Annethvert år arrangeres European Sociology Association (ESA) Conference. I år år var det Barcelona som stod for tur.
Istedenfor varme og solfylte gater i Spania, ble konferansen som så mye annet det siste halvannet året arrangert digitalt.
Med erfaring fra flere konferanser, både fysiske og digitale, deler professor Johans Tveit Sandvin fra Nord Universitet sine opplevelser om både fordeler og ulemper med digitale konferanser. Sandvin var Session Chair på sesjonen «Welfare Recipients and Workers» torsdag 02 september på ESA Conference 2021.
Professoren fra Nord Universitet er også medlem av ESA nettverk RN26: Sociology of Social Policy and Social Welfare, hvor han presenterte et paper med tittelen «The Silent Reform. Transforming the Norwegian Welfare State from Within”.
Paperet er basert på en større studie av tilstand og utfordringer i lokale velferdstjenester, slik de beskrives av lokale tjenesteutøvere innenfor eldreomsorg, omsorg for personer med utviklingshemming, barnevern, psykisk helse og rusomsorg.
Et hovedfunn som presenteres i paperet er at det foregår viktige endringer i rammevilkårene for lokal tjenesteyting, som ikke er gjenstand for politisk oppmerksomhet. Noe av det viktigste er at reformer og endringer i de statlige spesialisttjenestene de siste årene har ført til en «oversvømmelse» av ansvar og oppgaver i kommunene, som representerer store utfordringer for den kommunale helse- og sosialtjenestens kapasitet og kompetanse. Kommunene tvinges til omprioriteringer og organisatoriske endringer som kan få konsekvenser for kommunenes ordinære tjenestetilbud, og dermed for velferdsstaten slik folk flest kjenner den.
Hva er fordeler og ulemper med å ha digitale konferanser?
–Fordelene med en digital konferanse er først og fremst knyttet til økonomi og klima, forteller Sandvin. I tillegg har det de siste to årene vært viktig å redusere sosial kontakt på grunn av pandemien.
–Ut over disse fordeler og nødvendigheter er det etter hans oppfatning bare ulemper. Hovedpoenget med internasjonale konferanser er å knytte nettverk og drøfte perspektiver med gamle og nye kollegaer. En digital konferanse gir langt dårlige vilkår for det enn en fysisk konferanse.
Hovedpoenget med internasjonale konferanser er å knytte nettverk og drøfte perspektiver med gamle og nye kollegaer. En digital konferanse gir langt dårlige vilkår for det enn en fysisk konferanse.
Hvordan er det å forberede seg til en digital konferanse sammenlignet med en fysisk konferanse?
–Forberedelsene til henholdsvis en digital og en fysisk konferanse er ikke så stor. Forberedelsen til egen presentasjon er den samme, men det krever kanskje litt andre «grep» for å planlegge kontakt og dialog innenfor ulike nettverk.
Hvorfor bør man delta på konferanser som ESA-konferansen?
–ESA-konferansen er en viktig arena for kontakt mellom europeiske sosiologer og mellom europeiske forskere innenfor ulike forskningsfelt. Både konferansen og egne samlinger i de ulike nettverkene er viktig for å utvikle og opprettholde europeiske forskernettverk.
ESA-konferansen er en viktig arena for kontakt mellom europeiske sosiologer og mellom europeiske forskere innenfor ulike forskningsfelt. Både konferansen og egne samlinger i de ulike nettverkene er viktig for å utvikle og opprettholde europeiske forskernettverk.
Hva likte du best med årets konferanse?
–Det beste var nettverkssesjonene, som gav rom for dialog og en viss følelse av nettverk. Resten av konferansen blir for upersonlig og fjern når en sitter isolert foran egen pc.
–Om man er erfaren eller ei er det alltid noe positivt å få ut av å presentere, diskutere og lytte til andre i det akademiske miljøet, selv om det er digitalt.
(Red.anm: Etter et års utsettelse av Norsk sosiologforenings vinterseminar, gleder forfatteren seg til å treffe andre sosiologer fysisk i begynnelsen av februar !)
