Klasseanalyse er de “svarte boksers” sosiologi

Norsk sosiologforening avdeling Østlandet og sosiologen.no har invitert til debatt om klassesamfunn og klasse-analyse, basert på det faktum at det – i fjor – var 30 år siden boken Klassesamfunnet på hell kom ut. Samfunnsforskningen skal ikke bare beskrive samfunnet, vi skal også prøve å forstå samfunnet. For egen del er jeg i økende grad blitt opptatt av å prøve å forstå hva som trigger sosiale prosesser. Og da er ikke klasse- og lagdelingsanalyse nødvendigvis svaret.

En strukturell klassemodell

Sammen med Tom Colbjørnsen, Gudmund Hernes og Knud Knudsen arbeidet jeg i 1980-årene på et internasjonalt prosjekt ledet av Erik Olin Wright, University of Wisconsin-Madison. Wright ønsket å forstå hvordan man kunne begrepsfeste middelklassen, som i moderne samfunn utgjør flertallet av arbeidsstyrken.

Inspirert av Marx konstruerte han en klassemodell som består av de tre hovedklassene i industrisamfunnet: kapitalister, arbeiderklassen, og småborgerskapet. Dessuten utviklet han noen ulikhetsskapende dimensjoner som kunne brukes til å dele middelklassen inn i undergrupper, eller lag, om man vil (motsigelsesfylte mellomposisjoner).

Modellen bygger på en strukturell tenkning. Andre klassemodeller er yrkesbaserte, basert på informasjon om arbeids-og markedsposisjon, ansettelseskontrakt, eller annet. Da klassifiserer man yrker, ikke individer. Også dette er strukturelle modeller.

Formålet med klassifiseringene har vel (helt siden Marx) vært å forklare sosial endring. Men klassemodellene er altså typologier. Man kan komme med en rekke innvendinger mot slike modeller: a) slike klassifiseringer er statiske, og dermed lite egnet til å forklare sosiale prosesser; b) klassemodeller er dessuten vanligvis en-faktor modeller, som bare fanger opp en bit av virkeligheten.

Selv om flere dimensjoner inkluderes, inngår alle i et overordnet perspektiv hvor klasse ses som den viktigste måten å gruppere mennesker/yrker etter hvis man skal forstå ulikhet i moderne samfunn.

«The Great U-Turn»

På SOS4100, masterkurs i sosial ulikhet på Universitetet i Oslo, har artikkelen The Great U-Turn [1] vært på pensum i en årrekke. Der beskrives først nedgangen, og deretter økningen i økonomisk ulikhet i 16 land. Forfatterne drøfter også mulige årsaker til økende økonomisk ulikhet, og peker på betydningen av teknologisk endring, nedgang i jordbruket, institusjonelle faktorer og globalisering.

Senere har Emmanuel Saez og Thomas Piketty dokumentert sterk økning i inntektsulikhet. Men økende økonomisk ulikhet betyr ikke nødvendigvis at klassesamfunnet er tilbake for fullt, som Magne Flemmen og Maren Toft (F&T) skriver. Dette utsagnet er betinget av hvordan man definerer klasse. [2]

Dagligtale versus fagterminologi

Klassebegrepet lider under begrepsmessig tøyning (conceptual stretching). I dagligtale trengs begrepet, men vi hører ofte at folk snakker om klasse når de mener ulikhet. Jeg tror alle som jobber med sosial ulikhet og klasseanalyse er klar over at vi må være tydelig med hensyn til begrepsforståelse og operasjonalisering av klasse. Når det er så mye politisk interesse knyttet til klasse, blir dette ekstra viktig.

Men: a) vi definerer klasse ulikt, og b) vi skiller oss på en del andre områder, f eks ønsket om å teste empirisk betydningen av klasse sammenlignet med andre ulikhetsskapende faktorer. I ulikhetsforskningen er det vanlig å skille mellom klasse, utdanning og inntekt. F&T mener at man da «… kontrollerer vekk effekten av forhold som ses som en del av selve klasseskillene». Denne type uttalelser vitner om at de ignorerer svært mye sosiologisk forskning.

Utdanning

Siden Blau & Duncans analyse av sosial mobilitet i USA [3] har det vært vanlig å skille mellom utdanning og klasse. Det veletablerte OED-triangelet bygger på Blau & Duncans modell: O = Origin; E = Education; D = Destination. Analyser av OED triangelet er brukt i svært mange mobilitetsanalyser, f eks det store komparative prosjektet Social Mobility in Europe (hvor Kristen Ringdal skrev det norske kapittelet). [4]

Korrelasjonen mellom foreldres posisjon (O) og barnas posisjon (D) gir et godt mål på hvor åpnet – eller lukket – et samfunn er. Norge har høyere mobilitet enn mange andre land. Poenget med å skille utdanning (E) fra klasse (O og D) er at man synliggjør om sosial mobilitet (eller immobilitet) kan relateres til fremveksten av utdanningsinstitusjoner.

Inntekt

F&T mener at økende økonomisk ulikhet er et tegn på at klassesamfunnet er tilbake for fullt. Dette er et pussig resonnement, særlig tatt i betraktning den kritikk som er fremmet fra en del sosiologer mot økonomenes analyser av økonomisk ulikhet, hvor man har pekt på at økonomers mobilitetsanalyser ikke er det samme som klasseanalyser.  I Storbritannia har Goldthorpe påpekt at økt økonomisk ulikhet ikke nødvendigvis betyr at klasseforskjellene er endret. Han viser empirisk at klasserelatert mobilitet er relativt uendret (både totale mobilitetsrater og underliggende relative rater) i samme periode som økonomisk mobilitet er sunket (dvs. at økonomisk ulikhet er økt). [5]

For øvrig: ut fra et marxistisk inspirert ståsted er økonomisk ulikhet et resultat av klasse, ikke et konstruerende element av klasse.

Ulike ståsted

Ulikt vitenskapsteoretisk ståsted kan prege valg av analysestrategi. Man kan slå sammen en rekke faktorer (utdanning, inntekt, yrke) i en og samme ‘sekke-definisjon’ av klasse. Dette kan bety at klasseforskjeller ser ut til å ha stor empirisk betydning – nettopp fordi begrepet omfatter (for) mange ulikhetsdimensjoner. Eller man kan ønske å skjelne analytisk mellom ulike kausale krefter, og differensiere mellom utdanning, klasse og inntekt, samt trekke inn andre ulikhetsrelaterte faktorer, som etnisitet og kjønn.

F&T: «… bruken av kontrollvariabler tror vi bidrar ytterligere til å undervurdere klasseforskjellene». Vel, alternativet til å kontrollere er å konfundere, med de farer det medfører for spuriøse effekter og manglende muligheter til å skille mellom selvstendige og indirekte effekter.

Andre kilder til ulikhet

Allerede for 30 år siden syntes jeg klasseanalyse ga et altfor snevert perspektiv. La meg liste opp noen av de viktigste samfunnsendringene i nyere historisk tid:  

1. Kvinnerevolusjonen har endret Norge fra et husmor-samfunn på 1950-60 tallet til et mye mer likestilt samfunn i dag. Hvilke faktorer har betydning for endring i kvinners yrkesaktivitet? Klasseanalysen er ikke det første stedet man leter etter svar for å forstå slike prosesser.  
2. Innvandring har endret Norge fra et relativt etnisk homogent samfunn på 1950-60 tallet til et mye mer mangfoldig samfunn i dag. Hvilke faktorer fremmer integrering, og hvilke faktorer kan forklare f eks. skole- og nabolagsegregering? Dette er blant annet knyttet til økonomiske ressurser, individuelle preferanser, politiske vedtak og institusjoner med spesielt ansvar for integrering av innvandrerbefolkningen.  
3. Miljø- og klimadebatten har vokst frem som en vesentlig politisk kraft, særlig løftet frem av dagens ungdom. Klasseanalyse er ikke det mest opplagte stedet å lete etter forklaringer på et grunnleggende samfunnstema.
4. Ny teknologi, som sosiale medier, gir nye muligheter, men beslaglegger også vår tidsbruk og preger våre liv på nye måter. Her trengs kultursosiologiske perspektiv med et klart aktørperspektiv.  
5. Kanskje ser vi tegn til økende politisk ekstremisme – også i Norge. C-REX på SV-fakultetet ved Universitetet i Oslo arbeider med disse temaene; og generelt vil vel forskerne påpeke at representanter for politiske ytterpunkter kan bidra til å forsterke hverandre, blant annet ved å appellere til emosjoner, på bekostning av en åpen og saklig politisk diskurs. Klasseanalyse kan neppe gi god nok innsikt i hvorfor noen rekrutteres til ekstremistiske grupper.

Felles for disse tema – andre kunne vært nevnt – er at klasseanalyse ikke er nærliggende å trekke på hvis man ønsker å forstå disse prosessene. I Klassesamfunnet på hell tok vi til orde for en flerdimensjonal forståelse av ulikhet. Da kan klasse- og lagdelingsanalyse inngå som ett av flere perspektiv, dersom dette er relevant. [6] 

Oppsummert

Spørsmålet er derfor hvor mye klasseanalyse egentlig bidrar med – sammenlignet med andre perspektiv – for å forstå vesentlige utviklingstrekk ved samfunnet. For mange analyseformål er det andre faktorer som er mer relevante for å forstå ulikhetsskapende prosesser i moderne samfunn enn klasse- og lagdelingsanalyse.  

Mange av oss som tidligere brukte klassemodeller opplevde det som utilfredsstillende å klassifisere individer i ‘svarte bokser’- som om individuell heterogenitet forsvinner bare vi putter individene i en klassekategori.

Med bedre data kan man droppe slike statiske typologier og heller ta i bruk mer direkte mål på ulikhetsskapende mekanismer. Da kan vi belyse om sosial ulikhet skyldes utdanning, inntekt, yrke, eller andre faktorer, og dessuten få et bilde av den relative betydningen av de ulike forklaringsmekanismene. [7]

Noter

^ 1. Arthur Alderson & Francois Nielsen (2002) Globalization and the Great U-Turn. Income Inequality Trends in 16 OECD Countries, American Journal of Sociology, 107: 1244-1299.

2.Man kan selvsagt hevde at klasse ligger under alt, og påvirker alle ulikhetsskapende prosesser i moderne samfunn – men dette er et politisk (og knapt det) – og ikke et faglig – argument.

3. Peter M. Blau & Otis D. Duncan (1967) The American Occupational Structure, New York, Wiley.

4. Richard Breen (red.) (2004) Social Mobility in Europe, Oxford Univ Press.

5. John Goldthorpe (2013) Understanding – and Misunderstanding – Social Mobility in Britain: The Entry of Economists, the Confusion of Politicians and the Limits of Educational Policy, Jnl Soc.Pol., 42: 431-450.

6.«Alt i alt peker våre resultater mot nødvendigheten av å videreutvikle en empirisk basert konfliktsosiologi, der klasse ses på som en av flere mulige kilder til interessemotsetninger, og der de forskjellige konfliktkildenes betydning fastslås gjennom empiriske undersøkelser.» (Colbjørnsen, 1987: 124-25; i Colbjørnsen et al. (1987).

7. Kim, Tamborini og Sakamoto (2018) The Sources of Life Chances: Does Education, Class Category, Occupation, or Short-Term Earnings Predict 20-Year Long-Term Earnings? Sociological Science, 5: 206- 233.