I dette debattinnlegget svarer Guro Ødegård på Nadji Aïssa Khéfif sin kritikk av hennes og Gunnar Aakvaag sin bruk av begrepet generasjon.
På 2010-tallet har den norske ungdomssosiologien brukt begrepet generasjon på en måte som er kritikkverdig. I dette ligger en lærdom som kan oppfordre sosiologer til en mer bevisst bruk av begreper, skriver Nadji Aïssa Khéfif.
I dette debattinnlegget svarer Ørjan Arnevig Samuelsen på Henriette Lauvhaug Nybakke og Stine Agnete Ingebrigtsen sin kritikk av kronikken «den teoriløse sosiologien».
I hvilken grad tematiserer norsk sosiologi skeive? Og hva kan en sosiologi om skeive være? Dette er spørsmål Stian Aleksander Uvaag tar opp i denne kronikken.
Ivrige studenter i dag synes å være opptatt av å gjøre ting raskt og «rett», skriver sosiologiprofessor Ann Christin Eklund. Hun etterlyser mindre vurdering, færre systemer og mer nysgjerrighet og læringsglede fra studentene
I dette debattinnlegget svarer Henriette Lauvhaug Nybakke og Stine Agnete Ingebrigtsen på Ørjan Arnevig Samuelsen sin kronikk «Den teoriløse sosiologien». De argumenterer for sosiologiens særlige behov for empirisk forskning.
Mangel på teoriutvikling i norsk sosiologi er et stort problem. Problem-orientert empirisme, økende fragmentering og dagens tellekantsystem er noen av grunnene til at teoriutvikling er nærmest umulig. Det er på tide at det skjer noe, skriver Ørjan Arnevig Samuelsen.
Legemiddelhåndtering er et område som tilsynelatende tilhører det medisinske domene, men det er også et forskningsområde for sosiologer og andre samfunnsvitere. Vi kan stille nye spørsmål, få andre svar og bruke kunnskapen til å forstå samfunnet som helhet, skriver Henriette Lauvhaug Nybakke og Stine Agnete Ingebrigtsen.
I disse dager avgjør Høyesterett om reglene på svenskegrensa har vært for strenge under koronapandemien. Nordmenn med fritidseiendom i Sverige vil få svar på om karanteneplikten i covid-19-forskriften krenket rettigheter de har i Grunnloven, EMK og EØS-avtalen. Men utfallet blir viktig for langt flere enn hytteeiere, skriver Maja Vestad.
Stadig flere russiskspråklige nyhetskilder blir blokkert eller utilgjengeliggjort. Men selv subjektive forvrengninger av forholdene rundt Ukraina-krigen vil kunne gi verdifull informasjon om Putin-regimets motiver og mentalitet, skriver Victor Lund Shammas.
Igjen preges hverdagen vår av pandemien. På Universitet i Bergen har de i høst sett på hvordan korona-tiltak kan analyseres ved hjelp av sosiologiske perspektiver.
Offentlige utvalg blir oppnevnt for å finne løsninger på samfunnsutfordringer. Men fører utvalgene til kunnskapsbasert politikk? Stine Hesstvedt og Johan Christensen mener svaret avhenger av politikernes og byråkratenes styring av utvalgene.
Vi ble både begeistret og kjente oss truffet av kronikken til Lise Widding Isaksen og Margunn Bjørnholt. Begeistret, fordi kronikken forteller at hva vi velger å belyse på Vinterseminaret og hvordan, er viktig. Truffet ble vi fordi kronikken peker på et blindt felt i programmet.
– Vinterseminaret 2022 inviterer til «en utvidet sosiologisk diskusjon av temaet arbeid», men vi undrer og bekymrer oss over det totale fraværet av ulønnet arbeid på seminarprogrammet, skriver Lise Widding Isaksen og Margunn Bjørnholt.
Snart vil dere se verden rundt dere på nye måter, og stille spørsmål ved mye av det dere nå tar for gitt. Og på veien vil dere utvikle hypersensitive Bullshit-detektorer.
Erik Børve Rasmussen mener jeg overdriver når jeg hevder at den internasjonale sosiologiforeningen (ISA) bekjenner seg til den maoistiske versjonen av teorien om klassesamfunnet. Det gjør jeg dessverre ikke.
UNGforsk er en av flere grunner til at ungdomsforskninga i Norge står så sterkt i dag, mener Willy Pedersen og Marlene Persson, begge sosiologer og ungdomsforskere tilknytta NOVA ved OsloMet.
Roar Hagen maler fanden på veggen når han hevder at den internasjonale sosiologforeningen er sterkt påvirket av maoistisk tankesett. I tillegg blir det blir feil å kreve svar fra Norsk sosiologforening om dette da de primært bør tilrettelegge for debatt – ikke debattere, mener Erik Børve Rasmussen.
Den internasjonale sosiologiforeningen (ISA) ga nylig utrykk for at foreningen er sterkt påvirket av maoistisk ideologi. Dette vekker debatter om forholdet mellom politisk aktivisme og sosiologi, og det fordrer spørsmål om hvordan norsk sosiologiforening forholder seg til denne utviklingen.
Hvordan står det til med religionssosiologien i Norge? Stipendiat ved UiA, Katrine Mayora Synnes, har tatt en prat om temaet med professor emeritus ved UiA, Pål Repstad.
I prosjektet Mangfoldige bærekraftige byer har en forskergruppe ved UiT undersøkt hva som er betingelsene for at folk møtes og hva som skjer i møtene. Her skriver Marit Aure om retten til å bruke, delta i og påvirke byen og byrom.
Det Bourdieu kaller «dobbelt distanse» kunne like godt ses på som en dobbel nærhet, eller, snarere, en dobbel tilhørighet, til en elite og til et folk, skriver Nadji Aïssa Khéfif.
Idrettssosiologien er på fremmarsj ved Nord universitet. Doktorgraden i sosiologi ved Fakultet for samfunnsvitenskap har seks doktorgradskandidater som skriver idrettssosiologiske prosjekter.
Norske sosiologistudenter leser heller sekundære tekster enn teoretikernes originale arbeider. Og aller mest leser de Aakvaags innføringsbok Moderne sosiologisk teori, skriver Johan Fredrik Rye.
En gang i tiden skal Darwin ha tatt begrepet «survival of the fittest» fra Spencer, som et lån fra sosiologien til naturvitenskapen. Vanligvis går det imidlertid motsatt vei, skriver Pål Strandbakken.
Hvordan er det med ‘norsk på norsk’-sosiologi på pensumlistene rundt om i landet? Dette er et av spørsmålene som undersøkes i et prosjekt ved NTNU ledet av Johan Fredrik Rye.
Bør sosiologer gå med på å reservere begrepet «vitenskapelig publisering» for en bestemt type fagfellevurderte artikler? Helst ikke, skriver Pål Strandbakken.
Kari og Endre Wærness stiller spørsmål ved om menneskets erfaringsbaserte «tause kunnskap» vil kunne måle seg med kunstig intelligens.
I år deltok jeg på Vinterseminaret for første gang. Men jeg skulle virkelig ønske at jeg dro på seminaret tidligere – særlig da jeg jobbet utenfor akademia.
Det akademiske mangfoldet blir innsnevret. Sosiologforeningen bør melde fra til offentligheten og den faglitterære forfatterforeningen (NFFO).
Vinterseminaret bør i større grad inkludere et bredt spekter av vitenskapelige erfaringer og praksiserfaringer og være et seminar eller en konferanse som oppfattes som relevant for langt flere sosiologer uavhengig av hvor en jobber.
Det er de som kritiserer sosiologien og Vinterseminaret for å være selvelskende og misjonerende. Men det er ikke noe galt med sosiologer, sosiologien, eller Vinterseminaret. Det er alle dere andre det er noe galt med.
Mitt første møte med vinterseminaret forvandlet seg fra nervøsitet til inspirasjon, faglig entusiasme, samt glede og forventing til neste års seminar.
Vinterseminaret nærmer seg i økende grad forskningsfronten, men det er viktig at det også beholder tradisjonen, kontinuiteten og lysitgheten, skriver Arve Hjelseth.
Da jeg hørte at det ikke blir 17. mai i år, tenkte jeg: «Det er ingenting mot et år uten Vinterseminar». For hva er sosiologiforeningen uten Vinterseminaret? Og i forlengelsen av det; hva er Vinterseminaret for sosiologer?
Det er en utfordring at flere sosiologer nedprioriter å bidra til offentlig debatt. Det gjør det desto viktigere å oppmuntre til at flere deltar.
Vi kan ikke akseptere at dagens studenter må gå ut i arbeidslivet med ekstra store og uforutsette regninger til Lånekassa.
Litteraturen spiller en viktig rolle for å kunne forstå hvordan vi kan skape gode liv, lykke og frihet under endrede betingelser, skriver Tomas Moe Skjølsvold i et motsvar til Gunnar Aakvaag og debatten om norsk samtidslitteratur og middelklassens frihet.
Må Store norske leksikons artikkel om semiotikk skrives om? Dustin Stoltz fra University of Notre Dame viser i en ny artikkel at sosiologer har misforstått og referert lingvisten Ferdinand de Saussure feil over flere tiår.
Stipendiat ved Nord Universitet, Bjørnar Blaalid, gir oss en rapport fra European Sociology Associoation (ESA) Conference som fant sted i Manchester, England den 20. – 23. august 2019.
En samtale mellom Kjartan Fløgstad og Arve Hjelseth om «Due og Drone» og litt til.
Til tross for stor respekt for kristendommen og dyp sympati for Jesus, mener historiker og Jesus-forsker Per Bjarne Ravnå at mannen fra Nasaret framførte et budskap som passer svært dårlig for vår tid.
Sosiologifestivalen i Trondheim arrangeres for syvende gang, og har i år utlyst en skrivekonkurranse om temaet ulikhet og sosiale skillelinjer i det norske samfunnet.
De gule vestene i Frankrike, motstanden mot bomringene i Norge, eller protestene mot vindmølleutbygging kan alle leses som et utslag av nye brytninger mellom kultur og teknologi, skriver Tomas Moe Skjølvold i denne gjennomgangen av ny forskning.
Ei re-vitalisering av det teoretiske rammeverket er heilt nødvendig dersom me skal komme noko særleg vidare med forskinga på sosioøkonomisk ulikskap i helse.
Heldigvis står det veldig mye bedre til med klasseforskningen enn Adrian Rogne ser for seg.
Poenget med klasseanalyse må være å identifisere begrep som kan gi innsikt om samfunnsforhold – altså om årsakssammenhenger og de drivkrefter som endrer dem, skriver Gudmund Hernes.
Toft og Flemmen bruker store ord når de forsvarer klasseanalyse. De kaller meg empirist og mener jeg har misforstått klassebegrepet. Men ikke alt de skriver henger på greip.
Utdanning og gode karakterer er et ideal i integreringspolitikken. Det viser en problematisk håndtering av klasseforskjeller i det norske samfunnet.
Ungdatakonferansen 2018 viste at ungdomsidretten står sterkere enn noen gang. Samtidig har idretten utfordringer, blant annet knyttet til økende sosial ulikhet og krav til foreldreinvolvering.
Hvis det skal komme noe nyttig ut av NOKUTs evaluering av sosiologiprogrammene må slike temaer tas opp til diskusjon lokalt. Den debatten vi nå har hatt burde gi et godt utgangspunkt for slik diskusjon.
Svarene som er kommet i høstens metodedebatt har lært meg at det ikke holder å bare komme med antydninger om at fagetiske prinsipper er brutt.
Statistikkundervisning med vektlegging av grundig forståelse av statistisk teori og håndregning er viktig for videre fordypning og nødvendig for at sosiologer skal være konkuransedyktige.
Software bør ha en sentral rolle i metodeundervisningen, for alene fremmer hverken statistisk teori eller håndregning nødvendigvis faglig interesse. Mer teori kan bety mindre læring, skriver Mads Skauge.
Dybdeforståelse av grunnleggende teknikker gir et godt grunnlag for å utforske andre metoder senere, skriver Rannveig Kaldager Hart.
Debatten om kvantitativ metodeundervisning fortsetter. I dette innlegget svarer Skardhamar på innleggene fra Arild Blekesaune og Odd Gåsdal.
Nicolay B. Johansen og jeg er enige om mye, men der han vil forene kritisk og positiv sosiologi, mener jeg vi trenger en rendyrket positiv sosiologi som både kan supplere og utfordre den kritiske sosiologien.
Odd Gåsdal advarer mot å utstyre studentene med en kokebok i modellbasert kausalanalyse og vektlegger kritisk omgang med metodene som viktigst.
Vi må lære studentene å levere helhetlige sosiologiske arbeider som både omfatter teori, data og analyse, skriver Arild Blekesaune.
Evalueringen av norsk sosiologi gjennom SAMEVAL håndterer ikke tverrfaglighet, lener seg på ensidige kvalitetsmål og mangler en helhetlig analyse.
Samfunnsvitenskapen har låst blikket på problemer og forfall, hevder Gunnar Aakvaag i Morgenbladet 3. august. Da får faget problemer når alt går så meget bedre. Men er løsningen å stake ut en motsatt retning?
Redaksjonen vil fortsette å satse på debatter og kronikkstoff, og trenger én person til å lede arbeidet. Har du ambisjoner og vil bidra? Da hører vi fra deg!
NOKUT har evaluert og funnet metodeundervisningen ved sosiologiutdanningene i Norge som for tynn. Torbjørn Skardhamar ved UiO gir her sin vurdering av den kvantitative metodeundervisningen.
Klasseanalyse er et sosiologisk perspektiv på hvordan makt og ulikhet er strukturert i moderne samfunn, ikke en slags underdisiplin av kvantitativ metode.
For å analysere hvordan forskjellige ulikhetsskapende faktorer er knyttet til hverandre, bør man undersøke den empiriske sammenhengen mellom disse. Tendensiøse karakteristikker av andres forskning bringer ikke debatten om ulikhet videre.
Uenighetene våre med forfatterne av «Klassesamfunnet på hell» dreier seg om hva klasse og klassesamfunn i det hele tatt betyr og hvordan disse størrelsene kan studeres, skriver Maren Toft og Magne Flemmen i dette innlegget.
Økende økonomisk ulikhet betyr ikke nødvendigvis at klassesamfunnet er tilbake for fullt, slik Flemmen og Toft skriver. I stedet for å la klasse være en sekke-definisjon bør sosiologer forsøke å åpne opp de «svarte boksene» og skille ut de ulike faktorene som bidrar til ulikhet, skriver Gunn E. Birkelund.
En fullsatt sal på Litteraturhuset kom for å høre et kompetent panel gjøre opp status i norsk klasseforskning. Hør lydopptaket fra arrangementet her.
De fleste sosiologer er enige i at sosial ulikhet er viktig – både i samfunnet og som forskningstema. Men debatten på sosiologen.no de siste månedene har vist at det er uenighet om hvordan ulikhetsforskning bør drives og hvordan klasse skal forstås, skriver Adrian Farner Rogne.
I dagens samfunn med økende ulikhet og politiske konfliktlinjer i endring trengs nyansert sosiologi om klassestrukturasjonens konkrete form og uttrykk. Den typen lettvint samfunnsforståelse som lå til grunn for “Klassesamfunnet på hell” er til liten hjelp, skriver Maren Toft og Magne Flemmen.
Det analytiske rammeverket fra boken «Klassesamfunnet på hell» er minst like relevant i dag som for 30 år siden. Også for klasseanalysen gjelder regelen «garbage in, garbage out», skriver redaktørene av boken i dette debattinnlegget.
Vi visste ikke helt om vi skulle gråte, le eller bli sinte, vi som satt på Institutt for sosiologi og statsvitenskap mandag 29. januar. Da vi ble offer for «The Dragvoll Campus Headcount», som det er blitt kalt i intern kommunikasjon.
Studentstoffet på sosiologen.no topper listen over de meste leste artiklene våre. Vil du være ansvarlig for å koordinere blogginnholdet har du sjansen nå.
Norsk sosiologforening har gjort opp status for fjoråret. Vinnerartiklene tar for seg temaene hverdagen på et asylmottak og hvordan bomiljø og sosial klasse påvirker hverandre.
Vinnerne av Formidlingsprisen 2017 leverte «kronikken som nekter å dø». Her kan du lese juryens begrunnelse.
I internasjonal arbeidslivsforskning diskuteres prekariatet, løsarbeidere uten fast jobb, som en ny samfunnsklasse. Hvordan ser det ut i Norge?
En amerikansk identitetskamp preger nå samfunnsforskningen med absolutte krav til hva man kan si, skriver Helene Aarseth i denne kronikken.
Fra 1965 til 2017 er det blitt stadig færre som er å oppfatte som klassebevisste. Fra hver tredje til hver tiende. Tor Bjørklund drøfter mulige konsekvenser.
Fedre vil få mindre valgfrihet og færre muligheter til farsomsorg ved fjerning av fedrekvoten, skriver Elin Kvande i dette innlegget.
Teoriprosjektet om institusjonell endring ledet av Fredrik Engelstad treffer godt i endringsanalysen, men prosjektet mangler en analyse av makt, skriver Göran Ahrne.
Boka «Klassesamfunnet på hell» fra 1987 varslet slutten på klasseforskning som mainstream-sosiologi i Norge. Står bokas hovedkonklusjon seg – etter 30 år med økende økonomisk ulikhet?
Hva er egentlig fagforeningenes rolle ved universitetet?
New Orleans er eldre, rikere og hvitere enn det var før orkanen Katrina inntraff.
På den årlige sosiologifestivalen i Trondheim ble delingsøkonomiens gleder og sorger diskutert.
Vårt studentstoff har gode lesetall. Nå ønsker vi å få med oss flere bloggere.
Under årets sosiologifestival i Trondheim ga Bjørn Egil Flø et innblikk i sunnmørsk svartsyn og kritisk bygdesosiologi.
Et faglig sterkt program, god stemning og engasjerte deltakere preget årets Sosiologifestival.
Eilert Sundts bøker bare fortsetter å gi og gi.
Det liberale demokratiet er tuftet på et uunngåelig meningsmangfold.
Gamle partiskiller i Oslo etter østkant/vestkant har vist stor overlevelsesevne. Innvandrerne har bidratt til å opprettholde dem.
Göran Therborn om tre typiska försvar för bevarandet av klasskillnader.
Mange frykter at økt innvandring skal overbelaste det norske helsevesenet. Arbeidsinnvandrere har andre bekymringer.
Refleksjoner fra en musikk- og vitenskapsfestival.
En viktig oppgave for sosiologer bør være å gjøre begreper tilgjengelige og forståelige for allmennheten.
Det brusende festivalfellesskapet trues dersom det hverdagslige bringes tilbake gjennom forretningsmessig nettverksbygging og en se-og-bli-sett-tilnærming.
«Oslo – ulikhetenes by» ble lansert forrige uke til begeistret mottakelse. Her bringer vi Erlend Loes mer ambivalente refleksjoner over lesererfaringen, om hvordan han selv passer inn i mønstrene som tegnes opp.
Oscar Dybedahl har på visse felter gjort en virkelig rosverdig innsats når det gjelder å avdekke anti-marxistisk sjarlataneri i hekademia, men hans avsløringer har hatt en dobbeltbunn.
Høyreekstremisme anno 2017 drives av innvandringsfrykt og eliteforakt.
Forslaget om å stenge CEU-universitetet i Budapest utfordrer intellektuelle i alle land. Nå må også norske sosiologer ta et standpunkt, skriver Pål Veiden.
