Svarene som er kommet i høstens metodedebatt har lært meg at det ikke holder å bare komme med antydninger om at fagetiske prinsipper er brutt.
Statistikkundervisning med vektlegging av grundig forståelse av statistisk teori og håndregning er viktig for videre fordypning og nødvendig for at sosiologer skal være konkuransedyktige.
Software bør ha en sentral rolle i metodeundervisningen, for alene fremmer hverken statistisk teori eller håndregning nødvendigvis faglig interesse. Mer teori kan bety mindre læring, skriver Mads Skauge.
Dybdeforståelse av grunnleggende teknikker gir et godt grunnlag for å utforske andre metoder senere, skriver Rannveig Kaldager Hart.
Debatten om kvantitativ metodeundervisning fortsetter. I dette innlegget svarer Skardhamar på innleggene fra Arild Blekesaune og Odd Gåsdal.
Nicolay B. Johansen og jeg er enige om mye, men der han vil forene kritisk og positiv sosiologi, mener jeg vi trenger en rendyrket positiv sosiologi som både kan supplere og utfordre den kritiske sosiologien.
Odd Gåsdal advarer mot å utstyre studentene med en kokebok i modellbasert kausalanalyse og vektlegger kritisk omgang med metodene som viktigst.
Vi må lære studentene å levere helhetlige sosiologiske arbeider som både omfatter teori, data og analyse, skriver Arild Blekesaune.
Evalueringen av norsk sosiologi gjennom SAMEVAL håndterer ikke tverrfaglighet, lener seg på ensidige kvalitetsmål og mangler en helhetlig analyse.
Samfunnsvitenskapen har låst blikket på problemer og forfall, hevder Gunnar Aakvaag i Morgenbladet 3. august. Da får faget problemer når alt går så meget bedre. Men er løsningen å stake ut en motsatt retning?
Redaksjonen vil fortsette å satse på debatter og kronikkstoff, og trenger én person til å lede arbeidet. Har du ambisjoner og vil bidra? Da hører vi fra deg!
NOKUT har evaluert og funnet metodeundervisningen ved sosiologiutdanningene i Norge som for tynn. Torbjørn Skardhamar ved UiO gir her sin vurdering av den kvantitative metodeundervisningen.
Klasseanalyse er et sosiologisk perspektiv på hvordan makt og ulikhet er strukturert i moderne samfunn, ikke en slags underdisiplin av kvantitativ metode.
For å analysere hvordan forskjellige ulikhetsskapende faktorer er knyttet til hverandre, bør man undersøke den empiriske sammenhengen mellom disse. Tendensiøse karakteristikker av andres forskning bringer ikke debatten om ulikhet videre.
Uenighetene våre med forfatterne av «Klassesamfunnet på hell» dreier seg om hva klasse og klassesamfunn i det hele tatt betyr og hvordan disse størrelsene kan studeres, skriver Maren Toft og Magne Flemmen i dette innlegget.
Økende økonomisk ulikhet betyr ikke nødvendigvis at klassesamfunnet er tilbake for fullt, slik Flemmen og Toft skriver. I stedet for å la klasse være en sekke-definisjon bør sosiologer forsøke å åpne opp de «svarte boksene» og skille ut de ulike faktorene som bidrar til ulikhet, skriver Gunn E. Birkelund.
En fullsatt sal på Litteraturhuset kom for å høre et kompetent panel gjøre opp status i norsk klasseforskning. Hør lydopptaket fra arrangementet her.
De fleste sosiologer er enige i at sosial ulikhet er viktig – både i samfunnet og som forskningstema. Men debatten på sosiologen.no de siste månedene har vist at det er uenighet om hvordan ulikhetsforskning bør drives og hvordan klasse skal forstås, skriver Adrian Farner Rogne.
I dagens samfunn med økende ulikhet og politiske konfliktlinjer i endring trengs nyansert sosiologi om klassestrukturasjonens konkrete form og uttrykk. Den typen lettvint samfunnsforståelse som lå til grunn for “Klassesamfunnet på hell” er til liten hjelp, skriver Maren Toft og Magne Flemmen.
Det analytiske rammeverket fra boken «Klassesamfunnet på hell» er minst like relevant i dag som for 30 år siden. Også for klasseanalysen gjelder regelen «garbage in, garbage out», skriver redaktørene av boken i dette debattinnlegget.
Vi visste ikke helt om vi skulle gråte, le eller bli sinte, vi som satt på Institutt for sosiologi og statsvitenskap mandag 29. januar. Da vi ble offer for «The Dragvoll Campus Headcount», som det er blitt kalt i intern kommunikasjon.
Studentstoffet på sosiologen.no topper listen over de meste leste artiklene våre. Vil du være ansvarlig for å koordinere blogginnholdet har du sjansen nå.
Norsk sosiologforening har gjort opp status for fjoråret. Vinnerartiklene tar for seg temaene hverdagen på et asylmottak og hvordan bomiljø og sosial klasse påvirker hverandre.
Vinnerne av Formidlingsprisen 2017 leverte «kronikken som nekter å dø». Her kan du lese juryens begrunnelse.
I internasjonal arbeidslivsforskning diskuteres prekariatet, løsarbeidere uten fast jobb, som en ny samfunnsklasse. Hvordan ser det ut i Norge?
En amerikansk identitetskamp preger nå samfunnsforskningen med absolutte krav til hva man kan si, skriver Helene Aarseth i denne kronikken.
Fra 1965 til 2017 er det blitt stadig færre som er å oppfatte som klassebevisste. Fra hver tredje til hver tiende. Tor Bjørklund drøfter mulige konsekvenser.
Fedre vil få mindre valgfrihet og færre muligheter til farsomsorg ved fjerning av fedrekvoten, skriver Elin Kvande i dette innlegget.
Teoriprosjektet om institusjonell endring ledet av Fredrik Engelstad treffer godt i endringsanalysen, men prosjektet mangler en analyse av makt, skriver Göran Ahrne.
Boka «Klassesamfunnet på hell» fra 1987 varslet slutten på klasseforskning som mainstream-sosiologi i Norge. Står bokas hovedkonklusjon seg – etter 30 år med økende økonomisk ulikhet?
Hva er egentlig fagforeningenes rolle ved universitetet?
New Orleans er eldre, rikere og hvitere enn det var før orkanen Katrina inntraff.
På den årlige sosiologifestivalen i Trondheim ble delingsøkonomiens gleder og sorger diskutert.
Vårt studentstoff har gode lesetall. Nå ønsker vi å få med oss flere bloggere.
Under årets sosiologifestival i Trondheim ga Bjørn Egil Flø et innblikk i sunnmørsk svartsyn og kritisk bygdesosiologi.
Et faglig sterkt program, god stemning og engasjerte deltakere preget årets Sosiologifestival.
Eilert Sundts bøker bare fortsetter å gi og gi.
Det liberale demokratiet er tuftet på et uunngåelig meningsmangfold.
Gamle partiskiller i Oslo etter østkant/vestkant har vist stor overlevelsesevne. Innvandrerne har bidratt til å opprettholde dem.
Göran Therborn om tre typiska försvar för bevarandet av klasskillnader.
Mange frykter at økt innvandring skal overbelaste det norske helsevesenet. Arbeidsinnvandrere har andre bekymringer.
Refleksjoner fra en musikk- og vitenskapsfestival.
En viktig oppgave for sosiologer bør være å gjøre begreper tilgjengelige og forståelige for allmennheten.
Det brusende festivalfellesskapet trues dersom det hverdagslige bringes tilbake gjennom forretningsmessig nettverksbygging og en se-og-bli-sett-tilnærming.
«Oslo – ulikhetenes by» ble lansert forrige uke til begeistret mottakelse. Her bringer vi Erlend Loes mer ambivalente refleksjoner over lesererfaringen, om hvordan han selv passer inn i mønstrene som tegnes opp.
Oscar Dybedahl har på visse felter gjort en virkelig rosverdig innsats når det gjelder å avdekke anti-marxistisk sjarlataneri i hekademia, men hans avsløringer har hatt en dobbeltbunn.
Høyreekstremisme anno 2017 drives av innvandringsfrykt og eliteforakt.
Forslaget om å stenge CEU-universitetet i Budapest utfordrer intellektuelle i alle land. Nå må også norske sosiologer ta et standpunkt, skriver Pål Veiden.
Göran Therborn argumenterer för att prätta upp den ideologiska och språkliga tvångströja som det borgerliga etablissemanget har försökt sätta på oss.
Kunne du tenke deg å studere sosiologi i et av de nordiske landene? Eller er du forsker på utkikk etter jobb?
Holbergprisen har som sitt uttalte mål å anerkjenne ”særlig betydningsfull forskning innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, juss eller teologi” – og siden 2004 så har 14 av 14 utdelte priser gått til hvite, vestlige forskere.
Pogge-saken har fått akademikere til å snakke om sex. Kanskje er det på tide at vi også begynner å snakke om makt.
Om en vil unngå A- og B-lag blant de ansatte på universitetet kreves det at systemet baserer seg på andre prinsipper enn konkurranse, var blant innspillene fra ProtestPuben som ble avholdt på Litteraturhuset i Trondheim i februar.
Privilegierade samhällsklasser är betydligt mindre synliga inom forskningen än utsatta grupper. Sociologen Lena Sohl uppmanar samhällsvetenskapen att bryta sitt inre motstånd mot att studera makten.
Les Rune Slagstads innledning til debattarrangementet Sosiologien og samfunnet på Litteraturhuset 28.2.17
Tirsdag kveld debatterte et kompetent panel påstanden om sosiologenes abdikasjon i forbindelse med nyutgivelsen av «Det norske samfunn». Her kan du høre opptaket.
Sosiologer utenfor akademia har for svak fagidentitet. Hva kan gjøres med det?
Sosiale og kulturelle forhold på den enkelte arbeidsplass har innvirkning på sykefraværet, skriver Per Morten Schiefloe, Kristine Vedal Størkersen og Gudveig Gjøsund i denne kronikken.
«Det norske samfunn» har en svak forpliktelse til faget, og mangelen på sosiologiske bidrag om makt, ulikhet og klasse er på grensen til katastrofal, skriver Marianne Nordli Hansen.
Det er frustrerende umulig å si hva som kjennetegner vår tid.
Et fengsel er tryggere for de innsatte enn utlendingsinternatet på Trandum. I fengsel vekkes man ikke om natten for å sendes til et land man rømte fra, skriver Liridona Gashi i sin kronikk.
Endringene i universitetssektoren synes å ha en parallell i framveksten av moderne industrisamfunn, skriver Aksel Tjora i kronikken som skaffet ham Sosiologforeningens kronikkpris for 2016.
Samlivsmønstre og barn av innvandreres sjanser i utdanning og arbeidsmarkedet er temaene for årets prisvinnere.
Internasjonalisering og mobilitet er fyndord for NTNU. Men utenlandsopphold for forskere har sin pris, skriver Jakub Stachowski i denne kronikken.
Vi finner tydelige klasseskiller i Norge, spesielt i hvordan foreldres plass i klassestrukturen påvirker barna deres’ livssjanser, skriver Magne Flemmen i dette tilsvaret til Roar Hagen
Magne Flemmen vet tydeligvis noe som vi andre ikke vet, at flere lever under falsk bevissthet og at Norge i større grad enn tidlige egentlig er et klassesamfunn, skriver Roar Hagen i dette tilsvaret.
Rune Slagstad gikk i sitt essay kritisk til verks på jubileumsutgaven av Det norske samfunn. Her svarer de nåværende redaktørene.
Men det finnes en medisin mot populismen, mener populismeforsker og akademias «nye Habermas».
Roar Hagen bør stikke fingeren, eller helst hele arma i jorda, skriver postdoktor i sosiologi, Magne Flemmen, i dette innlegget hvor han går i rette med Hagens påstander om norsk klasseforskning.
Når et land strammer til asylpolitikken, hva skjer med flyktningstrømmer da? Hvor drar de hen? Og hvilken betydning har de ulike landenes økonomiske situasjon?
Tre år uti den venstreorienterte pave Frans’ periode, ser vi stadig flere regjeringsskifter fra rødt til blått i Sør-Amerika. Ronald Mayora Synnes reflekterer her over pavens politiske makt.
I stedet for bare å kritisere bør den marxistiske sosiologien spørre etter alternativet til kapital som grunnlag for investeringer, skriver Roar Hagen som svar i debatten med Oskar Dybedahl.
Hva gjør sosiologer, hvordan praktiseres sosiologi i arbeidslivet, og hva kan en eventuell etterutdanning i sosiologi bidra med?
Hagens tolkning har mindre til felles med Marx, enn den har med en konkurrerende sosialistisk tenkemåte han distanserte seg ifra, skriver Oskar Dybedahl om professor Roar Hagens forsøk på klasseanalyse.
Norsk sosiologisk tidsskrift kommer ut i februar, og nå er det klart at Arve Hjelseth blir redaktør for de generelle numrene, mens May-Len Skilbrei og Kari Stefansen blir redaktører for temanumrene. Ambisjonene deres er høye.
Willy Pedersen og åtte andre profilerte sosiologer oppfordrer til å følge deres eksempel.
I den indiske delstaten Goa mobiliserer befolkningen for å opprette et fond etter norsk modell.
Vet norske sosiologer hva slags samfunn vi lever i? Svaret på dette spørsmålet er – noe overraskende, siden jobben deres er å studere samfunnet – nei. Hvordan kan det ha seg? Svaret er enkelt: Faget lider under akutt mangel på helhetlige samtidsdiagnostiske ambisjoner.
Arrangementet «Drømmejobben» undersøkte hvordan kjønn, etnisitet, kultur og uformell kompetanse påvirker mulighetene dine i utdanning og arbeid.
Det nye sosiologske tidsskriftet Norsk sosiologisk tidsskrift er klar til lansering.
Kan det være en dialog mellom sosiologien og økonomifaget? Fredrik Moi Dolve identifiserer to utfordringer og muligheter for gjensidig inspirasjon mellom fagene.
Hvilken rolle burde teori ha i en sosiologiutdannelse? Etter debatten rundt moderne sosiologisk teori i juni har Sosiologen spurt en rekke fagfolk om deres tanker rundt emnet.
Å innføre seks timers arbeidsdag kan forbedre hverdagen både til de som må arbeide intensivt og de som ikke har nok å gjøre på jobb.
Elitene i Frankrike har skapt en «latent borgerkrig» mot arbeider- og middelklassen som rammes av globaliseringen, mener Georges Chabert.
Den økende instrumentaliseringen av forskningen gjør at prosjekters relevans må argumenteres for på nye måter, slik som artikkelforfatterne gjør med prosjektet «Unpacking the Cultural Meaning of Disposable Gloves».
Hvordan vet du at du ikke liker Jon Elster hvis du kun har lest Zygmunt Bauman?, spør masterstudentene Håkon Aspøy og Simon Roland Birkvad og stiller seg spørrende til sosiologiens fremtid som fag i anledning kutt av teori i bachelorgraden ved UiO.
Ved å kutte faget Moderne sosiologisk teori, får studentene mer valgfrihet. Det tror vi kan hindre frafall, skriver tidligere og nåværende undervisningsleder i sosiologi ved UiO.
«Moderne sosiologisk teori» er ikke lenger obligatorisk emne i en bachelorgrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Vi lurer på hvorfor, skriver studentene Hannah Løke Kjos og Live Kjos Fjell.
Vil du være med i sosiologen.no-redaksjonen? Eller bare få vite mer om arbeidet vårt?
Når «det grønne skiftet» skal omsettes i praksis er det mange som posisjonerer seg. Samfunnsviterne kan skille kunnskapen fra makten og interessekampen i dette spillet.
«Chicago-skolens rike barnebarn» i Stavanger presenterte sine funn om hva oljen har gjort med oss forrige uke. Innleggene og debatten kan gjenoppleves her.
Ved Universitetet i Oslo har sosiologistudenter fått sin egen mentor ute i arbeidslivet. Nå anbefaler de andre institutter å følge etter.
Når høgskoler og universiteter landet over slås sammen, smeltes ulike institusjoner til en. I Trondheim arrangeres nå «Protestpuber» for å gå fusjonene etter i sømmene.
Feminist og statsviter Anne Phillips redefinerer spørsmålene i debatten omkring likestilling og kulturelle forskjeller, i en tid preget av kaos i Europa.
Hovedinnleder ved Sosiologens Ut av Akademia-arrangement er intervjuet om sin forskning i Dagens Næringsliv. Trykk deg videre til lenken her.
Er snekkere og sykepleiere like mye verdt som sosiologer? Hvorfor trengs en bachelorgrad når en administrasjonsjobb kan læres på fem uker? Det var blant spørsmålene som dukket opp under Sosiologens andre utgave av Ut av akademia.
Arbeid, debattering og sang. Sosiologiens svar på «Rihanna» står blant annet på scenen, når Sosiologen igjen byr opp til samfunnsdebatt denne uken.
Produktivitetskommisjonen har levert sin andre NOU Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi, og er med på å forme hva vi tenker på som produktivt. Silje Tellmann ser her nærmere på hva forskere i utvalg gjør.
Klaus Schwab er ikke så langt ute på jordet som mange økonomer vil ha ham, hevder Erik Reinert i denne teksten om mannen bak Verdens økonomiske forums siste bok Den fjerde industrielle revolusjon.
I anledning utgivelsen av Foucaults samlede forelesninger ved Collège de France inviterer Columbia University til seminarer med diskusjon av typiske «foucauldianske» emner.
