Ny politisk situasjon i Etiopia – hva er den og hva betyr det?

Urolighetene i Etiopia bærer også med seg et håp om et tryggere samfunn. Tematikken ble behørig diskutert i et aktuelt arrangement i regi av Tromsøsosiologene.

TEKST: Kine Jakobsen og Sissel Eriksen, Tromsøsosiologene.

Den dagen våren kom til Tromsø samlet Tromsøsosiologene, i samarbeid med Pro Arba Minch [1], 45 tilhørere til Internasjonalt seminar. [2] Denne gangen var seminarets tema den nye politiske situasjonen i Etiopia .[3] Arrangementets bestod av tre innlegg fra ulike innledere, med en påfølgende diskusjon. Kvelden ble innledet av Tromsøs egne Etiopiaekspert – professor Randi Rønning Balsvik. Hun ga en gjennomgang av Etiopias politiske utvikling fra 1970-tallet, og om Etiopias historie.

Her fikk publikum høre hennes egne betraktninger fra sine studieopphold i Etiopia på 1960- og 70-tallet. Videre fulgte en historisk innføring om Etiopia. Landet fikk en spesiell status siden de avviste kolonisasjonen fra Europa og derfor representerte det frie Afrika.

Etiopia ble preget av keiser Haile Selassie sitt ønske om å modernisere landet blant annet ved hjelp av utdanning, men møtte opprør fra studentene som krevde ytringsfrihet og land til landarbeiderne. I 1974 ble Selassie avsatt i et militærkupp og en gruppe offiserer overtok makten. Disse styrte landet fram til 1991. Selv om dette bidro til redistribusjon av jord bidro det også til geriljakrig og en terror uten sidestykke. Fra 1991 ble Meles Zenawi leder, og han hadde et ønske om å skape en føderasjon av de mange etniske gruppene i landet.

Bilde fra powerpoint-slide

Den nye politiske situasjonen i Etiopia ble behørig diskutert (foto: Kine Jakobsen).

Neste innleder var Zerihun Woldeselassie, postdoktor ved Senter for fredsstudier (CPS) ved UiT. Han ga en presentasjon av nyere politisk endring og utvikling i Etiopia, og hvilke implikasjoner disse har for spørsmål knyttet til sikkerhet og fred. Etiopia er et stort land, med over 100 millioner innbyggere. Det har i dag ni regionale stater, og landet har vært preget av konflikter, vold og usikkerhet.

Andelen unge i befolkningen er voksende, og arbeidsledighet er stor. Husbygging og industriutbygging har fortrengt befolkningen. Dette har ført til problemer. Styret til den nye statsministeren, Abiy Ahmed, kjennetegnes med politisk liberalisering på veldig mange områder. Det nye parlamentet består av 50 prosent kvinner, og mange av ministrene er kvinner.

Likevel er folk urolige, og i enkelte områder er det tilløp til opprør, men urolighetene følges av håp om et mer åpent og tryggere samfunn. Avslutningsvis ble det viet spesiell fokus på spenningsforholdet mellom etnisitet og nasjonalitet, som Zerihun Woldeselassie mener ikke blir tilstrekkelig adressert per i dag.

Kveldens siste innleder var Lemma Desta, koordinator for Flerkulturelt kirkelig nettverk i Norges Kristne Råd, og medlem av organisasjonen Solidarity movement for a new Ethiopia. Hans innlegg fokuserte på å knytte sammen det som har skjedd, det som skjer, og hva som kan skje fremover i Etiopia, hva gjelder politiske endringer.

Han viste til en slags tosidighet i mange deler av politiske reformprosessen i landet, hvor det er stort fokus på å ivareta og gi plass til alle nasjonaliteter (etniske grupper) – mens den samlende diskusjonen uteblir. Samtidig preges den politiske diskusjonen av å være mest orientert rundt posisjonering og makt, og lite i kontakt vanlige folks problemer – som stort sett dreier seg om å ha tilstrekkelig mat og vann.

Et annet eksempel er den store kvinneandelen som er kommet inn i den politiske ledelsen, samtidig som hverdagen for vanlige kvinner ikke endres nevneverdig. Lemma Desta var likevel positiv. Han mener Abiy forsøker å lytte, selv om endringene mot et åpnere og mer demokratisk samfunn skjer (for) fort. Etiopia har gjennomgått store endringer på kort tid, og flere av disse har vært positive.

Det betyr likevel ikke at alt er bra. Det gjenstår fortsatt mange utfordringer både politisk og administrativt, og landet trenger støtte til å komme videre.

Likevel er folk urolige, og i enkelte områder er det tilløp til opprør, men urolighetene følges av håp om et mer åpent og tryggere samfunn

Diskusjon hører med på Internasjonalt seminar, og det var mange spørsmål og kommentarer fra tilhørerne denne kvelden. Det ble en livlig diskusjon med innspill fra folk som kom fra flere land i det aktuelle området. Noen var interessert i det som skjer internt i Etiopia og andre i den internasjonale situasjonen i regionen.

De kom frem til at det har skjedd store endringer i positiv retning i Etiopia, men endringene har også ført til utfordringer. Det er urolig flere steder, og befolkningen er redd for væpnede konflikter. Randi Rønning Balsvik oppfordret etiopiere til å bruke stemmen og krangle i stedet for våpen i kampen om et bedre Etiopia.

Noter

[1]. Pro Arba Minch er en liten humanitær organisasjon som startet sin virksomhet i Tromsø og jobber med utdanning i Sør-Etiopia.

[2]. Internasjonalt seminar er et debattforum drevet av FN-sambandet i Tromsø, og er en fast institusjon der ulike politiske grupperinger, frivillige lag og andre får ansvar for innholdet i hver sine arrangementer i en foredragsrekke.

[3].  Vi ble spurt fra salen hvorfor Tromsøsosiologene var med på et arrangement om Etiopia. Grunnen til dette er at to sosiologer i Tromsø, Anne Britt Flemmen og Sissel H. Eriksen – samt historikerne Randi Rønning Balsvik og Christine Smith-Simonsen – har hatt et forskningsprosjekt i samarbeid med senter for kvinneforskning ved Universitetet i Addis Abeba. Prosjektet har hatt som mål å styrke samarbeidet om forskning og bidra til utdanningen når det gjelder spørsmål om kjønn både på master- og phd-nivå.