledning European Sociology Associoation (ESA) Conference 2023. I dette reisebrevet kan du lese hvordan det er å reise «i en sammenhengende, vuggende, bevegelse langs bakken til Italia», om møtene på veien og om den sosiologiske gnisten som blir tent i møte med andre sosiologforeninger.

Det sosiologiske juleevangeliet

Sosiologer har et ambivalent forhold til julefeiringen. På den ene siden lar man seg glede av bilder av hjertevarme familier som åpner sine hjem for folk som ønsker det. På den andre siden er julen en feiring av kapitalismens forbrukermentalitet og kjernefamiliens kulturelle dominans.

Frihet og ulikhet – et bokutdrag fra «Etter pandemien»

I dette bokutdraget skriver Linn Stalsberg om hvordan nedstengingene under koronapandemien rammet ujevnt. Brått og brutalt på ett plan, men ga liv og håp på et annet.

Diktat og tvang! Lærer- og pilotstreiken og den norske modellen

Likhetstrekk ved streikene til lærerne og pilotene er ansattes skuffelse og frustrasjon over forverrede arbeidsvilkår. Utviklingen har skjedd over tid, og den har resultert i voksende mistillit, skriver Ulla Forseth.

Dorothy E. Smith (1926-2022): En anden Sociologi

Dorothy E. Smiths eftermæle er et gigantisk bidrag til feministisk sociologi. Hendes radikale tænkning vil leve videre et stadigt voksende internationalt netværk af forskere og aktivister, skriver Rebecca Lund.

Energifleksibilitet for alle – en ønskedrøm?

Hvordan fordeles energifleksibilitet ulikt mellom grupper i samfunnet? spør Eivind Hjort Matthiasen i dette essayet.

Byråkrati; Weber, Kafka og Postverket

I dette essayet sammenligner Pål Strandbakken Weber og Kafka sine ulike forståelser av byråkrati. Har de noe til felles? Og, hva har Postverket med dette å gjøre?

Hva kan vi lære av lærerstreiken?

Streikeretten står sterkt i mange land, men anledningen til å bruke den effektivt er avgjørende for maktfordelingen den norske modellen står på, skriver Isak Lekve om den nylig avsluttede lærerstreiken.

Antropocen – Hvorfor skal sosiologer bry seg?

I denne teksten argumenterer Marthe Wilhelmsen for miljøsosiologiens rolle i spørsmål om ansvar og moral på grunn av økt menneskelig påvirkning på jorda.

Skeivt kulturår – 50 års markeringen

I dag er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Hva betyr 50 år med lov til å elske hvem man vil? Vi feirer med å fremheve noe av forskningen som tar for seg skeiv tematikk.

Kan vi egentlig snakke om en «norsk arbeidslivsmodell»?

Er det sånn at begrepet om «den norske arbeidslivsmodellen» er beskrivende for det norske arbeidsmarkedet som helhet? spør Sigurd M. Nordli Oppegaard. Han problematiserer begrepet og hevder at ikke alle bransjer passer inn i denne «modellen».

Hvordan kan sosiologien bidra til anstendig arbeid for alle?

Anstendig arbeid og økonomisk vekst er ett av FNs bærekraftsmål. Norsk sosiologi har vært fraværende i arbeidet med å realisere disse målene, mener professor Ole Johnny Olsen.

Tematisk Analyse – en guide

Kvalitativ analyse kan verka uklårt og vanskeleg å ta tak i. Men det er ikkje så diffust eigentleg. Her er ein guide for dei som er nysgjerrige på tematisk kvalitativ analyse.

Ubehaget i politikken: Arbeiderklassens demokratiske utenforskap

Transkribering – slik går du frem

Sosiologer er ofte avhengig av transkribering av kvalitative intervjuer. Men hvordan går vi frem? Og hva må vi passe på?

Adorno om høyreradikalismen – fremdeles aktuelt?

Ikke bare er Adornos foredrag fra 1967 er svært aktuelle, men de gir også innblikk i hvem Adorno var og hans samtid. Dagens sosiologer kan få stort utbytte av å lese hans analyser, skriver Pål Veiden.

Tom Johansen (1944 – 2020)

Vi skal minnes Tom som den personen han var: kunnskapsrik, engasjert, varm og raus, skriver Georges Midré.  

5 år etter: Unge og nyetablerte musikeres levekår

Idealismen til tross kommer man ikke utenom at også musikere er, på et fundamentalt nivå, arbeidstakere som i likhet med alle andre er avhengig av å tjene til livets opphold i ny og ne, skriver Boudouin Lie og Bye. 

Eit sosiologisk blikk på historia

For ein som var (og framleis er) oppteken av fransk historie, var det nesten i seg sjølv grunn god nok å fatte interesse for boka, skriv Johs. Hjellbrekke om Philip Abrams’ «Historical Sociology».

Nyliberalismen som utfordring hos Foucault og Bourdieu

På hvilken måten forandret og modifiserte nyliberalismen tenkningen til Foucault og Bourdieu? Arild Utakers’ bokessay er publisert første gang i Agora nr. 3-4 og er gjengitt her med tillatelse.

Om performativt arbeid og fortjent tilhørighet

Det er kampmetaforen som gjør det til en seier å stå i arbeid og et tap å være arbeidsløs, en seier å bli frisk, men et tap å forbli syk skriver Grue i denne teksten.

Korona som dobbeltkrise for det nordiske samarbeidet: en politisk-sosiologisk tilnærming

I denne bloggposten ser vi på forskjellene i pandemihåndteringen mellom Norge og Sverige, og hvilke underliggende samfunnsforhold som kan forklare disse veivalgene, skriver Therese Sefton og Kristin Bergtora Sandvik.

Mannen som ikke reiste så mye

I denne fabulerende teksten skriver Pål Veiden om en fyr som ikke ønsker å reise.

Organisasjonsfagets vitenskapelige kunnskapsgrunnlag

Ennå forholder mange forskere seg til organisasjon som om at det var et naturvitenskapelig fenomen. Dette reduserer forskningens erkjennelsesmuligheter, skriver Karl Johan Gloppen.

Smittestopps vekst og fall: Koronarettssosiologiske observasjoner

Kristin Bergtora Sandvik gir oss et rettssosiologisk blikk på Smittestopps ettermæle. Teksten er en oppfølger til Sandviks tidligere bidrag til Sosiologen.no om Smittestopp som et rettssosiologisk problem.

Sosialdemokrati og nyliberalisme – to samfunnsformende prosjekter

I sin nye bok skriver Svein Hammer om hvordan sosialdemokratiet og nyliberalismen har formet det norske samfunnet. Han kaller det en fortelling om nåtiden.

David Graeber (1961 – 2020): Antropologi og anarkisme

Mange av oss hadde sett frem til å fortsette dialogen med David Graeber i mange år. Denne muligheten er nå borte, skriver Thomas Hylland Eriksen.

Måter å bruke «folket» på

Slang er et produkt av de underordnedes jakt på distinksjon, skriver Pierre Bourdieu i dette foredraget om «folket», som viser ham som noe helt annet enn en forsvarer av folkelig kultur. Oversettelsen ble publisert første gang i Agora nr. 1 – 2, 2020, og er gjengitt her med tillatelse.

Sjokkdigitalisering av undervisning, hva skjer med oss lærere?

Hva skjer når undervisningen over natten endres fra å være ‘ansikt-til-ansikt’ til å bli ‘ansikt-til-skjerm’- basert?

Outsiders i en annerledes tid

Når folk holder seg hjemme blir kriminaliteten mer risikabel for de som har rusproblemer og for omgivelsene rundt dem. Det er et paradoks at mangelen på rusmidler kan bli et problem som samfunnet må løse.

Sekundære tilpasninger under gjenåpning av barnehager

Etter at barnehagene åpnet igjen, har smittevernreglene satt nye vilkår for hvordan barn og barnehage ansatte forholder seg til samspill og lek. I denne sammenheng er det spesielt interessant å observere aktivitet i barnehagen gjennom begrepet «sekundære tilpasninger».

Skolen – et speil for samfunnet

«Boken bidro til at jeg fikk øynene opp for mer eller mindre skjulte sammenhenger og utilsiktete funksjoner, i dette tilfelle ved skolen, som avspeilet maktstrukturer, sosiale klasser og ulikhet og bidro til fordeling av attraktive posisjoner i samfunnet», skriver professor emerita Anne Marie Støkken om Nils Christies Hvis skolen ikke fantes i dette bokessayet.

Hva skjer med en profesjonsutdanning som digitaliseres over natten?

Hva skjer med de kommunikative praksisene i barnehageutdanningen når undervisningen digitaliseres? Kan digitale undervisningsformer bidra til å forsterke sosial og digital ulikhet mellom studentene?

Om kroppens isolation, kollektivitet – og sociologi

Et nyt og blomstrende forskningsfelt i sociologien beskæftiger sig med den kollektive krop. Man her finder interessante perspektiver, der i den grad kan gøre os klogere både på den nuværende krise og det, den gør ved os.

Smittestopp- appen som rettssosiologisk problem

Hva skjer når den type overvåkning, som normaliseres gjennom Smittestopp-appen utføres og forventes som en del av borgerplikten? Tiden –og rettssosiologisk forskning –vil vise hva slags problem Smittestopp egentlig representerer.

De døendes ensomhet

Under pandemien har døden blitt koblet til bilder av kjølige, høyteknologiske kontekster der døende forlater livet omgitt av personer som ligner aktører i futuristiske romfartsfilmer. Det skaper dilemmaer mellom smittevern og døendes ensomhet.

Droner i pandemibekjempelse

Hva er teknologien rolle i pandemibekjempelse? Og hva kan vi lære fra omfavnelsen av droner?

En ny forståelse av arbeid?

Tusenvis av arbeidere er nå uten arbeid, og mange vil antageligvis forbli ufrivillig arbeidsledige også etter at smitteverntiltakene er over. For å øke sysselsettingsevnen er tiden inne for å utforme nye og mer presise definisjoner av hva arbeid er.

Samfunnet på prøve

Er det grunnfjellet av sosial tillit og dugnadsånd som tar oss gjennom usikre og skremmende tider?

Crip time – funksjonshemmet i koronaens tid

Funksjonsfriske strever nå med å forholde seg til en ny hverdag. Men denne hverdagen er velkjent for funksjonshemmede: mindre frihet til å bevege seg, fremtiden er usikker og et mindre sosialt liv. Samtidig er det også helt nye utfordringer for funksjonshemmede under korona-krisen.

Koronakrisen skaper solidaritet -kan sosiologien forklare hvordan?

Under Korona-krisen skal gi avkall på egne interesser for å sikre kritiske samfunnsfunksjoner. Vi aksepterer at myndighetene bruker makt for å løse felles problemer. Men som samfunnsforskere? Kan vi som sosiologer forklare hvordan krisen skaper samhold?

Omsorg, arbeid og verdiskaping under korona-pandemien

Et virus har i løpet av noen få dager vist det som feministiske sosiologer og økonomer har argumentert for i over hundre år. Omsorg er selve bærebjelken i samfunnet og er det grunnlaget som all annen virksomhet hviler på, også det som forstås som «økonomien».

Den sosiologiske fantasi: Kapittel 1: Løftet

«Den sosiologiske fantasi gir ham som besitter den muligheten til å forstå hvordan den større historiske konteksten virker inn på ulike individers indre liv og ytre livsforløp», skriver C. W Mills i «The Sociological Imagination». Innledningen foreligger for første gang på norsk.

Fra pessimistisk postmodernist til optimistisk opplysningssosiolog – min vei fra Bauman til Habermas

«Between Facts and Norms» av den tyske sosiologen og filosofen Jürgen Habermas er ikke den beste, mest stimulerende, mest velskrevne, mest originale eller mest tankevekkende sosiologiboken jeg har lest. Men det er den viktigste, skriver Gunnar C. Aakvaag.

Charles Wright Mills og den sosiologiske fantasi: En utopisk nordmanns bekjennelser

Mills var sosiologiens enfant terrible, en storkjeftet bråkmaker som la seg ut med alle, men også en visjonær på vegne av faget, skriver Rune Åkvik Nilsen.

Tillit og risiko – profesjonar og kunnskap

I dag har nyliberalismen, globaliseringa og nye vekstmodeller, med medfølgande nye risikoar, at vi treng ein ny teori om tillit, argumenterer Tor Halvorsen i dette essayet.

Jakten på julestemningen

Nettopp fordi jula og særlig julemusikken er overalt i desember, kan det å ikke delta i feiringen ha potensielt store sosiale reaksjoner, skriver Rudolf Terland Bjørnerem i denne teksten.

Natur, kultur, dystopi, utopi og Aarhus’ ambassadører for grønne fellesskap

På foråret 2020 skal Atle Wehn Hegnes studere grønne frivilligprosjekter og frivillighetskoordinatorer i Aarhus. I dette essayet deler han noen inspirerte tanker rundt sitt forestående feltarbeid.

Tillit og styring i arbeidslivet

Det er grunn til å spørre om den etablerte tilliten i det norske arbeidslivet er i ferd med å forvitre, skriver Eivind Falkum.

Popsosiologen Tom Wolfe

Journalisten Tom Wolfe ga i The Right Stuff en helt enestående og fengende sosiologisk analyse av romfart som sosialt felt som etter min mening burde ha gitt ham en plass i mine gamle lærebøker, skriver Nadji Aïssa Khéfif.

Tilliten i post-sanningens tid

Vi lever i ”post-sanningens tid” sägs det. Vad som menas då är att vi lever i en tid där den allmänna opinionen i stor utsträckning drivs av känslor och rent tyckande i stället för av fakta och kunskap, skriver Åsa Wikforss.

Nye sjanser- bedre læring

Utredningen om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp (NOU 2019:3) går ikke langt nok med hensyn til forslag til reformer i skolen, skriver Gunn Elisabeth Birkelund. Bør elevene få mer frihet i valg av fag? Så får vi heller akseptere at det er kjønnsforskjeller i elevenes interesser?

Mellom «rase» og «etnisitet»: spiller våre begreper noen rolle?

I Sindre Bangstads innlegg under årets utgave av «Ut av akademia» på Litteraturhuset i Oslo tar han for seg temaet rase og etnisitet i en norsk kontekst.

Hva er tillit?

Tillit blir i økende grad sett på som en indikator på hvor godt et samfunn fungerer. Men det er på aktørnivå at tillit dannes, skriver Trygve Gulbrandsen.

Simmels eventyrlige arv

Hundre år etter sin død er Georg Simmel fremdeles aktuell. Med utspring i hans ideer om menneskelige utvekslinger og penger utforsker Anne Krogstad etableringen av norsk samfunnsforskning parallelt med vurderingen av en ny dansk bok om denne «sosiologiens eventyrer».

Eilert Sundt-tilstanden

«Økonomi delt på urenslighet gir livet betingelser», skriver Espen Stueland i sitt kritikerroste diktverk om Eilert Sundt. Vi publiserer her et utdrag fra boken.

Ny retning i faget

Jeg har valgt «The American Occupational Structure», skrevet av Peter M. Blau og Otis D. Duncan. Boken undersøkte sosial mobilitet i USA, med vekt på utdanningens rolle i reproduksjon av ulikhet mellom generasjonene, skriver Knud Knudsen.

Vår paradoksale naturforståelse

Gisle Andersen bruker den globale middeltemperaturen som eksempel på hvordan sosiologiens skille mellom natur og samfunn kan overskrides, og gi nye redskaper til å forstå miljøproblemene vi står ovenfor i dag og samfunnets håndtering av dem.

Å forstå verden i en tekopp

For meg ligger appellen i Sweetness and Powers upretensiøse tilnærming til hvordan vi som feltforskere kan observere den gjensidige påvirkningen mellom globale og lokale prosesser – noe jeg har jobbet med siden studiestart for tjue år siden, skriver Hans Erik Næss.

«Norsk sosiologi er altfor norsk»- Torben Hviid Nielsen (1948-2019)

Emdjed Kurdnidjad minnes Torben Hviid Nielsen. 

En ny tilnærming til sosial handling

Miljøsosiologi på sitt beste gir oss redskaper til å forstå hvordan vi kan endre samfunnet vårt. Sosial praksisteori er et slikt verktøy – til nytte for både forskeren, politikeren og «hvermannsen».

«Røff guide» til Laurent Thévenot

Laurent Thévenot er opptatt av måter mennesker engasjerer seg på, og hvordan det nære og intime påvirker og påvirkes av det politiske og moralske.

Pene piker haiker ikke

Overordnet handler Dahls analyse om hvordan samfunnet til ulike tider har definert grensen mellom den lovlige og den forbudte seksualiteten. skriver Kari Stefansen. Hun velger seg Tove Stang Dahls Pene piker haiker ikke.

Hilsen fra kultureliten

Angsten for å fremstå som hoven og livsfjern er fremherskende både i kulturredaksjoner og i skoleverket, der mange strever for å tilpasse seg kommersialiseringen av kulturen, skriver Geir Gulliksen i dette essayet om middelklassens selvforståelse.

Tid og miljøet

Barbara Adam introduserer et tidsbillede-perspektiv, for å forene det som den industrielle levemåde har løsrevet fra hinanden; fænomener og deres kreative processer, teori og praksis, natur og kultur, handlinger i nuet og deres (u)tilsigtede indflydelse.

Sosiologi og naturforståelse

Naturen er ikke lenger den «naturlige», trygge og stabile forutsetningen man har tatt for gitt, skriver Willy Guneriussen i denne etterspørselen etter et bedre naturbegrep i sosiologien.

På leting etter en oljesosiologi: tre prøveboringer

Oljen er Norges viktigste utfordring i «det grønne skiftet». Burde den ikke også være et hovedtema for en sosiologi som ønsker å ha noe å si om den omstillingen vi står overfor?, spør Bård Lahn

Veien til kommunikativ handling

«Theorie des Kommunikativen Handelns» utgör Habermas stora bidrag till sociologisk teori. Intresset för generell teori har nu svalnat och därmed också intresset att läsa Habermas. Jag hoppas på att det åter ska väckas till liv.

«Arbeiderkollektivet» står seg

Arbeiderkollektivene i norske bedrifter utsettes for nye utfordringer fra «det teknisk/økonomiske system». Men studien som Sverre Lysgaard og hans medarbeidere foretok, står sin prøve.

Vil du dette utallige gange mere?

Om bæredygtighed, tomme betegnere og det universelle perspektiv. Andreas Beyer Gregersen tar for seg begrepet bærekraft.

Den økologiske kritikk

Henrik Jøker Bjerre starter vår nye serie om miljøsosiologi med et innlegg om det kritiske potensialet i «det økologiske selv». Er miljøkritikk overhodet mulig?

Erik Olin Wright 1947-2019

Han var en karismatisk foreleser med mye energi, som alltid ga mye av seg selv. Håkon Leiulfsrud minnes Erik Olin Wright.

Klasse og statussymboler: Del 2

For Goffman er statussymboler restriksjoner som gjør symbolene tilgjengelige for en gruppe, og samtidig utilgjengelige av en annen gruppe.

Urbane landsbybeboere og «peer group societies»

Det er bemerkelsesverdig å se hvordan boken stadig har aktualitet, ettersom europeiske land de siste tiårene rommer ulike etniske grupper.

Kulturforsking i gjennomsnittslandet

Noreg har ein audmjuk akademisk middelklasse som ikkje lever opp til klasse-sosiologiens forventningar.

«Røff guide» til Shamus Khan

Shamus Khan er ung, men allerede en toneangivende ulikhetsforsker.

Klasse og statussymboler: Del 1

Statussymboler kan tjene som et godt utgangspunkt for å forstå sosiale klasser, hvis vi følger arven etter Erving Goffmann.

Kroppens sosiologi – Norbert Elias og sivilisasjonsprosessen

For de som jobber med sosiologiske problemstillinger tilknyttet kropp og omsorg er Norbert Elias en gullgruve, skriver Lise Widding Isaksen.

Rapport fra ISA World Congress of Sociology

Et akademisk reisebrev fra en av verdens største sosiologikonferanser.

Epokegjørende kunnskap

Så vidt jeg vet har ingen forsøkt seg på å lage noe som likner på «Human Behavior». Det måtte da eventuelt være Wikipedia, skriver Nils Petter Gleditsch i sosiologisk bokessay-serien.

Arthur L. Stinchcombe 1933-2018

Arthur L. Stinchcombe er død, 85 år gammel. Han er en av det 20. århundres mest innflytelsesrike sosiologer, og hadde stor innvirkning på norsk sosiologi. Likevel burde denne innvirkningen vært og bør bli større, skriver Gudmund Hernes.

Familieliv på Sørlandet i målemaniens tid

«Må vi lese, mamma?» Jeg skal legge minsten og ligger i senga sammen med ham. Han prøver å unnslippe de ti minuttene med leselekse som beordres i ukebrevet og som vi må signere på at vi har gjort mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Han vil «bare kose», sier han.

Hva slags folk tiltrekker religiøse kulter seg?

Det er blitt hevdet at det i enhver populasjon av tilstrekkelig størrelse og mangfold må finnes mennesker med intense religiøse interesser som ikke lar seg tilfredsstille av eksisterende religiøse institusjoner. 

Max Webers portrett av det vestlege borgarskapet

Webers «Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd» skildra eit portrett av det vestlege borgarskapet og den ærefulle rasjonelle livsførselen som var borgarskapet sitt store bidrag til sivilisasjonen.

Engler i hivens tid

Makt, sex og mennesker som svikter er kjernen i teaterstykket «Engler i Amerika». Når til og med Nationaltheatret har fortalt historien om hiv og aids, er historien da ferdigfortalt?

En bereist sosiologibok

Etter mitt syn er Mertons bok Social Theory and Social Structure det beste verket i sosiologisk teori som er skrevet etter klassikerne, skriver Richard Swedberg i dette essayet.

En invitasjon jeg heldigvis ikke sa nei til

Boken er en personlig farget troserklæring fra en forsker som er blitt fascinert av sosiologiens syn på samfunn og mennesker, skriver Kari Wærness om Peter Bergers «Invitasjon til sosiologi».

Det amerikanske sirkusets fall

Historien om det amerikanske sirkuset er en historie om en sosial institusjon i forfall. Tor Anders Bye tar for seg første del av Marcello Truzzis antologi «Sociology and Everyday Life» i en ny serie som samler tekster utgitt i  opprørsåret 1968.

Forståelsens frigjørende kraft

At en professor i sosiologi skrev om funksjonshemning ble en øyeåpner for Lars Grue.

En sosiolog blir til

Overalt på min vei i livet har jeg hatt glede og nytte av den sosiologiske kunnskapen som blant annet Vilhelm Aubert satte ord på i sin lærebok «Sosiologi».

Likestillingsdebattens «På vei» møter #metoo

#Metoo-kampanjen har røsket opp og fått hoder til å rulle. Slike kraftige reaksjoner er heller unntaket enn regelen når spørsmål om likestilling er oppe til debatt.

Maktens kjønnede dynamikk

Det er ikke lenger mulig å parkere debatten om seksuell trakassering i kategorien avvik. Det har #MeToo-bevegelsen allerede vist med største tydelighet.

Jean-Paul, metoden og jeg

Sartre var eksempelet på den humanistiske tenkning som gjorde sosiologien litterær, mener Pål Veiden i sjuende del av bokessay-serien. 

Fortellinger om de lavtutdannede i Norge

Helt, uutnyttet talentreserve eller snylter? 30 år etter klassesamfunnet var på hell eksisterer det svært ulike fortellinger om norsk arbeiderklasse i forskning, litteratur og media.

Kvinners politiske ikke-eksistens

For første gang foreligger Harriet Martineau, den første kvinnelige sosiolog, i norsk språkdrakt, etter hun omsider er å finne på pensumlister i sosiologiens klassikere. Denne teksten fra 1837 tar opp likestillingsspørsmål som siden har vært viktige i hele sosiologiens historie.

En sosiolog finner hjem

For meg ble Rogers Brubaker en bro mellom migrasjonsstudier og sosiologisk analyse av egne samfunn, skriver Grete Brochmann i sjette runde av bokessay-serien.

Om å lese Durkheim baklengs

I disse dager er det hundre år siden Émile Durkheims død. Kanskje er det tid for å gjenoppdage hva den gamle mesteren faktisk sa?

Himmelhvelvingen som slo sprekker

Peter L. Bergers religionsteori er full av redskaper egnet til religionskritikk og maktkritikk, skriver Pål Repstad i femte runde av bokessay-serien.