Marit S. Haugen og Mariann Villa er redaktørene bak boken "Lokalsamfunn". (Foto: Odd Roger Langørgen/Bygdeforskning)
Tekst: Inga Sæther
Like før jul kom boken «Lokalsamfunn» ut på Cappelen Damm Akademisk. Her formidler en rekke samfunnsforskere forskningsbasert kunnskap om lokalsamfunn. Redaktørene Mariann Villa og Marit S. Haugen er begge tilknyttet Norsk senter for bygdeforskning i Trondheim. De utdyper her hvordan lokalsamfunnet kan forstås, hvilken betydning det har for oss, og hvilken rolle det kan spille i fremtiden.
– Dette er en innholdsrik bok, med 21 kapitler fra 26 bidragsytere fra hele landet. Kan dere fortelle litt generelt om hvordan det er å redigere en bok med stort spenn i regionalt og faglig ståsted?
– Marit: Det har vært et morsomt og spennende arbeid. En av utfordringene var å velge bidragsytere. Vi ønsket en bredde i tilnærmingen til lokalsamfunn, og vi har lyktes med å få med forskere som har bidratt med analyser fra ulike ståsteder, både faglig, teoretisk og metodisk.
– Mariann: Men tross bredden vi har søkt i denne boka, representerer jo likevel ikke dette all forskning eller alle perspektiv på lokalsamfunnsstudier – og det kan jo være en utfordring om en leter etter et «samleverk».
Å definere et lokalsamfunn
– Dere skriver i innledningen at dere bevisst har unnlatt å gi en bestemt definisjon av hva som utgjør et lokalsamfunn, det lar dere være opp til de enkelte bidragsyterne. Hvilke ulike definisjoner tilbys underveis i boken, og trekker dere noen grenser for hva som kan utgjøre et lokalsamfunn?
– Marit: Lokalsamfunn er et dagligdags ord og alle har en oppfatning av hva det er. Men som faglig begrep er det mer krevende – og kanskje umulig å gi en eksakt definisjon. En vanlig misforståelse er at lokalsamfunn bare finnes utenfor byen eller i rurale områder, men lokalsamfunn finner vi i både bygd og by. Noen av bidragene i boka henter empiri fra urbane lokalsamfunn som analysen av en bydel i Groruddalen i Oslo.
En vanlig misforståelse er at lokalsamfunn bare finnes utenfor byen eller i rurale områder, men lokalsamfunn finner vi i både bygd og by
Nils Aarsæther er kanskje den av bidragsyterne som i størst grad tilbyr en definisjon når han skriver at «lokalsamfunn handlar om trekk ved den samhandlinga som går føre seg mellom menneske som bur innafor eit geografisk område» (s.136), og som utdyper den store variasjonsbredden i ulike typer lokalsamfunn.
– Kan beboere i en høyblokk eller innsatte i et fengsel utgjøre et lokalsamfunn på samme måte som innbyggerne i en liten kystbygd, for eksempel? Bor vi alle i et lokalsamfunn?
– Mariann: Et fengsel er en lukket institusjon, og samfunnet i denne institusjonen vil sikkert kunne ha noen element av for eksempel sosiale relasjoner som ellers er assosiert med lokalsamfunn. Men antakeligvis er det mer relevant å snu på sammenligningen. Et lokalsamfunn kan i noen tilfeller og for noen oppleves mer som et «fengsel», dersom eksempelvis sosial kontroll, overvåking og trange rammer for hvordan en skal oppføre seg oppleves som et dominerende trekk.
– Marit: Også beboere i ei høyblokk kan ha noe til felles som har element av en forståelse av lokalsamfunn, men vi vil heller si at beboerne i høyblokka er en del av et lokalsamfunn, mens innbyggerne i ei lita kystbygd utgjør et lokalsamfunn.
Et lokalsamfunn kan i noen tilfeller og for noen oppleves mer som et «fengsel», dersom eksempelvis sosial kontroll, overvåking og trange rammer for hvordan en skal oppføre seg oppleves som et dominerende trekk
– Mariann: Men dette er ikke enkelt å definere, for dersom innbyggerne i kystsamfunnet bare har sitt bosted der, og sitt arbeid og sosiale liv utenfor bygda – hva skiller det da fra livet i en høyblokk? Om alle bor i et lokalsamfunn vil også være opp til hva en definerer som sitt lokalsamfunn. Kanskje vil noen bruke andre begreper, som nærmiljø eller bydel, som i praksis kan være det lokalsamfunnet man bor i. «Alle kjenner alle» er kanskje det mest vanlige, men også det minst dynamiske, elementet i en forståelse av lokalsamfunn.
Lokalsamfunn må også studeres og forstås som noe foranderlig, der en er åpen for å se sammenhenger, likheter og ulikheter på kryss og tvers – og i den konteksten en gjør sine studier. Det er da forskningen også blir mest spennende.
Utfordringer for lokalsamfunn i dag
– I innledningen peker dere på at forskningen på lokalsamfunn var et aktuelt tema allerede på 1800-tallet, blant annet hva som kunne gå tapt i overgangen fra det tradisjonelle jordbrukssamfunnet til det moderne og industrielle. Kan dere trekke frem noen bidrag fra boken som tar for seg særlig aktuelle utfordringer for lokalsamfunn i dag?
– Marit: Det er mange bidrag vi kunne trekke fram her. Et kapittel drøfter hvordan diskusjoner omkring kommunesammenslåing mobiliserer motstand lokalt, noe som er en aktuell utfordring for mange kommuner. Et annet bidrag stiller spørsmålet om hva som er et attraktivt lokalsamfunn i dag – og for hvem? Det faktum at forestillinger om hva som er attraktive lokalsamfunn varierer, reiser utfordringer for den videre utviklingen av lokalsamfunnene, og dette har aktualitet for alle som er opptatt av lokalsamfunnsutvikling.
«Alle kjenner alle» er kanskje det mest vanlige, men også det minst dynamiske, elementet i en forståelse av lokalsamfunn
Mange mindre lokalsamfunn opplever kampen for å beholde tjenester og institusjoner. To av kapitlene tar opp henholdsvis betydningen av nærbutikken og den lokale skolen. En annen aktuell utfordring i dag er lokalsamfunnet som integreringsarena for arbeidsinnvandrere og flyktninger. Flere kapitler tar opp spørsmål rundt dette.
– Mariann: Med referanse til den tidligste forskningen og teoretiseringen, er fortsatt «tap av lokalsamfunnets kvaliteter» en sentral frykt for de som lever i og kjemper for sine lokalsamfunn, selv om en også ser at endring og modernisering ikke er ensbetydende med lokalsamfunnets død. Kanskje kan det også være motsatt; endring og modernisering er avgjørende for at lokalsamfunn overlever.
– Mariann, du har skrevet om hvordan lokalsamfunn ruster til kamp for å bevare grendeskolen. På hvilke måter er skolen viktig for lokalsamfunnet, og hva gjør det med et lokalsamfunn når skolen legges ned eller trues med å bli nedlagt?
– Lokalsamfunn kan være preget av mange ulike interesser og stemmer, men skolenedleggelse er et eksempel på en ytre trussel som samler innbyggerne til felles kamp. I noen tilfeller, blant anna i de bygdene jeg har gjort mine studier, er den eksisterende skolen så langt fra nærmeste alternative skole at det vil være svært dramatisk om skolen legges ned. Da vil grunnskoleelever måtte bruke opptil tre timer hver dag i skolebuss, noe som jeg vil tro de færreste vil ønske for sine barn. Dette vil påvirke barnas helse, deres muligheter for og overskudd til fritidsaktiviteter, og lokalsamfunnets mulighet for å tiltrekke seg nye innbyggere, for å nevne de mest åpenbare konsekvensene.
Lokalsamfunn kan være preget av mange ulike interesser og stemmer, men skolenedleggelse er et eksempel på en ytre trussel som samler innbyggerne til felles kamp
I andre tilfeller, der alternativ skole ikke er så langt unna, trenger ikke konsekvensene være så dramatiske eller kanskje ikke ha stor betydning i det hele tatt, men i de aller fleste tilfellene kjemper en likevel for skolen fordi den oppleves å være en viktig institusjon i lokalsamfunnet eller i bygda. I min studie opplever innbyggerne at det er skolen som gir bygda integritet, og det er et veldig sterkt utsagn. Det er også et faktum at de fleste skoler legges ned av økonomiske grunner og ikke av pedagogiske, noe som gir foreldre og andre også en faglig støtte til å kjempe for skole i lokalsamfunnet.
– Marit, du har sammen med Arild Blekesaune bidratt med et kapittel om lokalsamfunnets betydning for eldre i bygd og by. Hvilken betydning spiller lokalsamfunnet for eldre, og har lokalsamfunnet en annen betydning og et annet innhold for eldre enn for andre aldersgrupper?
– En kan tenke seg at lokalsamfunnet blir viktigere dess eldre en er, både med hensyn til sosiale nettverk i nærmiljøet, tilgang til ulike typer tjenester og som arena for deltakelse. Eldre som ikke er yrkesaktive, og etter hvert kanskje blir mindre mobile, kan ha behov for andre arenaer for fellesskap og tilhørighet.
Vi fant at eldre i bygdesamfunn har en sterkere tilhørighet til eget lokalsamfunn, de hadde tettere relasjoner til sine naboer og hadde flere venner i lokalmiljøet. De var også mer engasjert i gjensidige fellesskap og samarbeid og mer fornøyd med kommunens helse- og omsorgstjenester, men mindre fornøyd med butikktilbud, kafeer og kulturtilbud, sammenlignet med eldre i byen. Eldre som bor i ei bygd eller en småby er mer fornøyd med kommunen som bosted for eldre, sammenlignet med eldre som bor i en by. Men et interessant funn var at de fleste eldre oppgir at de trives på stedet der de bor, uavhengig av hvor de bor.
Fremtidens lokalsamfunn
– Til slutt, har dere noen tanker om hvordan fremtidens lokalsamfunn vil se ut, og hvilken betydning de vil ha for innbyggerne?
– Marit: I likhet med i dag vil det også i framtiden være mange ulike typer lokalsamfunn. Mobilitet, befolkningssammensetning, avstand til arbeid og ulike tjenestefunksjoner vil være forskjellig. Både de sosiokulturelle og materielle strukturene vil legge føringer og skape rammer for det sosiale livet i lokalsamfunnet. Men jeg tror at lokalsamfunnet som nærmiljø og bosted fortsatt vil ha betydning for innbyggerne, også for deres identitet og tilhørighet.
– Mariann: Mobiliteten har stagnert noe, i den forstand at flere bor i sentrale strøk og færre trenger å flytte på seg for å studere eller jobbe, men mange vil fortsatt ha tilhørighet til flere steder og lokalsamfunn. Oppvekststed, bosted og feriested vil fortsatt være en viktig «stedstriangulering», men jeg tror at mennesker har noen grunnleggende sosiale behov som gjør at vi alltid vil arbeide for å etablere oss i ulike former for lokalsamfunn.