Rusmiddelbruk blant Oslo-ungdom – ulikt fordelt «ruskapital»?

TEKST: Hedda Fannemel Espeli

I artikkelen «Urban landscapes of adolescent substance use» , publisert i Acta Sociologica, tar Anders Bakken og Willy Pedersen for seg faktorer de mener kan påvirke Oslo-ungdoms bruk av ulike rusmidler. De finner at hvilken del av hovedstaden ungdommene bor i, delvis kan bidra til å forklare hvordan og hvilke rusmidler de bruker.

Individdata på to nivåer

Pedersen og Bakkens artikkel er basert på data på individnivå, hentet fra spørreundersøkelsen «Ung i Oslo» (Øia, 2012), med et representativt utvalg av tre alderskohorter. I tillegg baserer artikkelforfatterne seg på registerdata fra hovedstadens 15 bydeler, om blant annet medianinntekt, yrkesaktivitet og utdanningsnivå.

Å «festrøyke» kontra å røyke fast

Artikkelforfatterne ønsker å kartlegge eventuelle forskjeller i bruken av alkohol, sigaretter, snus og cannabis blant ungdommer i ulike deler av Oslo, og å avgjøre om slike forskjeller forblir signifikante etter å ha kontrollert for individ- og familiesærtrekk (inkludert sosioøkonomisk bakgrunn). Formålet er å gi en pekepinn på nabolagene eller bydelenes innvirkning på ungdommers rusmiddelbruk.

Pedersen og Bakken fant at ikke-daglig røyking eller «festrøyking» var mest utbredt i de mer velstående bydelene, det samme gjaldt bruken av snus. Artikkelforfatterne peker på at «festrøyking» og snus er mindre helseskadelig enn å røyke daglig, og at disse funnene således passer inn i en «helsesubkultur» på vestkanten. Daglig røyking var mest utbredt i de sentrumsnære, østlige delene av byen med lav sosioøkonomisk status. I analysen fant Pedersen og Bakken at ungdommene med foreldre av lav sosioøkonomisk status røyket mer enn andre, som kan tyde på at daglig røyking er en markør for lav sosial klasse.

Alkohol og cannabis

Artikkelforfatterne peker på en interessant motsetning i alkoholbruken blant ungdommene fra den velstående, vestlige delen av byen og ungdom fra østkantområder. Disse rapporterte det hyppigste alkoholkonsumet, men også mindre alkoholproblemer enn ungdommer i enkelte østlige bydeler. Pedersen og Bakken foreslår at dette kan tyde på at disse ungdommene utvikler en slags kontrollert og «kompetent» rusmiddelbruk, slik at de kan bruke rusmidler uten at det blir spesielt helseskadelig.

Andelen av ungdommer i den østlige delen av indre by som bruker alkohol, oppga i større grad alkoholproblemer. Denne «bydelseffekten» forsvant imidlertid da man inkluderte kontrollvariablene. Artikkelforfatterne hevder at familie- og individsærtrekk er viktigere enn påvirkning fra nabolaget i dette tilfellet. Cannabisbruk ble påvirket av faktorer som lave karakterer på skolen, lav grad av overvåkning fra foreldre og høy grad av alkoholbruk blant foreldre.

Les flere sammendrag med samme tematikk:

«Feminine mestringsstrategier i narkoøkonomien»