De døendes ensomhet

Under pandemien har døden blitt koblet til bilder av kjølige, høyteknologiske kontekster der døende forlater livet omgitt av personer som ligner aktører i futuristiske romfartsfilmer. Det skaper dilemmaer mellom smittevern og døendes ensomhet.

Droner i pandemibekjempelse

Hva er teknologien rolle i pandemibekjempelse? Og hva kan vi lære fra omfavnelsen av droner?

Covid-19 synliggjør akademisk ufrihet i Bangladesh

Forskere i Bangladesh har siden 1971 forholdt seg til sterke begrensninger på hva de kan forske på. Etter at Covid-19 kom til landet, har dette blitt mer synlig.

Crip time – funksjonshemmet i koronaens tid

Funksjonsfriske strever nå med å forholde seg til en ny hverdag. Men denne hverdagen er velkjent for funksjonshemmede: mindre frihet til å bevege seg, fremtiden er usikker og et mindre sosialt liv. Samtidig er det også helt nye utfordringer for funksjonshemmede under korona-krisen.

Samfunnet på prøve

Er det grunnfjellet av sosial tillit og dugnadsånd som tar oss gjennom usikre og skremmende tider?

Kan vi bedømme smaken av vin – objektivt?

Erik Børve Rasmussen trekker frem Steven Shapins empirisk-historiske undersøkelser av vinverdenen i Sosiologens nye serie «Nytt fra feltet»

Omsorg, arbeid og verdiskaping under korona-pandemien

Et virus har i løpet av noen få dager vist det som feministiske sosiologer og økonomer har argumentert for i over hundre år. Omsorg er selve bærebjelken i samfunnet og er det grunnlaget som all annen virksomhet hviler på, også det som forstås som «økonomien».

Koronakrisen skaper solidaritet -kan sosiologien forklare hvordan?

Under Korona-krisen skal gi avkall på egne interesser for å sikre kritiske samfunnsfunksjoner. Vi aksepterer at myndighetene bruker makt for å løse felles problemer. Men som samfunnsforskere? Kan vi som sosiologer forklare hvordan krisen skaper samhold?

Har startet hasteforskning: fungerer koronatiltakene?

En av de få samfunnsviterne innenfor pandemiforskning, Svenn-Erik Mamelund, jobber nå med et hasteoppdrag for å finne ut om koronatiltakene fungerer. Samtidig ønsker han å formidle kunnskap om den ekstraordinære situasjonen.

Veileder til masterveiledning

Mange førsteårsstudenter i sosiologi må snart begynne å tenke på hvem de kunne tenke seg å ha som veileder. Det kan være nyttig å tenke aktivt rundt hva som passer deg selv og oppgaven din best, skriver Frøydis Petersen Jensen.

Vi må diskutere sosiologien i den nye læreplanen!

–Støtt studentenes krav om stipendtiltak

Vi kan ikke akseptere at dagens studenter må gå ut i arbeidslivet med ekstra store og uforutsette regninger til Lånekassa.

Thea Næs Rabe er ny redaktør for sosiologen.no

Med bakgrunn fra statsvitenskap, journalistikk og kommunikasjon håper hun å kunne hun løfte frem sosiologien til et større publikum.

Et fag for å forstå sin egen plass

Hva skjer egentlig i videregående-faget sosiologi og sosialantropologi? Lektor Marit Frydenlund forteller i dette intervjuet om engasjerte elever, men også om et fag som trenger å markere seg tydeligere for å bedre rekrutteringen.

Charles Wright Mills og den sosiologiske fantasi: En utopisk nordmanns bekjennelser

Mills var sosiologiens enfant terrible, en storkjeftet bråkmaker som la seg ut med alle, men også en visjonær på vegne av faget, skriver Rune Åkvik Nilsen.

Fra pessimistisk postmodernist til optimistisk opplysningssosiolog – min vei fra Bauman til Habermas

«Between Facts and Norms» av den tyske sosiologen og filosofen Jürgen Habermas er ikke den beste, mest stimulerende, mest velskrevne, mest originale eller mest tankevekkende sosiologiboken jeg har lest. Men det er den viktigste, skriver Gunnar C. Aakvaag.