«Hello, stranger?» Spontane møter på gater og torg

Byens tilfeldige sosiale utvekslinger finner ikke sted av seg selv, konkluderer Sverre Bjerkeset i en ny artikkel publisert i Norsk sosiologisk tidsskrift.

På Grønlands torg–Smalgangen forekommer interaksjon mellom fremmede regulært og gjentakende. På privateide Tjuvholmens sentrale torg og omkringliggende byrom skjer det mer sporadisk og episodisk.

 


Nytt fra forskningsfronten

I denne serien presenterer norske sosiologer deres nyeste forskning i et enklere format. Tekstene er basert på fagfellevurderte artikler.


 

Forskningsspørsmål og metode

Tilfeldig ansikt-til-ansikt-kontakt mellom mangfoldige fremmede er et grunntema i bysosiologien og har også blitt omtalt som «urbanitetens essens». Men slik kontakt finner ikke sted uten videre. Med Erving Goffmans ord: Mens bekjente i en sosial situasjon trenger en grunn til ikke å interagere, trenger fremmede en grunn til å gjøre det. Hvilke grunner eller forhold som utløser interaksjon av denne typen, har dog sjelden blitt systematisk dokumentert.

 

I artikkelen spør jeg om hvilke omstendigheter som utløser eller legitimerer tilfeldig, vennligsinnet interaksjon mellom fremmede i byens utendørs offentlige rom. Det har jeg utforsket over mange år gjennom observasjon, samtaler og intervjuer på torg, plasser og tilstøtende gater og øvrige byrom i Oslos indre by, hovedsakelig som del av et doktorgradsarbeid. I dette arbeidet trekker jeg også veksler på tilsvarende, mer kortvarige undersøkelser i de argentinske byene Buenos Aires og Rosario, der jeg som hovedfagsstudent i sosialantropologi i sin tid tilbrakte ett år blant fotballfans.

I artikkelen spør jeg om hvilke omstendigheter som utløser eller legitimerer tilfeldig, vennligsinnet interaksjon mellom fremmede i byens utendørs offentlige rom.

Funn

Artikkelen viser at et bredt spekter av omstendigheter utløser eller legitimerer spontan samhandling mellom byens fremmede, sortert under tre hovedtyper. Det er omstendigheter som eksponerer folk for kontakt fra andre («eksponerte personer»), som får folk til å henvende seg til andre («åpningspersoner») eller som åpner for gjensidig tilgjengelighet («gjensidig åpenhet»). Her hviler studien på, underbygger og videreutvikler en mindre påaktet del av Goffmans banebrytende interaksjonssosiologi, det han i et av hovedverkene sine utlegger som «engagements among the unacquainted».

 

Brorparten av interaksjoner utløst av «eksponerte posisjoner» og «åpningsposisjoner» inkluderer mennesker med spesifikke roller eller oppgaver i byrommet: politi, vektere, selgere, markedsføringsfolk, tiggere, ververe, aktivister, gateartister, meningsmålere, journalister, feltarbeidere og mange andre. «Gjensidig åpenhet», på sin side, stimulerer hovedsakelig interaksjon mellom ordinære byromsbrukere. Det kan dreie seg om alt fra stille forhandlinger i forbifarten på befolkede plasser og gater, via voksne som må forholde seg til hverandre gjennom hunder og barn og «åpne soner» som demonstrasjoner, festivaler, feiringer og sorg- og skjebnefellesskap, til kontakt utløst av små og store hendelser man bevitner sammen med ukjente andre: torgmøter, opptog, gateunderholdning, spontane opptrinn.

sverre_bjerkeset

Sverre Bjerkeset er sosialantropolog fra Universitetet i Oslo (UiO) og har en doktorgrad i urbanisme fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), der han nå er gjesteforsker. Forskningen hans konsentrerer seg om etnografiske studier av offentlige byrom og urbant offentlig liv. Foto: Wenche Haugan

Hvor reserverte eller frie folk er i omgangen med fremmede, kan åpenbart variere kulturelt. Sosial distansering faller lett for oss nordmenn, sies det. Materialet mitt, så vel som 25 års personlig erfaring, indikerer at ved likeartede kontaktskapende omstendigheter, er sannsynligheten større i en argentinsk enn i en norsk storbykontekst for at samhandling mellom fremmede faktisk finner sted og det gjerne på løsere og ledigere vis. Like fullt er de grunnleggende forholdene som fører til slik kontakt overveiende de samme. Forskjellene mellom de to kontekstene går først og fremst på hvor tilbøyelige folk er til å samhandle med fremmede når forholdene åpner opp for det og med hvilken smidighet slik kontakt håndteres.

På Grønlands torg–Smalgangen forekommer interaksjon mellom fremmede regulært og gjentakende. På privateide Tjuvholmens sentrale torg og omkringliggende byrom skjer det mer sporadisk og episodisk.

Diskusjon

Artikkelens hovedbidrag til forskningen på offentlige rom og sosial interaksjon er den utførlige, empirisk funderte kategoriseringen av omstendigheter som får byens fremmede til å samhandle på spontant, fredsommelig vis på offentlige steder. Den sier også noe om samtidig byutvikling. To av studiens yttertilfeller illustrerer det. På Grønlands torg–Smalgangen forekommer interaksjon mellom fremmede regulært og gjentakende. På privateide Tjuvholmens sentrale torg og omkringliggende byrom skjer det mer sporadisk og episodisk. Forskjellen skyldes store ulikheter i kontaktskapende omstendigheter. Tilsvarende forskjeller mellom hverdagsbyrom på offentlig grunn og prestisjebyrom i helt eller delvis privateide byområder, er påvist i mange andre land. Det peker mot et viktig skifte innen bypolitikk og -planlegging fra omkring 1980 og utover. I dette skiftet har en markedsstyrt forståelse av attraktivitet i fysiske og sosiale omgivelser fått forrang i prestisjefylte byutviklingsprosjekter, på bekostning av hverdagslivets mer uryddige og tilfeldige sosiale interaksjoner. I vår samtidige iver etter pene og pyntelige bymiljøer må vi vokte oss for å ikke frisere bort for mange av de forholdene som slik interaksjon, «urbanitetens essens», springer ut av.


Bjerkeset, S. (2022) Byens tilfeldige møter: Hva får fremmede til å interagere med hverandre? Norsk sosiologisk tidsskrift, 6(4), 1–18. https://www.idunn.no/doi/10.18261/nost.6.4.3