Idrettssosiologisk fart i nord

Idrettssosiologien er på fremmarsj ved Nord universitet. Doktorgraden i sosiologi ved Fakultet for samfunnsvitenskap har seks doktorgradskandidater som skriver idrettssosiologiske prosjekter.

Initiativtaker og primus motor for den idrettssosiologiske utviklingen ved Nord er førsteamanuensis Anne Tjønndal. Da Tjønndal startet sitt doktorgradsløp i Bodø i 2015, var hun den eneste kandidaten i sosiologi med et idrettssosiologisk prosjekt. Tjønndal har senere rekruttert flere idrettsfokuserte kandidater til Nord og etablert et idrettssosiologisk forskningsmiljø ved universitetet. Forskningsgruppen «Idrett og samfunn», som startet opp i fjor, er knyttet til en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige prosjekter. Den  tidligere sosiologen-omtalte «Bodømodellen», som gjerne er mest forbundet med journalistikk, arbeidsliv (se egen sosiologen-sak), historie, barnevern og sosialt arbeid, har nå også fått en tydelig idrettssosiologisk profil. Et uttrykk for dette er for eksempel Nord sitt første idrettsrelaterte doktorgradskurs.

Doktorgradskurs i idrettssosiologi

Fra 17.-20. september i fjor ble doktorgradskurset Sport and Society: Power, Inequality and Technology arrangert i Bodø. Som stipendiat er det ikke alltid rett frem å orientere seg i og velge ut de mest interessante doktorgradskursene i den enkeltes tilfelle. Med den tiltakende tilstrømningen av idrettsfokuserte doktorgradskandidater i bakhodet, kom jeg til å spørre Tjønndal om hun kunne tenke seg å organisere et idrettssosiologisk doktorgradskurs. Tjønndal var ikke vond å be, og planer for kurset ble raskt formalisert.

Kurset tar for seg ulike idrettssosiologiske tilnærminger til å forstå og forske på sosial ulikhet, makt og teknologi i idrett. Siden disse temaene er mer eller mindre aktuelle for nær sagt all forskning på det idrettssosiologiske feltet, er kurset ment å være interessant for et bredt spekter av idrettsfokuserte doktorgradskandidater. Forelesere på fjorårets kurs var professor Jorid Hovden (NTNU), førsteamanuensis Natalie Barker-Ruchti (Örebro universitet), professor Reinhard Haudenhuyse (Vrije Universiteit Brussel) og professor Pål Lagestad (Nord). I forbindelse med kurset ble det også arrangert en rekke sosiale aktiviteter, for eksempel boksetrening hos Bodø Bokseklubb.

Idrettsos

Innbitte idrettssosiologer i bokseringen. Fra venstre: Anna Adlwarth, Reinhard Haudenhuyse, Natalie Barker-Ruchti og Jorid Hovden (foto: privat). 

Lokallagsstafett:

I denne sosiologi Norge rundt- stafetten har de ulike lokallagene fått fritt spillerom til å komme med et bidrag som på ulike måter speiler en del av deres sosiologiske liv og virke.

Stipendiat ved Nord Universitet, Mads Skauge, har her skrevet et bidrag om idrettssosiologi fra Sosiologforeningen avdeling Nordland.

Det er fortsatt mulig for lokallag å melde inn bidrag til redaktor@sosiologen.no.

Med den tiltakende tilstrømningen av idrettsfokuserte doktorgradskandidater i bakhodet, kom jeg til å spørre Tjønndal om hun kunne tenke seg å organisere et idrettssosiologisk doktorgradskurs.

Forskningsgruppen «Idrett og samfunn»

Forskningsgruppen «Idrett og samfunn» ble opprettet i juni 2019. Forskningsgruppa har utspring fra Faggruppe for ledelse og innovasjon på Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord. Etableringen av forskningsgruppen hviler på to utgangspunkt. For det første har det siden Tjønndal, som den første ved fakultetet, forsvarte en doktorgradsavhandling innenfor det idrettssosiologiske feltet, vært en jevn tilstrømming av idrettsfokuserte kandidater til doktorgradsprogrammet i sosiologi ved Nord. Med flere idrettssosiologer ble det naturlig å etablere en felles arena for faglig utveksling blant likesinnede. Nå er det seks idrettssosiologiorienterte doktorgradskandidater i sosiologiprogrammet på Nord:

  • Mads Skauge forsker på ungdomsidrett, treningssentre og ulikhet blant ungdom
  • Bjørnar Blaalid forsker på gatefotball som rehabiliteringstiltak for rusmisbrukere 
  • Egil Rogstad forsker på kjønnspresentasjon i Esport i norsk massemedia
  • Anna Adlwarth forsker på kjønnssegregering i idrett og problemet med «kvinnekategorien»
  • Thor Atle Thøring forsker på risikostyring i store idrettsarrangement
  • Saara Isosomppi forsker på likestilling i nordiske idrettsorganisasjoner

For det ekspanderende idrettssosiologiske miljøet ved fakultetet er det naturlig å samarbeide med kolleger på andre fakulteter. Totalt har forskningsgruppen 18 medlemmer fordelt på flere fakulteter ved Nord. Etableringen av forskningsgruppen var således dels et forsøk på å fasilitere samarbeid mellom de idrettsfokuserte doktorgradskandidatene ved Fakultet for samfunnsvitenskap, og dels på tvers av akademiske skillelinjer som geografisk lokasjon, tema, metodologiske tilnærminger og vitenskapelige tradisjoner. For å omfavne bredden i idrettsforskningen ved Nord, endte vi derfor på «Idrett og samfunn» når vi skulle sette navn på forskningsgruppen.

Gruppens arbeidsområder favner derigjennom bredt og tar for seg sosiologiske så vel som psykologiske, kulturelle, pedagogiske, teknologiske og historiske perspektiver på idrett. «Idrett» er her bredt forstått og omfavner alt fra organisert idrett, kommersiell og egenorganisert trening utenfor den organiserte idrettsparaplyen, friluftsliv, fysisk helse og fysisk aktivitet. Tematisk studerer vi en rekke ulike aspekter av idrett som sosialt fenomen, og idrettens rolle og betydning for samfunnet i stort.

Gruppens arbeidsområder favner [...] bredt og tar for seg sosiologiske så vel som psykologiske, kulturelle, pedagogiske, teknologiske og historiske perspektiver på idrett.

Et utvalg av forskningsgruppens deltakere (foto: privat)

Det siste året har forskningsgruppens medlemmer vært aktive gjennom publisering av flere populærvitenskapelig bidrag, vitenskapelige artikler, bøker og bok-kapitler. For eksempel er flere av forskningsgruppens medlemmer bidragsytere i hyllestantologien (festskrift) for professor Jorid Hovden ved NTNU, redigert av Tjønndal. Flere av gruppens medlemmer har også fått oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet for deres forskningsprosjekter, faglige interesser og/eller akademiske meritter.

Skauge fikk for eksempel en del oppmerksomhet for sine kritiske kronikker om bruken av videodømming i internasjonal toppfotball, blant annet publisert på Idrettspolitikk.no og i VG. Stipendiat ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Line Danielsens doktorgradsprosjekt om trener-utøver-relasjoner i kvinnelig toppfotball, fikk en egen sak i Aftenposten. Dagmar Dahl har redigert boken The Aquatic Life som handler om resultater fra et tverrfaglig nordisk-baltisk samarbeid innenfor svømmeundervisningsfeltet og undervisning om livredning i vann for barn. Dahl har også fått en sak i Aftenposten om svømming som forskningsfelt og privat lidenskap (hun svømmer utendørs hver dag året rundt og er den første nordmannen som svømte over Saltstraumen). 

Rogstad har på sin side skrevet om Esport i koronaens tid. Videre har forskningsgruppen arrangert en populærvitenskapelig debatt («Lytring») om Esport på Nords campus på Helgeland, og i den forbindelse skrevet om ulike aspekter ved fremveksten av Esport i Norge, for eksempel om profesjonalisering, kommersialisering og sportifisering av Esport, og om virtuell trakassering og mobbing.

idrettsos3

Poster for debatt om E-sport (poster: Idrett og Samfunn) 

Forskningsgruppen hadde også store planer for et kombinert bokbad og en forskerstafett, hvor blant annet Kristin Buvik Sivertsens roman Trening – Viljens triumf skulle diskuteres med idrettssosiologiske briller. Som så mye annet ble arrangementet dessverre avlyst grunnet korona.

Poster for idrettssosiologisk debatt og bokbad (poster: Idrett og Samfunn)

Det er uansett Anne Tjønndal som er mest i vinden. Ikke bare veileder hun flere av forskningsgruppens stipendiater og organiserer forskningsgruppens aktiviteter, men hun peker seg også frem som en av fakultetets mest produktive og talentfulle forskere. Det er ikke plass her til å gi hun den oppmerksomheten hun fortjener, men noe kan likevel nevnes. Tjønndal ble for eksempel tildelt Nord universitets Formidlingspris 2019 og har blitt utnevnt, som den første fra Nord, til Akademiet for yngre forskere. I tillegg har hun, sammen med Hovden, vært gjesteredaktør for Tidsskrift for kjønnsforskning sitt ferske temanummer «Idrett, kjønn og ulikhet». Temanummeret om idrett, som sist kom i 1989 (også den gang redigert av Hovden), har også bidrag fra henholdsvis Skauge og Adlwarth.

Temanummerlansering: Mads Skauge, Anna Adlwarth, Anne Tjønndal og Jorid Hovden (foto: privat)

Tjønndal, tidligere introdusert for sosiologens lesere som «den hardtslående idrettssosiologen» som blant annet har et NM-gull i beltet, har nylig arrangert forskningspub om boksing og hjernen under Forskningsdagene (se video).

Dersom den idrettssosiologiske farten i nord opprettholdes, kan forhåpentligvis forskningsgruppen bidra til det idrettssosiologiske feltet i de kommende årene. Én ting er i hvert fall sikkert: vi stiller på Vinterseminaret! I år som så mange år før er den idrettssosiologiske sesjonen ledet av dyktige Arve Hjelseth (NTNU) og Nils Asle Bergsgard (USN). Undertegnede har tidligere uttrykt begeistring over denne lille, men lærerike sesjonen, og jeg ser frem til nye idrettssosiologiske diskusjoner.