Hvorfor er legemiddelhåndtering et sosiologisk anliggende?

Legemiddelhåndtering er et område som tilsynelatende tilhører det medisinske domene, men det er også et forskningsområde for sosiologer og andre samfunnsvitere. Vi kan stille nye spørsmål, få andre svar og bruke kunnskapen til å forstå samfunnet som helhet, skriver Henriette Lauvhaug Nybakke og Stine Agnete Ingebrigtsen.


Kronikk

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.


I januar startet vi som stipendiater ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. Vår første oppgave var å skrive prosjektbeskrivelsen som skulle sendes til UiT Norges arktiske universitet for formelt opptak. Vi tok kontakt med fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning for å få svar på de tusen spørsmålene vi brant inne med.

I retur fikk vi et uforventet spørsmål: Men dere skal vel søke på helsefak (Det helsevitenskapelige fakultet)? Det var da vi innså at temaet for doktorgradsprosjektene våre må forsvares for samfunnsvitere.

I et forsøk på å gjøre nettopp det, vil vi videre argumentere for hvorfor legemiddelhåndtering er et sosiologisk anliggende, og ikke minst hvorfor det er interessant for oss og andre sosiologer og samfunnsvitere.

Henriette_og_Stine

Henriette Lauvhaug Nybakke (t.v), stipendiat i samfunnsvitenskap (sosiologi) ved Nasjonalt senter for e-helseforskning og Stine Agnete Ingebrigtsen, stipendiat i samfunnsvitenskap (pedagogikk) ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Først en liten begrepsdefinisjon: Hva er egentlig legemiddelhåndtering?

Legemiddelhåndtering kan kort defineres som all aktivitet hvor fagpersoner som fastleger, farmasøyter, sykepleiere eller andre er involvert i pasienters bruk av reseptbelagte medisiner. I dag inngår ofte forskjellige verktøy i arbeidet, og mange av dem er digitale. Disse verktøyene kan for eksempel være pasientens legemiddelliste, kjernejournal, e-resept, multidose og elektronisk kurve. Legemiddelhåndtering er med andre ord komplekst.

Hvilke problemstillinger står vi overfor knyttet til legemiddelhåndtering?

Legemiddelfeil forårsaker 5-10 % av alle sykehusinnleggelser og 12 % av alle sykehusskader, og omtrent 1000 dødsfall i året kun i Norge. Problematikk tilknyttet legemiddelhåndtering fører altså til pasientskade og premature dødsfall. Dette har åpenbart store konsekvenser for enkeltpersoner. I tillegg følger økonomiske konsekvenser for staten. Problemene vil øke framover, ettersom det bare blir flere sårbare pasienter. Flere kronisk syke, flere eldre, flere med psykiske diagnoser og flere pasienter med sammensatte behov. Det fører også til at pasienter er innom flere deler av helsetjenesten og går på flere medisiner, noe som kan øke sannsynligheten for at medisinfeil skjer. Vi bør derfor sikre trygg legemiddelhåndtering så snart som mulig.

Problematikk tilknyttet legemiddelhåndtering fører til pasientskade og premature dødsfall

De fleste legemiddelfeil skjer under dispensering og utdeling av medisiner. Manglende tid, rutiner og kompetanse og utydelig rolle- og ansvarsfordeling trekkes frem som viktige årsaker til at feilene skjer. Det er en antakelse om at bruk av digitale verktøy i legemiddelhåndteringen kan ha en viktig rolle i forebygging av medisinfeil. Imidlertid viser forskning at implementering av digitale verktøy kan skape uforutsette problemer. Arbeidsflyten blir forstyrret og arbeidsmengden øker, noe antall legemiddelfeil også gjør.

Informasjonsdeling og kommunikasjon er en utfordring for helsepersonell. Nødvendig informasjon om pasientens legemidler er både vanskelig og tidkrevende å få tak i. Grunnen er at det eksisterer mange ulike inkompatible digitale systemer som gjør at helsepersonell må kontakte både pasient, fastlege og helsepersonell ved andre institusjoner for en fullstendig oversikt over pasientens medisinbruk.

Helsesystemet følger oss alle fra krybbe til grav. Ikke alle går på medisiner, men de fleste av oss gjør det. 70 % av befolkningen fikk utlevert minst ett legemiddel på resept i 2020, med unntak av prevensjonsmidler. Det betyr at medisinfeil er en potensiell trussel for de aller fleste av oss.

 

Hvorfor burde sosiologer forske på legemiddelhåndtering?

Helsevesenet står altså overfor problematikk knyttet til organisering og utføring av arbeid. Feilene handler dermed ikke kun om selve håndteringen av legemidler eller pasienter som sådan, men om arbeidet som utføres, organiseringen av det og konsekvensene medisinfeil har for aktør og struktur. Med tanke på omfanget av utfordringene vi står ovenfor, bør man også stille et annet viktig spørsmål: Hvorfor skjer det ikke flere feil?

Helsevesenet er et komplekst system, med utallige aktører med ulike roller og profesjonsbakgrunner. På tross av dette får de til samhandling og kommunikasjon. Hvordan oppnår de det? Alle disse utfordringene, temaene og problemstillingene kan vi som sosiologer kaste et nytt lys over. Ved å stille nye spørsmål, får en også nye svar.

Hvorfor skjer det ikke flere feil?

Legemiddelhåndtering befinner seg i krysningspunktet mellom organisasjonssosiologi, arbeidssosiologi og helsesosiologi, eller andre type bindestreks-sosiologier. Dette utgjør et fantastisk utgangspunkt for samfunnsvitenskapelig forskning. Innenfor helsesektoren finnes et hav av sosiologiske problemstillinger som bare venter å bli forsket på, både på makro-, mikro- og mesonivå. Kun fantasien setter grenser. Vi sosiologer kan avdekke muligheter, utfordringer og mønstre fordi vi har unike metodiske og teoretiske briller på som gir innsyn i helheten og samspillet mellom ulike nivåer i samfunnet.

Forskning på legemiddelhåndtering kan også være en lekegrind for teoriutvikling, ettersom det omfatter mennesker i alle aldre, i mange forskjellige roller, tilknyttet ulike institusjoner og organisasjoner. Vi kan leke oss med abstrakte grand theories. Teorier på alt fra makro- til mikronivå kan brukes. Vi kan videreutvikle teori basert på empirien, eller vi kan starte med empirien og videre danne nye teorier. Det finnes et hav av muligheter.

Ved å forske på legemiddelhåndtering kan en avdekke mønstre, strukturer og fenomener som strekker seg langt utenfor sykehusenes vegger

Tenk utenfor boksen!

Legemiddelhåndtering er sosiologisk interessant fordi man kan forske på så mye annet samtidig, avhengig av hvor empirien tar en. Det virker kanskje i første omgang som en tilsynelatende enkel handling, med et enkelt mål? Men slik er det ikke! Ved å forske på legemiddelhåndtering kan en avdekke mønstre, strukturer og fenomener som strekker seg langt utenfor sykehusenes vegger.

Referanser

  1. Direktoratet for e-helse. (2019). Utviklingstrekk 2019. https://www.ehelse.no/publikasjoner/utviklingstrekk-2019-beskrivelser-av-drivere-og-trender-relevante-for-e-helse
  2. St. 28 (2014-2015). Legemiddelmeldingen – Riktig bruk – bedre helse. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20142015/id2412810/sec1
  3. Nyborg, G., Straand, J. & Brekke, M. (2012). Inappropriate prescribing for the elderly—a modern epidemic? European Journal of Clinical Pharmacology, 68(7), 1085-1094. https://doi.org/10.1007/s00228-012-1223-8
  4. Mulac, A., Taxis, K., Hagesaether, E., & Granås, A. G. (2021). Severe and fatal medication errors in hospitals: findings from the Norwegian Incident Reporting System. European Journal of Hospital Pharmacy, 28(e1), e56-e61. https://doi.org/10.1136/ejhpharm-2020-002298
  5. Storli, M., Elstad, T. A. & Haugan, G. (2020). Organisasjonskultur ved legemiddelhåndtering i sykehjem. Geriatrisk sykepleie, 02, 8-21. https://www.researchgate.net/profile/Gorill-Haugan/publication/346096964_Organisasjonskultur_ved_legemiddelhandtering_i_sykehjem/links/5feb41d7a6fdccdcb8166c1b/Organisasjonskultur-ved-legemiddelhandtering-i-sykehjem.pdf
  6. Teigen, I. M., Rendum, K. L., Slørdal, L. & Spigset, O. (2009). Feilmedisinering hos pasienter innlagt i sykehus. Tidsskrift for den norske legeforening.
  7. van Sluisveld, N., Zegers, M., Natsch, S. & Wollersheim, H. (2012). Medication reconciliation at hospital admission and discharge: insufficient knowledge, unclear task reallocation and lack of collaboration as major barriers to medication safety. BMC Health Services Research, 12(1), 170. https://doi.org/10.1186/1472-6963-12-170
  8. Direktoratet for e-helse. (2017). Nasjonal handlingsplan for e-helse 2017-2022.
  9. Atasoy, H., Greenwood, B. N. & McCullough, J. S. (2019). The digitization of patient care: a review of the effects of electronic health records on health care quality and utilization. Annual review of public health, 40, 487-500.
  10. Hefter, Y., Madahar, P., Eisen, L. A. & Gong, M. N. (2016). A time-motion study of ICU workflow and the impact of strain. Critical care medicine, 44(8), 1482-1489.
  11. Read-Brown, S., Hribar, M. R., Reznick, L. G., Lombardi, L. H., Parikh, M., Chamberlain, W. D., Bailey, S. T., Wallace, J. B., Yackel, T. R. & Chiang, M. F. (2017). Time requirements for electronic health record use in an academic ophthalmology center. JAMA ophthalmology, 135(11), 1250-1257.
  12. Bakken, K., Larsen, E., Lindberg, P. C., Rygh, E. & Hjortdahl, P. (2007). Mangelfull kommunikasjon om legemiddelbruk i primærhelsetjenesten. Tidsskrift for den norske legeforening. https://tidsskriftet.no/2007/06/originalartikkel/mangelfull-kommunikasjon-om-legemiddelbruk-i-primaerhelsetjenesten
  13. Manskow, U. S. & Kristiansen, T. T. (2021). Challenges Faced by Health Professionals in Obtaining Correct Medication Information in the Absence of a Shared Digital Medication List. Pharmacy, 9(1), 46. https://www.mdpi.com/2226-4787/9/1/46
  14. Sommerschild, H. T., Berg, C. L., Blix, H. S., Dansie, L. S., Litleskare, I., Olsen, K., Sharikabad, M. N., Amberger, M., Torheim, S. & Granum, T. (2021). Legemiddelforbruket i Norge 2016-2020. https://www.fhi.no/contentassets/3ffd57f65fd6424db70dd209748a13c3/legemiddelforbruket-i-norge-20162020.pdf