Vellykket lansering av Bodø-redaksjonen

Interessante framlegg, god debatt og glimrende oppmøte var hovedingrediensene i en oppløftende sosiologisk aften i forbindelse med lanseringen av Bodø-redakasjonen av sosiologen.no.

Den 24. januar var det duket for lansering av Sosiologen.no sin ferske Bodø-redaksjon i Stormen konserthus i Bodø sentrum. Vi i Bodø-redaksjonen var nokså spente på hvor mange som ville komme. Det var derfor svært gledelig at rundt 70 personer tok turen, deriblant akademikere i fast jobb, stipendiater, studenter og andre interesserte.

Da vi tenkte på hvordan vi skulle markere vår nye redaksjon, slo det oss at vi ville invitere en del forskere som nylig har gitt ut bøker som vi var nysgjerrige på. Bring forskningsfronten i norsk sosiologi til Bodø, tenkte vi. Vi inviterte Mette Andersson (UiO), Tore Witsø Rafoss (KIFO), og passende nok befant fronten seg også allerede her i Bodø – Berit Skorstad (Nord) har nettopp redigert en antologi med lokalsamfunnsstudier fra Nord-Norge, en slags nedenfra-versjon av Det norske samfunn med fortellinger som til sammen legger puslespillet ‘vårt lille land’.

Pål Halvorsen, akkompagnert av meg selv, innledet med å fortelle om kveldens program og Bodø-redaksjonen. Redaksjonen består også av Christian Li Kristensen, Kathinka Fossum Evertsen, og Bjørnar Blaalid.

Mads Skauge og Pål Halvorsen åpner arrangementet

Mads Skauge og Pål Halvorsen åpner arrangementet (alle foto: Bodø-redaksjonen)

For noen uker siden la vi ut en tekst om Bodø-sosiologien, det vil si om «Bodømodellens» historie og bestanddeler. Teksten beskrev også redaksjonens ambisjoner, som dreier seg om å knytte den norske sosiologiske fagoffentligheten tettere sammen og bringe dialogen ut – ut av det enkelte campus og av akademia, til offentligheten, noe som også var ambisjonen med lanseringen.

Kampen om vitenskapligheten

Mette Andersson har i Kampen om vitenskapeligheten, intervjuet 31 forskere i migrasjonsforskningsfeltet, og hvordan de som en del av et nytt og fremvoksende felt i Norge har opplevd kommunikasjon i offentligheten. Andersson har jobbet på feltet i flere tiår. Hun kunne fortelle at migrasjonsforskning har gått fra å være smalt og sært til å bli et av de viktigste feltene i dagens samfunnsvitenskap. Imidlertid er disse feltene særdeles kontroversielle i offentligheten – en utvikling som ser ut til å ha tiltatt helt siden Aud Korbøl etablerte feltet på 1970-tallet. Forskeren blir tillagt et politisk ståsted og en agenda, anklaget for å bedrive normativ og politisk styrt forskning. En gjenganger i informant-fortellingene var at det oppleves som umulig å stå i feltet uten å bli kategorisert som en politisk pol. Feltet er magnetisk og ligner et vepsebol, selv når du jobber med kvantitative registerdata – noe for eksempel SSB-caset viser.

Forskerne forteller at de får mye hets. Enten blir de ansett som statens advokat eller innvandrernes. Likevel står de frem fordi de ser verdien av å stå i offentligheten med sin viktige forskning. I møte med offentligheten støter de på en del dilemmaer, for eksempel objektivitet vs. normativitet og ekspertrollen vs. borgerrollen. En del forteller at de blir frarøvet sin objektivitet utelukkende i kraft av at de har forsket på feltet over lengre tid og derfor nødvendigvis må ha sterke politiske meninger om det.

Hvordan bruke teori?

Kultursosiologen Tore Rafoss har skrevet Hvordan bruke teori, sammen med Lars E. F. Johannessen og Erik Børve Rasmussen. Rafoss er også kjent for sine analyser av minnearbeidet i kjølvannet av 22. juli. Med dette som eksempel snakker han om hvordan ingenting er så nyttig som en god teori.

Rafoss tok utgangspunkt i at norsk sosiologi får pes i SAMEVAL og tidligere evalueringer for at teori står svakt. Det er ikke umiddelbart enkelt å tolke dette i og med at teori er så mangt, påpekte han. Analysen er det stedet hvor teori og empiri møtes – et kreativt møte, ifølge Rafoss. En god sosiolog er flink til å klatre opp «stigen», med hodet i teorien og føttene i empirien, sier Rafoss, og legger til: det er en dialektisk prosess. Mange studenter sliter med å bruke teori, de er langt bedre til å beskrive den, hevder han.

Som bilde på denne dialektiske prosessen brukte Rafoss en metafor om en marmortrapp som fører opp til en utedass. Rafoss mente også at mer og ulik teori ofte vil være til det bedre, fordi man da utvider verktøykassen sin slik at man kan se og forklare flere perspektiver i et datamateriale enn ellers. I hans egen avhandling trakk han for eksempel veksler både på Berger, Luckmann og Schütz – som han førte inn i narrativ teori.

Vårt lille land – små samfunn, store utfordringer

Den nye antologien Vårt lille land redigert av Berit Skorstad samler forskere fra Nord med miljø, internasjonale relasjoner og nordområdene som spesialfelt. Boken samler fortellinger nedenfra i ulike lokalsamfunnsstudier, blant annet får vi kjennskap til handverksbasert reiselivsproduksjon fra ulike mikrobedrifter, hvordan samisk kultur i dag utvikles i byer og hvordan familiebedrifter driver med oppdrett. Sentrale undertemaer er blant annet sikkerhet, stedstilhørighet blant ungdom og næringsliv, kystsamfunnet og universitetets rolle i lokalsamfunnet.

Skorstad fortalte om den givende prosessen bak boken, om samarbeidet med det lokale forlaget Orkana Akademisk, om fellestrekkene ved bidragene i antologien, og hva den kan si oss om norsk sosiologi i dag – som for eksempel ulike utfordringer som preger nordområdene og hvordan disse igjen preger sosiologien. Skorstad viste til at det skjer store globale endringer som må håndteres på lokalsamfunns- og mikroinstitusjonsnivå.

Paneldebatt ledet av (f.v.) Pål Halvorsen, med Mette Andersson, Tore Witsø Rafoss og Berit Skorstad

Paneldebatt ledet av (f.v.) Pål Halvorsen, med Mette Andersson, Tore Witsø Rafoss og Berit Skorstad

De tre bokpresentasjonene utgjorde eksempler på hva dagens sosiologiske forskning omfavner, og utgangspunktet for en samtale hvor store spørsmål om forskning ble stilt. Hvordan påvirkes forskningen av samfunnet, hva burde forskningens rolle være, og hvordan burde den kommuniseres. Alle fremhevet godt empirisk forankret forskning som gullstandarden, samtidig som de oppfordret til mer teoretisering og flere teoretiske verktøy i bruk. Berit Skorstad fremhevet behovet for å teoretisere og utvikle begreper selv på bakgrunn av nær empiri som noe som ofte forsvinner i fokuset på oversettelse av generell teori til norske forhold. Spørsmålet om forskningen burde beskrive eller forklare, eller om denne inndelingen er urimelig ble behørig dekket.

Mette Andersson trakk frem Isaac Ariail Reeds Interpretation and Social Knowledge som interessant videre lesning for denne tematikken. Til slutt fulgte en liten appell om at søknadsprosesser må bli mer åpne. I dag favoriseres planer hvor det virker til at svarene allerede er klare, skal vi tro panelistene. Mer anarki, lød konklusjonen.

Veien videre og hjertelig takk

Takk til Stormen konserthus for velvillighet, til alle fremmøtte og til Sosiologiforeningen for pengestøtte. Det var hyggelig at omtrent halvparten av de fremmøtte, i god sosiolog-stil, ble med på pub for å fortsette diskusjonen utover de sene nattetimer.