Sosiologifestivalen ble arrangert i Trondheim for tiende gang i en fullstappet Lokal Bar. Masterstudent i sosiologi på NTNU, Anne Marit Selbekk, var årets konferansier, og ønsket festivalgjengerne velkommen. Festivalen ble arrangert for første gang i 2013, og er grunnlagt av Aksel Tjora. Den var i år et samarbeid mellom Socius Extremus, Trøndersosiologene, Sosiologisk Poliklinikk og Institutt for sosiologi og statsvitenskap.
Smak av Italia
Professor i sosiologi ved NTNU, Ulla Forseth, åpnet festivalprogrammet med å sette drinken Aperol Spritz i sosiologisk kontekst. Hun ga publikum først den historiske bakgrunnen for drinken, blant annet med å fortelle om dens ingredienser og farge. Forseth kunne fortelle at hun har forsket på akkurat denne drinken i Italia og i Norge. Festivaldeltakerne ble invitert til å bli med gjennom den digitale plattformen Mentimenter. Et av spørsmålene gikk på hvorvidt drinken er et overklassefenomen, eller om den er en drink for folk flest. Konklusjonen ble at mens drinken er en klassedrikk i Italia, har den blitt en folkedrikk i Norge. Det hjalp uten tvil på stemningen blant publikum at det var tilbud på Aperol Spritz i baren for anledningen.
Professor i sosiologi, Ulla Forseth åpner festivalen med en sosiologisk analyse av Aperol Spritz. Foto: Gunhild Tøndel.
Sosiologer i arbeid
Senere i programmet var det duket for sofasamtale om og med sosiologer i arbeid, med sosiologene Sara M. Nilsen, Maja J. Ognedal, Julie B. Stein og Soheil Heydari. Heydari fortalte om sin litt ukonvensjonelle vei inn i arbeidslivet som sosiolog, nemlig via NAV- systemet. Han hadde hoppet av mastergraden, og for så å bli innkalt til jobbintervju hos NAV, etter at han hadde registrert seg som arbeidssøker og oppgitt den fullførte bachelorgraden i sosiologi. Nå jobber han fremdeles i NAV-systemet, som det han selv beskrev som å være «jurist uten å være jurist». Han fortalte at det som får han til å lykkes i jobben, er hans evne til å reflektere over sosiale situasjoner. Sosiologi-utdanningen hadde gjort ham bedre i stand til å se på seg selv som en liten brikke i et stort system.
Sosiologer i arbeid pleier å være et populært punkt på programmet. Det var det også denne gangen. Foto: Eli Smeplass
Bachelor Pecha Kucha
Pecha Kucha for bachelorstudenter, var en konkurranse hvor studentene Emma S.E. Ritman, Lukas Røvik, Oda S. S. Nordlund og Thea Berg Martinsen var deltakere. Pecha Kucha er en presentasjonsteknikk der deltakerne har 20 sekunder til å snakke på 20 powerpint-slides, til sammen seks minutter til å presentere et gitt tema. Vinneren ble Martinsen, som hadde skrevet oppgave om den ‘usynlige’, men unnværlige yrkesgruppa metro-bussjåfør i Trondheim. Ritman, Røvik og Nordlund kom alle med spennende bidrag der temaene var spredt fra å handle om samisk kulturarv til skigåing. Publikum fulgte nøye med og applauderte ivrig etter hvert bidrag. Denne måten å formidle sosiologi på falt tydelig i smak blant festivalens tilhørere.
Thea Berg Martinsen holder sin Pecha Kucha-presentasjon og vant med sitt bidrag om metrobuss-sjåførenes arbeidshverdag. Foto: Jan Frode Haugseth
Nye former for rasisme
Mette Andersson, professor i sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, hadde tatt turen fra
Blindern til Lokal Bar for å snakke om sin nye bok «Rasisme – En innføring». Andersson fortale om hvordan rasisme har tatt nye former i dagens samfunn. Før var rasisme knyttet opp mot diskriminering basert på påståtte biologiske forskjeller og til ‘rasebegrepet’. Hun fortalte om hvordan strukturell rasisme i dag forkles under mer ‘sosialt godtatte’ former for ulikhet, fordi den innvandringspolitiske diskursen nå handler mer om kulturforskjeller, og at høyrepopulistiske bevegelser unytter dette i fremmedfiendtlige politikk.
Arve Hjelseth og Mette Andersson i samtale om hennes siste bok, Rasisme. Foto: Eli Smeplass
Så fancy er det ikke
For de uinnvidde, kan kunstig intelligens, eller Artificial Intelligence på engelsk, virke som noe som hører hjemme i 2001: En romodysse, en film om hyperintelligente roboter som prøver å ta over menneskeheten. Da undertegnede selv tok bachelorgraden i sosiologi på UiO fantes det et obskurt fag som het maskinlæring for avvikssosiologi. Det sa meg ingenting da, så jeg tok det ikke. Jeg stilte dermed som et blankt ark og med en øl i hånda opp på årets paneldebatt i som het noe som «Kunstig intelligens i samfunn og arbeidsliv»
Panelet for kvelden bestod av debattleder Heidrun Åm og debattantene Lisa Reutter, Inga Strümke og Håkon Fyhn. Panelet bestod av to sosiologer, en sosialantropolog og én teknolog. I samtalen kom det frem at maskinlæring en gren innen AI, såkalt subsymbolsk kunstig intelligens. En kan si at maskinen blir matet med data, for så å finne mønstre. Maskinen lærer dermed selv å løse problemer basert på disse dataene. Den blir ikke gitt løsninger, det finner maskinen selv. Vi blir fortalt at Lånekassen er et eksempel der det allerede blir brukt AI, til å predikere hvem som trolig kommer til å svindle Lånekassen, noe som kan virke foruroligende for en student. AI er dermed allerede en del av manges hverdag. Erkjennelsen får det til å straks virke mindre dystopisk med kunstig intelligens. Eller gjør det egentlig det?
Paneldebatt om kunstig intelligens i samfunn og arbeidsliv med Heidrun Åm, Lisa Reutter, Inga Strümke og Håkon Fyhn. Foto: Jan Frode Haugseth
For det kommer frem at innføringen av AI i samfunnet er ikke problemfritt. I verste fall kan AI forsterke sosial ulikhet, på grunn av forskjellige former for bias. Som for eksempel når AI brukes i sosiale stønadsprogrammer, der en kan risikere at utenlandske etternavn kan utløse negativ oppmerksomhet gjennom mistenkeliggjøring. Samtalen avsluttes med at den ene sosiologen i panelet, forteller at hun pleier å være alene om å være sosiolog på AI-konferanser i en Tech-tung bransje. Oppfordringen er klar. Det sosiologiske perspektivet trengs i forskning på AI: «Ta fag og blir med!», sier Reutter.
Før midnatt
Etter en runde med quiz, ble kvelden avrundet med at rapper og poet Trond Wiger, kjent fra hiphop-kollektivet Gode Ord Dør Sist, vrengte sjela for publikum. Det ble en sterk seanse og tre ekstranummer. Så tok DJ-en over til lyset kom på, og de siste gjenværende festivaldeltakerne forsvant ut i Trondheimsnatten.
Rapper og poet Trond Wiger avslutter årets Sosiologifestival. Foto: Jan Frode Haugseth
For en fersk festivaldeltaker og innflytter til Trondheim kan kvelden oppsummeres med erfaringen om at en ikke må bo i en stor by som Oslo for å oppleve et levende fagmiljø. Det er fint at det arrangeres uformelle møteplasser der sosiologer på alle nivå kan diskutere fag over en IPA eller brus. Det er ofte da en gjør seg de mest interessante refleksjonene. Sosiologer i Trøndelag kan være glade for at det finnes så mange engasjerte sjeler i miljøet.
