Årets hovedforeleser og internasjonale gjest ved Vinterseminaret i Sosiologi, Shamus Khan, har seilt opp som en toneangivende ulikhetsforsker. I vår “double feature” om Khan har vi stilt spørsmål til fire sosiologer for å sette Khans forelesning i perspektiv. I den første teksten svarte Marianne Nordli Hansen og Mikael Holmqvist på spørsmål som belyser relevansen av Khans Privilege. The Making of an Adolescent Elite at St. Paul’s School i nordisk kontekst.
I denne teksten retter vi lyset mot temaet Khan skal holde forelesning over: Seksuell vold og sosial ulikhet. Vi har spurt Kari Stefansen (Oslomet) og May-Len Skilbrei (UiO), som sammen har gitt ut en samfunnsvitenskapelig innføringsbok om seksuell vold, om hva vi vet om sosial ulikhet og seksuell vold per nå og hvordan sammenhengen mellom disse kan variere mellom USA og Norge.
Stian Aleksander Uvaag: Da Sosiologi i dag hadde temanummer om seksuell vold i 2013, etterlyste du, May-Len Skilbrei og Ingrid Smette analyser av den seksuelle voldens klassedimensjon. Hva vet man og hva vet man ikke om forbindelser mellom seksuelle vold og sosial klasse?
Kari Stefansen: Forskningen om seksuell vold, har som forskning på annen vold, først og fremst fokusert på kjønn og ikke sosial klasse. Det er ikke så rart, siden seksuell vold er svært kjønnet – risikoen for å bli utsatt er betraktelig større for jenter enn gutter, selv om også gutter utsettes. I norsk sammenheng er det ingen, så vidt jeg vet, som har forsket på hvordan klasse og seksuell vold kan være forbundet. Vi vet noe fra omfangsstudier. De viser at utsatthet er koplet til bakgrunnsfaktorer – dårlig økonomi, rus og andre trøblete livsomstendigheter øker risikoen for å være utsatt. Dette er ikke særegent for seksuell vold, men gjelder vold i sin alminnelighet.
Forskningen om seksuell vold, har som forskning på annen vold, først og fremst fokusert på kjønn og ikke sosial klasse
Ellers vet vi ganske lite. For eksempel vet vi ikke om seksuell vold skjer på samme måte i alle deler av samfunnet, om overgrep forstås likt av de som utsettes eller reageres likt på av pårørende og andre som får vite om det som har skjedd. Poenget er at seksuell vold ikke er et isolert fenomen, men oppstår i bestemte kulturelle sammenhenger – og vil være koplet til ideer om blant annet maskulinitet, seksualitet, intimitet og ærbarhet, for å nevne noe.
For eksempel kan det være sosiale forskjeller i det som kalles seksuelle script – det som i en gitt kultur anses som måten man gjør seksualitet på, med hvem og når – som har betydning for om kvinner er mer eller mindre sårbare for voldtekt. Slike skript kan også ha mer avgrenset gyldighet – for eksempel være knyttet til bestemte, mer liminale situasjoner, som russetid, eller bestemte grupper, for eksempel eliteuniversiteter osv.
Khan, sosial ulikhet og seksuell vold
De siste par årene har Khan publisert tekster om seksuell vold og overgrep på amerikanske college og universitetscampus, og mer er på vei. I flere tilfeller bringes en sosial ulikhetsdimensjon inn i disse analysene av seksuell vold, blant annet er han medforfatter på en artikkel (Wamboldt et al. 2019) som kommer inn på hvordan studenters intervensjoner mot seksuelle overgrep har en tendens til å rettes mot menn med lav heller enn høy sosial status.
Stian Aleksander Uvaag: I en artikkel om rapportering av seksuelle overgrep nevner Khan hvordan ofre for seksuelle overgrep ved amerikanske college- og universitetscampus gjerne unnlater å anmelde overgrep utført av studenter med høy sosial status. Årsaker til dette er at offeret forventer at disse privilegerte studentene kan hyre advokat og støtte seg på familiens langtidsbånd til universitetet. De anser en eventuell anmeldelse som en betydelig personlig byrde, med lav sannsynlighet for et utfall i anmelders favør. Hva tenker du om dette, May-Len? Er det noen situasjoner i Norge hvor økonomisk forankret makt kan gi lignende utslag?
May-Len Skilbrei: Først og fremst er dette en veldig amerikansk problemstilling. Det er flere grunner til det: “campus-rapes” er noe som har store konsekvenser for universiteters status (og derfor økonomi), og fordi dom for seksuallovbrudd ødelegger liv i større grad enn i Norge fordi man i mange stater som domfelt får offentliggjort navnet sitt i sexual offender-registre og/eller får rapporteringsplikt når man flytter.
Derfor er det mye som står på spill, og mektige institusjoner (universitetene) og personer (den tiltalte og hens familie) har stor interesse av å stoppe eller dysse ned saken. I tillegg: i norsk rett kan ikke forsvareren gjøre egenskaper ved den fornærmede relevant i saken, man kan altså ikke aktivt underminere offeret med referanser til hens moral eller handlinger, slik man kan i USA.
Når det gikk så langt uten at noen reagerte på Trond Giskes handlinger, handlet det om hans politiske posisjon og venner, ikke penger
Jeg kan ikke se for meg noe lignende i norske utdanningsinstitusjoner, men det å stå fram med beretninger om trakassering eller seksuell vold er noe som kan ha konsekvenser for karrierer, sikkert i mange sektorer (jmf #metoo). I dette er nok andre grunnlag for makt viktigere enn økonomi. Når det gikk så langt uten at noen reagerte på Trond Giskes handlinger, handlet det om hans politiske posisjon og venner, ikke penger.
Stian Aleksander Uvaag: Khan kastet seg inn i Kavanaugh-debatten med et innlegg der et viktig poeng var at unge privilegerte ved eliteskoler anså regler å ikke gjelder dem selv. De brøt ofte lover og forventet at skolen beskyttet dem fra politiet. Hva tenker du om denne formen for å handle i tråd med et syn på seg selv som privilegert, at regler ikke gjelder en selv? Er det noe du tenker kan gjenfinnes blant privilegerte i Norge?
May-Len Skilbrei: Vi har sett mange eksempler på at mektige og/eller rike mennesker begår lovbrudd som de ikke ser helt ut til å ta alvorlig, slik som å bryte arbeidsmiljøloven, lov om merverdiavgift etc. Men dette (spesielt det å benytte ‘svart arbeid’) er, sammen med trafikklovbrudd, noe det er grunn til å tro at det er høy toleranse for i hele befolkningen, altså ikke noe om kan forklares med ‘a sense of entitlement’. Det inngår i forestillingen om den smarte, suksessrike forretningsmannen at han klarer å finne smutthull, men smutthull er noe annet enn direkte lovbrudd.
Det er grunn til å tro at personer med makt i Norge bryter mange av de samme lovene som andre mennesker og av samme grunner, og de er nok beskyttet av noen av de samme mekanismene: de kjøper sex, de slår til folk i fylla, de snyter på skatten, de begår underslag og de krenker andre seksuelt. Er de kjente, løper de kanskje til og med en større risiko enn andre for å bli tatt. For eksempel er Bård Hoksrud den eneste nordmannen som er tatt for å kjøpe sex i utlandet fordi han hadde media etter seg, det har ikke andre nordmenn som kjøper sex i utlandet.
Referanser
Khan, S. R. (2011) Privilege. The Making of an Adolescent Elite at St. Paul’s School. New Jersey: Princeton University Press
Khan, S. R., Hirsch, J. S., Wamboldt, A. & Mellins, C. A. (2018) “I Didn’t Want To Be ‘That Girl’: The Social Risks of Labeling, Telling, and Reporting Sexual Assault”. Sociological Science, July 12, 2018, DOI: 10.15195/v5.a19
Skilbrei, M.-L., Smette, I. & Stefansen, K. (2013) “Seksuell vold – en introduksjon” i Sosiologi i dag nr. 4/2013
Skilbrei, M.-L. & Stefansen, K. (2018) Seksuell vold. En samfunnsvitenskapelig innføring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Wamboldt, A., et al. (2019). “Friends, strangers, and bystanders: Informal practices of sexual assault intervention”. Global Public Health, :53-64. DOI: 10.1080/17441692.2018.1472290
