Nettverk for institusjonell etnografi satser på Norden

Institusjonell etnografi sies å være en alternativ sosiologi. Hva er det som gjør den egnet for nordiske forhold?

Bilde av nordlys

Nordisk nettverk for institusjonell etnografi skal satse videre i Norden. Studieobjektene og spørsmålene som stilles av nordiske forskere gir grobunn for en egen måte å gjøre IE på, og det gjør også noe med forholdet mellom teori og empiri, forteller en av koordinatorene for nettverket, Ann Christin Nilsen.

– Institusjonell etnografi (IE) har blitt omtalt som en alternativ sosiologi i sin insistering på å starte utforskningen av det sosiale i folks erfaring, og å prioritere erfaring over teori. Men i Norden, og særlig Norge, er ikke IE like alternativt. Her har vi en lang og sterk tradisjon for kvalitativ og empiri-nær forskning, og både feministisk-inspirert forskning og aksjonsforskning har stått sterkt, forteller Ann Christin Nilsen ved Universitetet i Agder. Hun koordinerer nettverket sammen med May-Linda Magnussen, også i Agder.

Institusjonell etnografi er et sosiologisk perspektiv og en framgangsmåte for forskning. Men hva er det med de nordiske landene som gjør at institusjonell etnografi er en velegnet forskningsmetode?

– Forholdet mellom stat og borgere ser radikalt annerledes ut i Norden enn i Nord-Amerika, der institusjonell etnografi stammer fra. Dette bidrar til at studieobjektene og spørsmålene som stilles av nordiske forskere gir grobunn for en egen måte å gjøre IE på, og det gjør også noe med forholdet mellom teori og empiri, forklarer Nilsen.

Videre satsing på nordisk nettverk

Forskernettverket Institusjonell etnografi i Norden (IEN) ble nylig tildelt midler fra Nordisk Sosiologforbund til å satse videre i de nordiske landene.

Nettverket Institusjonell etnografi i Norden ble startet av professor Karin Widerberg og samler forskere og studenter som benytter seg av IE i ulike typer kvalitative samfunnsvitenskapelige studier. Dette kan være studier som er basert på deltakende observasjon, intervjuer eller tekstanalyse. Til felles har de altså benyttelsen av IE som sosiologisk perspektiv. Nettverket koordineres nå fra Universitetet i Agder.

Forholdet mellom stat og borgere ser radikalt annerledes ut i Norden enn i Nord-Amerika, der institusjonell etnografi stammer fra. Dette bidrar til at studieobjektene og spørsmålene som stilles av nordiske forskere gir grobunn for en egen måte å gjøre IE på, og det gjør også noe med forholdet mellom teori og empiri

Ann Christin Nilsen

– Selv om nettverket er nordisk, er det en klar majoritet av norske forskere og ph.d-studenter i nettverket. I starten foregikk også all dialog i nettverket på norsk eller et annet skandinavisk språk, men fra høsten 2018 har vi begynt å kommunisere mest på engelsk slik at nettverket også er tilgjengelig for finske akademikere, forteller Nilsen.

Ny antologi

Nå skal nettverket satse mer på Norden. Den kommende antologien «Institutional Etnography in the Nordic Countries» er et direkte resultat av nettverkets arbeid, redigert av Rebecca Lund og Ann Christin Nilsen.

– Et av de viktigste formålene med vår bok er å tematisere behovet for kontekstualisering, og det gjør vi blant annet gjennom en rekke kapitler som både tar for seg ulike empiriske studier utført i Norden ved hjelp av IE og som teoretiserer IE, forteller forskeren.

«Institutional Etnography in the Nordic Countries» inneholder kapitler fra til sammen 21 norske, danske, svenske og finske forfattere som tematiserer ulike sider ved den nordiske velferdsstaten, kjønn og familie, akademia og bistand, i tillegg til en rekke kapitler som sammenligner IE med blant annet skandinavisk ny-institusjonell teori, aktør-nettverk teori og organisasjonsteori.

Mye aktivitet

IEN arrangerer samlinger to ganger i året, både ved Nordisk sosiologkongress og Vinterseminaret. Nilsen forteller at samlingene pleier å omfatte både presentasjoner av forskningsprosjekter eller utkast til artikler, samt en innledning som tar for seg et tema som er relevant for flere. – Nettverket har først og fremst vært en viktig arena der forskere som bruker IE kan finne hverandre. Hittil har aktiviteten i nettverket blant annet resultert i en antologi på norsk, som ble redigert av Karin Widerberg, og denne nye antologien som nå kommer, forteller forskeren.

– I tillegg har nettverket stått bak tre ph.d-kurs, sist gang i desember 2018. Vi har en egen Facebook-gruppe og e-postliste der det legges ut informasjon. Vi håper å opprettholde denne aktiviteten også fremover, og ser særlig at det er interesse for ph.d-kurs og felles skriveprosjekter, avslutter Nilsen.