På 2010-tallet har den norske ungdomssosiologien brukt begrepet generasjon på en måte som er kritikkverdig. I dette ligger en lærdom som kan oppfordre sosiologer til en mer bevisst bruk av begreper, skriver Nadji Aïssa Khéfif.
I hvilken grad tematiserer norsk sosiologi skeive? Og hva kan en sosiologi om skeive være? Dette er spørsmål Stian Aleksander Uvaag tar opp i denne kronikken.
Ivrige studenter i dag synes å være opptatt av å gjøre ting raskt og «rett», skriver sosiologiprofessor Ann Christin Eklund. Hun etterlyser mindre vurdering, færre systemer og mer nysgjerrighet og læringsglede fra studentene
Mangel på teoriutvikling i norsk sosiologi er et stort problem. Problem-orientert empirisme, økende fragmentering og dagens tellekantsystem er noen av grunnene til at teoriutvikling er nærmest umulig. Det er på tide at det skjer noe, skriver Ørjan Arnevig Samuelsen.
Legemiddelhåndtering er et område som tilsynelatende tilhører det medisinske domene, men det er også et forskningsområde for sosiologer og andre samfunnsvitere. Vi kan stille nye spørsmål, få andre svar og bruke kunnskapen til å forstå samfunnet som helhet, skriver Henriette Lauvhaug Nybakke og Stine Agnete Ingebrigtsen.
I disse dager avgjør Høyesterett om reglene på svenskegrensa har vært for strenge under koronapandemien. Nordmenn med fritidseiendom i Sverige vil få svar på om karanteneplikten i covid-19-forskriften krenket rettigheter de har i Grunnloven, EMK og EØS-avtalen. Men utfallet blir viktig for langt flere enn hytteeiere, skriver Maja Vestad.
Stadig flere russiskspråklige nyhetskilder blir blokkert eller utilgjengeliggjort. Men selv subjektive forvrengninger av forholdene rundt Ukraina-krigen vil kunne gi verdifull informasjon om Putin-regimets motiver og mentalitet, skriver Victor Lund Shammas.
Igjen preges hverdagen vår av pandemien. På Universitet i Bergen har de i høst sett på hvordan korona-tiltak kan analyseres ved hjelp av sosiologiske perspektiver.
Offentlige utvalg blir oppnevnt for å finne løsninger på samfunnsutfordringer. Men fører utvalgene til kunnskapsbasert politikk? Stine Hesstvedt og Johan Christensen mener svaret avhenger av politikernes og byråkratenes styring av utvalgene.
Snart vil dere se verden rundt dere på nye måter, og stille spørsmål ved mye av det dere nå tar for gitt. Og på veien vil dere utvikle hypersensitive Bullshit-detektorer.
Det Bourdieu kaller «dobbelt distanse» kunne like godt ses på som en dobbel nærhet, eller, snarere, en dobbel tilhørighet, til en elite og til et folk, skriver Nadji Aïssa Khéfif.
En gang i tiden skal Darwin ha tatt begrepet «survival of the fittest» fra Spencer, som et lån fra sosiologien til naturvitenskapen. Vanligvis går det imidlertid motsatt vei, skriver Pål Strandbakken.
Bør sosiologer gå med på å reservere begrepet «vitenskapelig publisering» for en bestemt type fagfellevurderte artikler? Helst ikke, skriver Pål Strandbakken.
Kari og Endre Wærness stiller spørsmål ved om menneskets erfaringsbaserte «tause kunnskap» vil kunne måle seg med kunstig intelligens.
Det akademiske mangfoldet blir innsnevret. Sosiologforeningen bør melde fra til offentligheten og den faglitterære forfatterforeningen (NFFO).
De gule vestene i Frankrike, motstanden mot bomringene i Norge, eller protestene mot vindmølleutbygging kan alle leses som et utslag av nye brytninger mellom kultur og teknologi, skriver Tomas Moe Skjølvold i denne gjennomgangen av ny forskning.
Ei re-vitalisering av det teoretiske rammeverket er heilt nødvendig dersom me skal komme noko særleg vidare med forskinga på sosioøkonomisk ulikskap i helse.
Utdanning og gode karakterer er et ideal i integreringspolitikken. Det viser en problematisk håndtering av klasseforskjeller i det norske samfunnet.
Vi visste ikke helt om vi skulle gråte, le eller bli sinte, vi som satt på Institutt for sosiologi og statsvitenskap mandag 29. januar. Da vi ble offer for «The Dragvoll Campus Headcount», som det er blitt kalt i intern kommunikasjon.
En amerikansk identitetskamp preger nå samfunnsforskningen med absolutte krav til hva man kan si, skriver Helene Aarseth i denne kronikken.
Fedre vil få mindre valgfrihet og færre muligheter til farsomsorg ved fjerning av fedrekvoten, skriver Elin Kvande i dette innlegget.
New Orleans er eldre, rikere og hvitere enn det var før orkanen Katrina inntraff.
Eilert Sundts bøker bare fortsetter å gi og gi.
Det liberale demokratiet er tuftet på et uunngåelig meningsmangfold.
Göran Therborn om tre typiska försvar för bevarandet av klasskillnader.
Mange frykter at økt innvandring skal overbelaste det norske helsevesenet. Arbeidsinnvandrere har andre bekymringer.
Det brusende festivalfellesskapet trues dersom det hverdagslige bringes tilbake gjennom forretningsmessig nettverksbygging og en se-og-bli-sett-tilnærming.
Forslaget om å stenge CEU-universitetet i Budapest utfordrer intellektuelle i alle land. Nå må også norske sosiologer ta et standpunkt, skriver Pål Veiden.
Göran Therborn argumenterer för att prätta upp den ideologiska och språkliga tvångströja som det borgerliga etablissemanget har försökt sätta på oss.
Pogge-saken har fått akademikere til å snakke om sex. Kanskje er det på tide at vi også begynner å snakke om makt.
Privilegierade samhällsklasser är betydligt mindre synliga inom forskningen än utsatta grupper. Sociologen Lena Sohl uppmanar samhällsvetenskapen att bryta sitt inre motstånd mot att studera makten.
Det er frustrerende umulig å si hva som kjennetegner vår tid.
Endringene i universitetssektoren synes å ha en parallell i framveksten av moderne industrisamfunn, skriver Aksel Tjora i kronikken som skaffet ham Sosiologforeningens kronikkpris for 2016.
Internasjonalisering og mobilitet er fyndord for NTNU. Men utenlandsopphold for forskere har sin pris, skriver Jakub Stachowski i denne kronikken.
Tre år uti den venstreorienterte pave Frans’ periode, ser vi stadig flere regjeringsskifter fra rødt til blått i Sør-Amerika. Ronald Mayora Synnes reflekterer her over pavens politiske makt.
I den indiske delstaten Goa mobiliserer befolkningen for å opprette et fond etter norsk modell.
Kan det være en dialog mellom sosiologien og økonomifaget? Fredrik Moi Dolve identifiserer to utfordringer og muligheter for gjensidig inspirasjon mellom fagene.
Å innføre seks timers arbeidsdag kan forbedre hverdagen både til de som må arbeide intensivt og de som ikke har nok å gjøre på jobb.
Elitene i Frankrike har skapt en «latent borgerkrig» mot arbeider- og middelklassen som rammes av globaliseringen, mener Georges Chabert.
Når «det grønne skiftet» skal omsettes i praksis er det mange som posisjonerer seg. Samfunnsviterne kan skille kunnskapen fra makten og interessekampen i dette spillet.
Klaus Schwab er ikke så langt ute på jordet som mange økonomer vil ha ham, hevder Erik Reinert i denne teksten om mannen bak Verdens økonomiske forums siste bok Den fjerde industrielle revolusjon.
Bak forestillingene om at høy kompetanse vokser ut av skolebenken ligger en misoppfatning av forholdet mellom teori og praksis, skriver professor Ivar Frønes.
Ungdom må få færre velmente råd og formaninger, mer tillit og større alburom, skriver Jan Frode Haugseth.
Sosiologiprofessor Aksel Tjora roper varsko: Norsk forskning er i ferd med å bli fullstendig byråkratisert.
NOVA-forsker Helene Aarseth ville ta finansfedre og mamma-bloggere på alvor. Det gjorde henne til den beste kronikk-skriveren i 2014.
Er universitetets tilknytning til stat og forskningsråd for sterk? spør Nils Christie.
Dagens kunstnere og kulturarbeidere ligner mer og mer på entreprenører, på forsøksvis nyskapende forretningsmenn og –kvinner. Hvordan ble det sånn? spør Kjetil Olaussen.
En gang fulgte sosiologer høvelig med i litteraturen. Nå trenger vi ikke lenger følge med for å forstå samtiden, argumenterer Arve Hjelseth.
Studenter tar sosiologien som en selvfølge. Det kommer til å straffe seg, skriver Julie Kalveland.
Ordentlege feministar tel ikkje kaloriar når det er så mykje vondt i verda. Eller?
