Har startet hasteforskning: fungerer koronatiltakene?

–Jeg er egentlig helt utkjørt sier Mamelund, og forteller at han nesten er på gråten når han ser bilder fra TV om hvordan situasjonen har utviklet seg de siste dagene.

Mamelund forteller at han er en travel mann med stor pågang nå om dagen, ikke bare fra norske medier, men også fra internasjonal presse. Pandemiforskeren er nemlig blant de fremste på sitt felt, ikke bare i Norge, men også i resten av verden.

–Dette er veldig uvanlig sier Mamelund. Så vidt jeg vet har det aldri kommet noen hasteutlysning til forskere fra myndighetene på denne måten før, legger han til.

En stor del av COVID-19 utlysningen går ut på å finne ut av om de drastiske tiltakene som myndighetene har satt i verk faktisk virker.

 –Myndighetene skriker etter å få vite: Virker dette her? Om vi skal tåle de store sosiale og økonomiske konsekvensene av tiltakene som er satt i gang, må vi i alle fall få vite at det virker.

Planen er at han skal utarbeide en spørreundersøkelse for å kartlegge selvrapportert sykelighet i befolkningen under nåværende pandemi. Tanken er få oversikt over om folk har vært syke, om de har jobba hjemmefra, hvilke tiltak de har gjort, om de har unngått folkemengder også videre, forteller Mamelund.

–Vi ønsker også å vise hvem som blir hardest rammet av tiltakene i form av permitteringer og arbeidsledighet, forklarer han videre.

På den måten håper Mamelund å kunne gi myndighetene et raskt svar på om tiltakene gir redusert sykdomsbyrde, og hvordan best hjelpe arbeidstakere som blir hardest rammet av konsekvensene av tiltakene på økonomien.

–Vi skal se etter assosiasjoner, for vi kan jo ikke si noe kausalt her i det hele tatt, legger han til.

Formidlingsønske

Etter å ha forsket på feltet i 25 år har Mamelund et ønske om at kunnskapen han sitter på skal komme samfunnet til gode. 

 –Det er ikke noe tvil om at som en av de få samfunnsviterne på dette feltet så er det viktig å bidra til å korrigere, for eksempel det som foregår i kommentarfeltene. Det er farlig om kommentarfeltene tar helt over i en sånn situasjon, så jeg føler et visst ansvar for å fortelle om det jeg vet.

Mamelund sier at det nettopp han kan bidra med, er å sette situasjonen i kontekst, for eksempel hva sosiale, historiske og epidemiologiske forhold angår.

–Forskning er treg materie, og hverken samfunnsvitere, eller akademikere for øvrig, er trent til å gi umiddelbare svar på problemstillinger som dukker opp, forteller han

Pandemiforskeren presiserer at vi ikke kan si noe for sikkert med en gang, og er dermed også forsiktig med å si at koronapandemien kommer til å utvikle seg «sånn eller slik».

Videre forteller han at pandemier har en tendens til å komme tilbake 3 til 4 ganger hvert århundre, og at det bare er oss som er født etter krigen, som ikke har opplevde noe som er «rart og skummelt» sånn som nå.

Etiske spørsmål

Vi snakker mer om tiltakene som er satt i gang. Blant annet om de mange potensielle negative effektene av langtids-karantene.

–Jeg bare lurer på hvordan dette skal bli, sier Mamelund. Jeg har aldri sett noe lignende i historien, ingen eksempler slik som dette. Dette er helt uten sidestykke.

Men, la det være klart at Mamelund presiserer at han fullt og helt stiller seg bak tiltakene som myndighetene nå har innført.

–Når vi ikke har legemidler eller vaksiner mot viruset er dette det eneste riktige vi kan gjøre, sier han.

På samme tid er ikke Mamelund sky for å belyse saken fra flere ulike sider, og sier at tiltakene som er satt i gang har store sosiale og økonomiske konsekvenser.

–Det handler jo om humanisme og etiske spørsmål. Vi er villig til å bruke så mye penger, og til å la store deler av arbeidsmarkedet gå fyken, vel vitende om at mange kommer til å slite med ettervirkningene, for å redde folk som er syke og utsatte. Og jeg synes jo det er riktig. Samtidig er det ingen tvil om at vi må si at dette også koster utrolig mye.

Samfunnsviter i medisinernes verden

Samfunnsvitenskapelige bidrag i utviklingen av pandemi-beredskap var nybrottsarbeid da Mamelund var nyutdannet samfunnsgeograf i 1998. Etter at han hadde levert masteroppgaven sin om diffusjonen av influensa i Norge under Spanskesyken i 1918-1919, var han på utkikk etter muligheter til å få brukt kompetansen sin. Og det skulle ikke gå lang tid før Mamelund var i jobb med å utarbeide Norges første beredskapsplan for pandemisk influensa som kom i 1999.

–Jeg hadde lest i mediene at vi skulle lage en sånn plan, og tenke, oi, hvem er det som sitter og lager den planen?, forteller han.

Mamelund forklarer at er det folk som jobber på Folkehelseinstituttet, eller “Folkehelsa” som han kaller det, som arbeider med å utarbeide slike beredskapsplaner. Folkehelsa hadde engasjert medisinere, virologer, immunologer og folk med helsebakgrunn generelt, for å utarbeide den nye planen. Samfunnsvitenskapelig kompetanse glimret med sitt fravær, helt til Mamelund tok saken i egne hender.

–Jeg skjønte at her kan jeg sikkert bidra, så jeg ringte dem, og sa: vet du hva, dere trenger hjelp, jeg har studert pandemi-historie, og nå vil jeg være med å skrive denne planer, forteller han.

Og slik gikk det til at han som nyutdannet fikk sommerjobb med å skrive om mulige økonomiske og sosiale konsekvenser av en eventuell influensapandemi i lys av historiske pandemier og epidemiologi.

Da Mamelund ble en del av teamet som utviklet den nye beredskapsplanen om pandemisk influensa var kapitlet om økonomiske og sosiale konsekvenser påbegynt, men langt ifra fullført.

–For det er ikke det samfunnsvitenskapelige perspektivet som er det mest interessante for folk som jobber på dette feltet. Og det gjelder fortsatt, legger Mamelund til.

Med øye for sosial ulikhet

Pandemiforskeren forteller at han gjennom hele sin karriere har jobba med å få myndigheter, og andre forskere, verden over til å endre sitt syn på risikogrupper. Tenkningen rundt pandemier, og hvordan vi kan stoppe utviklingen, har i stor grad blitt sett som et medisinsk anliggende, noe som kan føre til at betydningen av samfunnsvitenskapelige perspektiver overses.

–Hele poenget er at vi må få helsemyndighetene til å bryte opp i ideen om at alle disse risikogruppene er homogene medisinske enheter, forklarer han.

Mamelund bruker eksemplene eldre og folk med underliggende sykdommer, de to risikogruppene som er pekt ut som de mest sårbare under nåværende epidemi. Forskeren ønsker at det skal bli mer bevissthet rundt hvordan sosioøkonomisk status påvirker hvordan folk i ulike risikogrupper potensielt kan rammes under slike kriser.

–Lavere sosioøkonomiske lag har også muligens høyere sykelighet, men dette er ganske vanskelige ting, så vi forsøker så godt vi kan å få bedre grep om hva som er de underliggende mekanismene, forklarer forskeren.

Det med mekanismer er jo noe vi sosiologer godt kan forstå oss på, med Colemans badekar og det hele. I hovedsak er det tre mekanismer som Mamelund nå jobber med å forstå: eksponering, sårbarhet og tilgang til helsehjelp, eller også helsekunnskap.

–Når det gjelder de tre tingene der så prøver vi å få gode data som kan få oss til å forstå hele den kausalrekka som til slutt ender med sosial ulikhet i sykelighet, alvorlig sykdom og død, forteller den alvorspregede pandemiforskeren.   

Avslutningsvis kommer Mamelund med en klar oppfordring om at flere må vaksinere seg for influensa før hver sesong. Han presiserer at dette handler om pris og tilgjengelighet.

–Dersom flere hadde vært vaksinert, kunne intensivplasser som nå er tatt opp av pasienter med «vanlig» influensa vært tilgjengelige for en eventuell krisesituasjon, slik vi har nå, avslutter han.