Den sosiologiske offentlighet

– Jeg er ikke 100% sikker på hvorfor jeg er her.

Sosiologen ble med da professor Magne Flemmen festet med influenser-Norge.

For de fleste på Vixen Awards 2025 er alt som det pleier å være: 

Faklene foran inngangen til Oslo Plaza er tent. I andre etasje er den røde løperen rullet ut og hundrevis av glass er fylt med musserende. Pressen står klare for å ta imot godt etablerte influensere og nye profiler med stjerner i øynene. 

Blant dem er professor i sosiologi Magne Flemmen. Når han kommer opp i andre etasje tar han en kjapp u-sving bort fra den røde løperen. Han finner seg et hjørne og en mann på sin egen alder, som også er nominert i den relativt nye kategorien “Kunnskap”.

På et års tid har Flemmen fått over 30.000 følgere på Instagram og Tiktok. Under brukernavnet @mpflemmen, legger han ut korte videoer hvor han raskt forklarer sosiologiske teorier og forskningsfunn med særlig vekt på klasse, ulikhet og politikk. 

– Jeg tør ikke tenke på hva Weber ville sagt, sier Flemmen, mens blikket vandrer i rommet. 

Norges mektigste

Det er ikke godt å si om Flemmen kommenterer sin egen tilstedeværelse, eller om han viser til den røde løperen han ser på fra avstand, men at influensere er en gruppe som er klar over at de besitter det Weber ville klassifisert som karismatisk herredømme, blir tydeligere jo lenger ut i programmet vi kommer.

– Er dette rommet i Norge med mest makt? er det første spørsmålet kveldens konferansierer, Marte Bratberg og Niklas Baarli roper ut i salen. 

Sophie Elise kan tømme bokhandlene for en bok ved å nonsjalant anbefale den på Instagram, og en kø kan formere seg, nærmest momentant, etter at riktig person har lagt ut en anbefaling på Snapchat. “Dere har makt, folkens!”, roper konferansierene. Publikum ler og klapper litt forsiktig.

Flemmen har også fått mer makt av å bli influenser.

– Forlagene og mediehusene følger veldig nøye med på dette. Jeg har blitt langt oftere intervjuet i konvensjonelle medier, og jeg har blitt kontaktet direkte, blant annet av forlag. Så ja, det er definitivt en annen type kapital som kommer med det.

Sosiologiprofessor og influenser

– Who let the dogs out, roper konferansier Niklas Baarli fra scenen. 

– Who, who, who, who! svarer salen. 

Første gang Vixen Awards ble arrangert var i 2010, da under navnet Vixen Blog Awards. Mye ved årets utdeling henger estetisk fast i tiden da blogg.no fremdeles eksisterte. Prisudelingen foregår i Sonia Henie-salen på Radisson Hotel Plaza med sine store lysekroner og vegg-til-vegg-teppe. Musikken som spilles under middagen er tatt rett ut av spillelisten til enhver tenåringsjente i 2016. Selv tapasen smaker herlig retro. 

Tross det nostalgiske uttrykket har utdelingens kategorier gjennomgått en kraftig modernisering. Mens gjester og nominerte i perioden 2010–2015 kunne vente spent på hvem som hadde vunnet “beste dagens outfit”, “årets Instagram” og “årets ungblogg”, bærer mange av de nyere kategoriene, som “årets bærekraft”, “årets helse” og “årets sterke mening”, et tydelig politisk og kunnskapsorientert preg. 

Professoren føler seg likevel ikke helt hjemme.

– Jeg er ikke 100 % sikker på hvorfor jeg er her. Den tekniske grunnen er jo fordi jeg er finalist, men det føles som et veldig ukjent og rart felt for meg.

Fisk på land?

Blant paljettetkjoler, løsvipper og oversizede herredresser er Flemmen åpenbart utilpass. Mangler professoren den kroppsliggjorte erfaringen, og kjennskap til logikkene og kodeksene man trenger for å fungere naturlig blant Norges største påvirkere, eller kan han omsette selvtilliten og titlene fra akademia til en kapital i influenser-feltet? 

– Jeg tipper at jeg profitterer en del på det, ja. Det er nok mange som ellers ikke ville brydd seg, men som følger litt ekstra med når man er professor ved UiO. Så jeg drar helt klart noe nytte av titler og formell posisjon, forteller Flemmen. 

Å drive kontoen er en tidskrevende jobb. Hver video tar i gjennomsnitt seks timer å lage, og i motsetning til de fleste andre som befinner seg på Plaza denne kvelden, tjener han ingen penger på innholdet. 

Oppmerksomheten i sosiale medier har ifølge Flemmen ført til at også flere etablerte medier har tatt kontakt enn tidligere. 

– Jeg tror også at noe av interessen handler om nyhetsverdien i det. At folk synes det er litt gøy at noen «fra elfenbenstårnet» driver med dette. Og den gevinsten får du jo i større grad jo høyere opp i systemet du befinner deg, fortsetter han.

Flemmen understreker at det også er likheter mellom influenser-feltet og det akademiske feltet. 

– Akademia har blitt veldig preget av et sterkt fokus på måling og metrics. Det er det også et enormt fokus på her, eller i hvert fall vil jeg tro det. Alle som holder på med dette har jo views, likes, kommentarer og reach i bakhodet. 

Kanskje har tellekantsystemer og publiseringspress ført til at akademikere i økende grad tar i bruk strategier som minner om influenseres: De spisser profilene sine, tilpasser seg et publikum, er opptatt av klikk, “networker” på konferanser og må skaffe seg økonomiske midler for å få lov til å drive med egen forskning. Karisma, både i undervisning, ved foredragsformidling og fagsamtaler, blir også anerkjent. Forskere må, som påvirkere, hele tiden demonstrere relevans innenfor sitt felt. 

Flemmen påpeker imidlertid at ikke influenserfeltet utgjør ett felt. Det er heller mange ulike tematiske felt, og at det er innad i disse man vil finne fellestrekk. Litt som i prisutdelingens ulike kategorier. 

På spørsmålet om han er her for å orientere seg innenfor det nye sosiale feltet han er invitert inn i, er svaret nei. 

– Det er ikke intensjonen. Det kan jo hende at det blir resultatet av det.  

Og om han får forespørsel om reality-TV må det bli 71 grader nord.

Symbolsk makt

De nominerte med akademisk bakgrunn beveger seg, i hvert fall tilsynelatende, lite anstrengt inn i influenserfeltet. At det motsatte skulle skje, at påvirkere uten akademisk bakgrunn lett skal bevege seg inn i den akademiske sfæren, er vanskeligere å forestille seg. Kan denne “enveistrafikken” i ytterste konsekvens forstås som et tilfelle av symbolsk vold?

– Jeg vil nok ikke kalle det vold, nødvendigvis. Men for noen av oss fungerer det helt klart som en form for symbolsk kapital. 

Flemmen viser til seg selv og Alexander Sandtorv, en kjent kjemiker som tidligere jobbet som førsteamanuensis i kjemi, men som sa opp for å jobbe frilans med sosiale medier på fulltid. Han forklarer at de kommer inn i feltet med mye erfaring, både gjennom kunnskapen i seg selv og treningen universitetssystemet gir i å snakke fag. 

– Men når du står foran kamera er det jo ingen som ser hele denne bakgrunnen eller historikken. Man ser bare ferdigheten der og da. Og det er jo nærmest lærebokeksempelet på symbolsk kapital: privilegier og ressurser du har, men som ikke er umiddelbart synlige. Du kan ikke se opprinnelsen til ferdighetene, eller all treningen som ligger bak det at noen fremstår som flinke og trygge.

Så tenker Flemmen seg om og endrer litt mening. I noen tilfeller kan det gli over til det man kan kalle symbolsk vold likevel. 

– For eksempel hvis folk tenker: «Dette kunne jeg aldri klart. Jeg er ikke smart nok, ikke flink nok.». Da kunne man jo svart at med den samme utdannelsen og treningen, så er det godt mulig at de også kunne fått det til. Når det gjelder det at man ikke kan gå den andre veien, at man ikke kan akkumulere den typen kapital motsatt, så gir jo det mening. Det er ikke noe man bare kan bygge opp på samme måte. 

"Årets kunnskap"

 Artisten Ramón har sunget, Leah Isadora Behn har vunnet “Årets Beauty”, og Niklas Baarli har rukket å rope “Who let the dogs out?” ut i salen et par ganger til. 

Nå er det tid for å kåre “Årets kunnskap”. Foran scenen, sammen med de andre nominerte, sitter Flemmen og venter mens juryens begrunnelse leses opp: 

“Influenseren har åpnet opp et fag mange ellers ikke har tilgang til”. Det må man vel kunne si om sosiologien? Juryen snakker derimot om faget “vin”. 

Prisen for “Årets kunnskap” gikk til sommelier Ingvild Tennfjord. Hun bruker takketalen til å vise hvordan man skal åpne en flaske champagne: “Ikke sånn som de gjør på Paradise Hotel”, roper hun. 

Kanskje er det derfor både noe tapt og noe vunnet for klasseforskeren. Flemmen går tomhendt hjem, men elitær kunnskap har blitt demokratisert, og før hun setter seg, skjenker også Tennfjord ham et glass av den nyåpnede flasken.   

Del på Twitter
Del på Facebook
Del på LinkedIn
Del på E-post
Print

Les mer

Søk