Sammen med journalisten Markus Bernsen har de to sosiologene Anton Grau Larsen og Christoph Houman Ellersgaard skrevet boken Magteliten. Over en treårs periode har de kartlagt hva de definerer som den danske makteliten, med utgangspunkt i en rekke nettverk og organisasjoner de anså som potensielt maktfulle.
Makteliten ble skilt ut til å bestå av 423 personer som er tett forbundet og sitter på den reelle makten i Danmark. Det er en markant underrepresentasjon av folkevalgte politikere, kun 8 prosent og meget ensartet i utdannelse, klassebakgrunn og kjønn. Eliten er nesten utelukkende fra de høyere samfunnslag, består av 20 prosent kvinner, og ingen med humaniorabakgrunn. Funnene viderefører en utfordring av ideen om den egalitære velferdsstaten i tråd med Thomas Pikettys diagnose av ulikhet i dagens vestlige samfunn.
Åpent og fritt om en lukket elite
Larsen og Ellersgaards forskning plasseres i en særstilling i måten de har gått til verks for å kartlegge denne danske makteliten. Med utgangspunkt i over 5.000 organisasjoner og personer de anså som potensielt maktfulle, etablerte forskerne en database som ble bakgrunnen for lokaliseringen av de 423 aktørene. Kjernen består av de mest innflytelsesrike personene med flest forbindelser, hvor hver enkelt har direkte kontakt med minst 200 av de andre.
Den fullstendige databasen er å finne på deres nettside magtelite.dk, hvor du kan utforske det massive maktnettverket i sin helhet. På nettsiden finnes også de aktuelle doktorgradene og analysematerialet forskerne har benyttet seg av, samt muligheten for å bidra til videre forskning på tema gjennom crowdfunding. Åpenhet og at alle skal kunne få enkel tilgang på de ulike delene av forskningsprosessen er viktig for Larsen og Ellersgaard. Dette oppfattes som forskernes oppgjør med den lukkede og hemmelige eliten i form av fullstendig gjennomsiktige og konkrete presentasjoner av deres funn.
STUDERTE MAKT: Anton Larsen og Christoph Houman Ellersgard. Foto: Christoph Houman Ellersgard.
Mer enn rikdom
Forskerne benytter seg av Pierre Bourdieus teorier for å avdekke makteliten. Nettverksanalysen som blir brukt, og forbindelsene innad i den, er inspirert av Bourdieus begrep om det sosiale rom. Elite defineres gjerne som de en prosent , eller èn promille, rikeste i befolkningen, men de danske forskerne er ute etter mer enn rikdom. For dem er ikke makt og elite nødvendigvis synonymer, da nettverk og forbindelser ansees som vel så sentralt for makt og innflytelse. Makten er riktignok knyttet til de personene og organisasjonene i toppsjiktet av samfunnet, men som toppleder i næringslivet er du ikke nødvendigvis garantert innlemmelse i makteliten.
Siden bokens utgivelse tidligere i år har diverse danske medier videreformidlet funnene. Diskusjonene har kretset rundt betydningen av denne hemmelig eliten for det danske demokratiet. Boka bygger på de to doktorgradene til sosiologene, men i mer lettbeint og tilgjengelig form. I midten av boka kan man trekke ut en plakat som viser kartet over forbindelsene i makteliten- et virkningsfull visuelt grep. Noen av anmeldelsene peker på snevre forståelser av makt og manglende etnografi om livet i eliten. Det stilles også spørsmål omkring hvorfor politikere som har blitt kåret som innflytelsesrike, ikke inngår i Larsen og Ellersgaars elite. De mener riktignok at det ikke kan sluttes fra popularitet til makt, siden de to aspektene ikke nødvendigvis henger sammen.
Medlemskap i eliten er forbeholdt de som innehar de riktige synspunktene, og utfordrere aksepteres ikke
Hvem er makteliten?
Makteliten er den hvite middelaldrende mannen med høy utdannelse, helst innen økonomi eller jus. Han er leder innenfor næringslivet eller i en fagforening, og har mye større innflytelse enn folkevalgte politikere. Eliten ser lik ut, den tenker likt, og er i all hovedsak rekruttert fra de høyere samfunnslag. Eliten er en liten lukket gruppe hvor det, på bakgrunn av medlemmenes likhet, etableres en særegen kultur som verdsetter visse verdier. Medlemskap i eliten er forbeholdt de som innehar de riktige synspunktene, og utfordrere aksepteres ikke. Hvis vi følger Bourdieu er den danske makteliten preget av en sammenfletting av særlig økonomisk og sosial kapital. Elitens utstrekning og innflytelse er i hovedsak ikke kjent for ikke-medlemmer, da tidligere maktutredninger og befolkningen forøvrig konkluderer med at det ikke eksisterer en ensartet elite i Danmark. Dermed transformeres elitens makt, eller kapital, til Bourdieus symbolske kapital. Elitens usynlige egenskap gir derfor opphav til det Bourdieu kaller symbolsk makt.
Claus Jensen, lederen for en av Danmarks største LO-forbund, Dansk Metal, plasseres øverst i hierarkiet som den med flest forbindelser i nettverket. Han hevder maktkjernen er et resultatet av det velfungerende danske samfunnet. Jensen sier seg enig i at han har en viss innflytelse, men mener denne innflytelsen blir bruk til å gagne flertallet: «Vi analyserer nogle problemer, så bliver vi enige om, at de skal løses til glæde for samfundet». Larsen og Ellersgaard er ikke enige. De argumenterer for at maktelitens innflytelse representerer et demokratisk problem, og har vanskelig for å tro at en så skjevt rekruttert elite er i stand til å benytte seg av sin makt til alles fordel: «Vi har en lille privilegeret overklasse, der sidder på samfundets tungeste poster, og som træffer beslutninger, som det store flertal af befolkningen er uenige i, uden at de kan udskiftes»
Ellersgard appellerer folk til å åpne lommebøkene for at de skal fortsette forskningen.
Like tendenser i Norge?
I regi av Makt- og Elite seminaret på Blindern i fjor høst kom Ellersgaard for å snakke om forskningen. Han hevdet at funnene er gyldige på tvers av de nordiske velferdsstatene, og presiserte at velferdsstaten ikke er en garantist for elitære tilstander.
I likhet med danskene lever nordmenn i den tro at vi har et likhetssamfunn, der makt og rikdom er noenlunde rettferdig fordelt. Tanken at Norge kan være et elitært snarere enn et egalitært samfunn er ukjent for mange, selv etter at Piketty pekte på de økende forskjellene også i Norge.
En kritikk av Pikettys Kapitalen var at ulikhets-tendensene han tegnet ikke var overførbare til det norske velferdssamfunnet, men er denne kritikken gyldig hvis vi tar Larsen og Ellersgaards funn i betraktning? De er enig i at velferdsstaten er preget av relativt stor likhet mellom middel- og arbeiderklassen, men eliten forblir uberørt av velferdsstatens utjevnende mekanismer. Ellersgaard oppfordret til å gjennomføre kartlegging av den norske makteliten ut fra den danske modellen, da han ser for seg at de i stor grad samsvarer.
Videre lesning?
Interessert i å lese mer om de danske sosiologer? Ta en titt på lenkene under!
Hvorfor finnes det en maktelite i Danmark
Artikkel i Information som diskuterer Ellersgaard og Larsens funn
Boken Magteliten-Hvordan 423 danskere styrer landet
Nettsiden til de danske forskerne
