Frihet eller enhet?

Hvordan vet du at du ikke liker Jon Elster hvis du kun har lest Zygmunt Bauman?, spør masterstudentene Håkon Aspøy og Simon Roland Birkvad og stiller seg spørrende til sosiologiens fremtid som fag i anledning kutt av teori i bachelorgraden ved UiO.

TEKST: Håkon Aspøy og Simon Roland Birkvad

Sosiologien beskrives ofte som den bredeste av samfunnsvitenskapene. Derfor er det avgjørende å ha emner som rammer inn sosiologien som én og samme disiplin. Nå trues fagets enhet av beslutningen om å fjerne «Moderne sosiologisk teori» fra den obligatoriske faggruppen på bachelorgraden ved UiO.

Hva er sosiologi?

Som sosiolog eller sosiologistudent har man sannsynligvis forsøkt å forklare folk nøyaktig hva sosiologi er utallige ganger. Når man snakker med «utenforstående», er det kanskje det spørsmålet man får oftest. Dette «sosiologiske utenforskapet» omfattes imidlertid ikke bare av ens familie og venner, men også studenter på andre SV- og HF-fag. Som sosiologistudenter har også vi gitt mange vage og abstrakte svar på dette spørsmålet, for eksempel at «sosiologi handler om koblingen mellom individ og samfunn». Det tok også en stund før vi selv virkelig forstod rekkevidden av faget.

Kjennskap til grunnleggende sosiologiske problemstillinger, og de ulike nivåene av teori var sentralt for å innse hvorfor alle de ulike forskningsfeltene i faget hører hjemme i én og samme disiplin

Håkon Aspøy og Simon Roland Birkvad

Denne innsikten kom gradvis. For vår del var det de to teorifagene, «Sosiologiens klassikere og det moderne samfunn», og spesielt «Moderne sosiologisk teori» (heretter MST) som var utslagsgivende. Klassikerfaget var en slags innføring i sosiologisk idéhistorie. Det ga en helhetlig oversikt over sosiologiens historiske utvikling. MST presenterte oss for nyere perspektiver og disiplinens unike bredde. Emnet skapte en forståelse for de mest sentrale teoriene og tenkemåtene som dominerer sosiologi i dag, og dessuten ble disse diskutert opp mot hverandre. Kjennskap til grunnleggende sosiologiske problemstillinger, og de ulike nivåene av teori var sentralt for å innse hvorfor alle de ulike forskningsfeltene i faget hører hjemme i én og samme disiplin. I tillegg ble det tydelig kommunisert hvorfor sosiologi er aktuelt i dag, noe mange savnet i klassikerfaget.

Vektlegging av valgfrihet for å tiltrekke seg kunder er en strategi man kan observere flere steder har artikkelforfatterne observert. Foto: Håkon Aspøy

Moderne og klassiske teorier er sammenvevd

Et av de viktigste kunnskapsmålene i klassikerfaget er «å redegjøre for hvordan klassikernes perspektiver preger dagens tenkning». Men hvordan er man i stand til å få en forståelse av dette dersom man ikke senere i studieløpet leser hvordan klassiske perspektiver lever videre, kritiseres, modifiseres og videreutvikles i dagens sosiologi? Nettopp dette gjorde MST på en utmerket måte. I våre øyne henger derfor klassikerfaget og MST tett sammen. MST aktualiserer grunnlagsdebattene med perspektiver fra biologisk og analytisk sosiologi, samt nye bidrag om sosial mobilisering og kollektiv handling. Å lære om hvordan klassikerne og senere teoretiske perspektiver henger sammen, var en sosiologisk aha-opplevelse for oss. Emnet bød på nye innsikter som vi har dratt god nytte av, og som har vært helt avgjørende for å forstå Sosiologisk teori på masternivå.

Men hvorfor er økt valgfrihet i seg selv et gode?

Håkon Aspøy og Simon Roland Birkvad

Nå har instituttet (i samråd med PU) fjernet emnet fra den obligatoriske faggruppen i sosiologibacheloren ved UiO. Det er nå valgfritt, og dermed sidestilt med spesialiseringsemner som Marginalisering, kriminalitet og rusmiddelbruk. I siste innlegg i debatten, gjør instituttleder Katrine Fangen og undervisningsleder Anniken Hagelund saken om til et spørsmål om frihet, da programmet angivelig er det med flest obligatoriske fag på hele SV-fakultetet. Men hvorfor er økt valgfrihet i seg selv et gode? Vi frykter at de studentene som i frihetens navn dropper MST ikke forstår hva de går glipp av. En uintendert konsekvens (sic: MST-kunnskap!) av å gjøre emnet valgfritt kan derfor bli at flere studenter berøves den sosiologiske aha-opplevelsen vi hadde, slik at klassikerfaget i ettertid oppleves som irrelevant og bortkastet. På sikt vil dette også kunne svekke legitimiteten til et klassikerfag som allerede sliter med å gjøre seg dagsaktuelt blant studentene.

Behov for ulike innfallsvinkler

Pussig er det også at man gis muligheten til å velge bort teori, men ikke metode. Formålet med å ha obligatoriske kurs i både kvantitativ og kvalitativ metode, må jo være at studentene ikke skal bestemme seg på forhånd. Hvordan vet du at du ikke liker fisk hvis du kun har spist blodpudding? Hvordan vet du at du ikke liker Jon Elster hvis du kun har lest Zygmunt Bauman? Vil de motstridende posisjonene i faget bli mer eller mindre dogmatiske dersom de i økende grad inntas på overfladisk grunnlag? Og hva skjer med emnet dersom studentene slutter å melde seg opp til det?

Hvordan vet du at du ikke liker Jon Elster hvis du kun har lest Zygmunt Bauman?

Håkon Aspøy og Simon Roland Birkvad

Sosiologien er allerede en fragmentert disiplin. Vi frykter at faget vil bli ytterligere oppsplittet dersom sosiologistudenter møtes på stadig færre arenaer. Dette kan føre til svakere faglig identitet blant vordende sosiologer. Felles faglige referanser er viktig for det sosiale fellesskapet på studiet. Fagets funksjonelle differensiering er et faktum, men det sosiale fellesskapet bør fortsatt være preget av et minimum av mekanisk solidaritet. Denne tror vi vil svekkes dersom moderne sosiologisk teori gjøres valgfritt. Men aller viktigst kan beslutningen føre til et lavere teoretisk refleksjonsnivå hos fremtidens sosiologer.