Etter mange år med en noe forvirrende sosiologisk tidsskriftflora har miljøene nå samlet seg bak et felles tidsskrift. Dette skal fra første nummer av hete Norsk sosiologisk tidsskrift. Tidligere har Sosiologisk tidsskrift kanskje hatt det mest autoritative navnet, mens både det temaorienterte Sosiologi i dag og det kritiske Sosiologisk årbok også har figurert med fagets navn i tittelen. Sosiologisk årbok gikk inn for noen år siden – og slik var det to igjen, som altså nå har inngått et nytt samarbeid.
Ambisjoner for tidsskriftet
Samarbeidet viser seg i at Norsk sosiologisk tidsskrift vil ha både temanumre og generelle numre. Tre av hver i året, med hver deres redaksjon. May-Len Skilbrei og Kari Stefansen vil være ansvarlige redaktører for temanumrene i perioden 2017-2020. Redaktøransvaret for de generelle numrene er foreløpig under utlysning.
May- Len Skilbrei er en av to temaredaktører for årene 2016-2107.
Uutnyttet potensiale
Skilbrei forteller at hun er en av flere som har vært bekymret for at sosiologimiljøet i Norge ikke har utnyttet sitt potensiale når de har jobbet parallelt med to ulike tidsskrifter over tid. Den bekymringen kombinert med engasjement for å bevare en norsk sosiologisk offentlighet med faglig utveksling førte til idéen om en sammenslåing.
Norsk sosiologisk tidsskrift skal være den fremste plattformen for sosiologi i Norge framover, sier Skilbrei, og påpeker at det sammen med Sosiologen.no skal legge til rette for kontekstnære sosiologiske utforskninger og utlegninger. Leder av Sosiologforeningen, Jørn Ljunggren, sier seg enig med Skilbreis vurderinger, og understreker at sosiologien som fag er såpass viktig at dette må det jobbes for.
– Vi trenger en solid og mer rendyrket sosiologisk, vitenskapelig offentlighet. NST skal bidra til dette ved å publisere artikler av høy kvalitet – på norsk. Vi har alle – både sosiologene, forskningsinstituttene og utdanningsinstitusjonene – en felles interesse i å lage et så godt tidsskrift som mulig, sier han.
Karen Christensen, instituttleder for Sosiologisk institutt ved UiB, som har vært aktiv i sammenslåingsprosessen er også ambisiøs på vegne av tidsskriftet.
– Det nye tidsskrift skal være landets ledende og beste og vi har god tro på å få dette til gjennom den måte vi har planlagt dette på, betrygger hun.
For alle
Ljunggren forteller at etableringen av Norsk sosiologisk tidsskrift etter hans syn primært handler om å sikre en faglig bred sosiologioffentlighet som er tilpasset dagens, og fremtidens, publiseringskontekst. Men han påpeker også at man ikke tilpasser seg ved å etablere et tidsskrift alene.
– Nå er det ikke slik at denne utfordringen løses ved å etablere et nytt tidsskrift, men siden store deler av det norskesosiologimiljøet står bak dette, er vi i langt bedre stand til å svare på disse utfordringene enn tidligere, forteller Ljunggren.
Kombinasjonen av generelle numre og temanumre vil sikre et godt tilfang av artikler, ifølge Skilbrei, og vil slik være noe for alle.
– Tidsskriftet samler også norske sosiologer bredt og vi håper at det vil gi et løft for norsk sosiologi langt utover tidsskriftet, forteller Skilbrei.
Johan Fredrik Rye representerer tidsskriftets eiere fra NTNU.
Norsk sosiologi
Johan Fredrik Rye, professor ved NTNU, representerer en av tidsskriftets eiere og ser på tidsskriftet som startskuddet for et nytt driv og nye tanker i sosiologien. Han finner det særlig viktig at tidsskriftet er et bidrag til utviklingen av et godt norsk sosiologisk fagspråk. Den «hjemlige» arenaen fungerer som en forutsetning for internasjonal publisering, i følge Rye.
– Dessuten er det ofte nyttig å kommunisere med fagfeller som arbeider innen samme felles kulturelle fellesskap, der man blant annet kan utvikle, prøve ut og spisse argumentene uten først å forklare i langdrag «the Norwegian context» for utenforstående, forteller Rye.
Sissel H. Eriksen, førsteamanuensis ved UiT, ser også positivt på at redaksjonen blir delt i to, også geografisk.
– Vi får en redaksjon som ofte vil være lokalisert to ulike steder, det kan være en styrke med tanke på at redaktørene kanskje involverer sine lokale nettverk – noe som bidrar til større ansvarsfølelse og eierforhold til tidsskriftet, forteller Eriksen.
«Open access»: et bidrag til samfunnsutviklingen
Tidsskriftet vil bli publisert elektronisk som open access-tidsskrift. Papirtidsskriftenes tid er forbi, skal vi tro Skilbrei, som personlig finner det synd at finansieringsgrunnlaget for tidsskriftene er endret.
– For oss som vil være ansvarlig for temanummerdelen av NST framover, er det viktig å ta vare på temanummerfølelsen også når tidsskriftet publiseres bare på nett, forteller Skilbrei.
Men open access medfører også store fordeler, i og med at tilgangen vil utvides.
– For oss som er opptatte av at praktikerne i feltene vi studerer skal vende seg til forskning når de lurer på noe, er dette spesielt bra. Slik kan akademiske kvalitetssikrede tekster være en motvekt til alle de andre i samfunnet som villig vekk påstår mye uten faglig underbygging, og slik bidra til samfunnsutviklingen, argumenterer Skilbrei.
Rye argumenterer i samme baner, men vektlegger også at sosiologene kan ha mye å lære av å nå bredt ut.
– Det er viktig, både fordi den bredere offentligheten har godt av mer sosiologisk kunnskap, men også fordi sosiologer har godt av å bli lest – og få tilbakemeldinger – fra folk utenfor samfunnsvitenskapene, sier han.
Eierskap
Ljunggren påpeker at eierskapet medfører et ansvar for å sikre gode norske publiseringskanaler. Norsk sosiologisk tidsskrift eies av de sosiologiske instituttene ved universitetene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo, sammen med Norsk sosiologforening. Disse tar nå dette ansvaret, men også flere endringer forekommer:
– I tillegg til den nye organiseringen med både tema- og generelle numre, så har vi også etablert et nytt styre, som skal følge opp tidsskriftet langt mer aktivt enn hva som tidligere har vært tilfelle, forteller Ljunggren. Samtidig forsikrer han at dette ikke innebærer at styret legger seg opp i konkrete redaksjonelle vurderinger.
Karen Christensen representerer tidsskriftets eiere fra UiB.
Nytt styre
Karen Christensen fremhever også det nye styret rolle som avgjørende:
– Denne dialogen med alle involverte skal styrke en langt mer felles diskutert utvikling enn tidligere. Det vil også på en ny måte holde diskusjoner og temaer knyttet til vårt tidsskrift varmt i de ulike deler av landet, sier hun.
Siden temanumrene har redaksjon i Oslo i nåværende fireårsperiode er det ønskelig at redaksjonen for de generelle numrene denne gangen befinner seg utenfor Østlandet. Dette for å sikre en reell geografisk spredning.
Videre jobbes det også fra styrets side allerede med å styrke tidsskriftet i form av å invitere flere forskningsinstitusjoner som medlemmer.
– Målet er at dette virkelig skal være Norsk sosiologisk tidsskrift, i betydningen av at hele det norske sosiologimiljøet bidrar, skisserer Ljunggren.
Karen Christensen ser også på disse invitasjoner som potensiale for videre styrking av tidsskriftet.
– Det er slik en strategi bak det hele her som vil sikre norsk sosiologi på en helt annen måte enn tidligere, sier hun.
Tidsskriftet støttes av Norges forskningsråd og skal utgis på Universitetsforlaget. Det vil altså bli å lese på Idunn fra og med starten av 2017.
