Selvstendig i hijab

TEKST: Magnus Heie Gregersen.

I artikkelen «Hijab street fashion og stil i Oslo»tematiserer Inger Furseth unge, velutdannede kvinners bruk av hijab, og deres ulike forståelser av muslimsk stil. Furseth spør om hva som kjennetegner kvinnenes stil, hvilken betydning de legger i denne, og hvordan deres fortolkninger av hijab og muslimsk klesdrakt kan ses på som symbolsk grensedragning.

Furseth plasserer seg dermed i tradisjonen forbundet med Michele Lamont, som i tillegg til kulturell kapital og sosial reproduksjon, vektlegger viktigheten av moralske grenser for å forstå ulike statusgrupper. I Furseths materiale er det spesielt religiøse grenser som gjør seg gjeldende. Kongstanken er at slike grenser er viktige både i selv, og for å forstå andre former for symbolske grenser.

Furseth finner fire former for symbolske grenser: Religiøse grenser handler om å følge de religiøse forskriftene for hvordan muslimske kvinner skal kle seg, moralske grenser tematiserer hvor viktig det er å være tekkelig, samt beskytte seg mot «det mannlige blikket». Videre skisseres kulturelle grenser, som viser at hijabbruk og stil varierer etter etnisitet, og til slutt generasjonsgrenser som handler om å ta avstand fra gammeldagse «tantehijaber». Det er her viktig å kombinere dagens mote med mer tradisjonelle, muslimske klesmåter fra ulike deler av verden.

Artikkelen viser at de unge kvinnene er utsatt for press fra både minoritet- og majoritetssamfunnet, og at de risikerer å betale en høy pris for å signalisere deres muslimske identitet i offentligheten. Når de likevel velger å ikle seg hijab, signaliserer de deres uavhengighet, og subjektivitet, snarere enn ytre tvang.