Vinterseminaret 2021 inviterer til en utvidet sosiologisk diskusjon av arbeid.
Norske sosiologistudenter leser heller sekundære tekster enn teoretikernes originale arbeider. Og aller mest leser de Aakvaags innføringsbok Moderne sosiologisk teori, skriver Johan Fredrik Rye.
Ennå forholder mange forskere seg til organisasjon som om at det var et naturvitenskapelig fenomen. Dette reduserer forskningens erkjennelsesmuligheter, skriver Karl Johan Gloppen.
I denne utgaven av «min matseroppgave» skriver Tonje Levernes Solbergs om flyktninger og foreldreveiledning.
Er du student og har lyst til å bidra til Sosiologen.no? Vi er på utkikk etter flere faste bloggere som kan være med på å holde Studentliv levende og dagsaktuelt.
En gang i tiden skal Darwin ha tatt begrepet «survival of the fittest» fra Spencer, som et lån fra sosiologien til naturvitenskapen. Vanligvis går det imidlertid motsatt vei, skriver Pål Strandbakken.
Kristin Bergtora Sandvik gir oss et rettssosiologisk blikk på Smittestopps ettermæle. Teksten er en oppfølger til Sandviks tidligere bidrag til Sosiologen.no om Smittestopp som et rettssosiologisk problem.
Hva er forholdet mellom sosial klasse og politisk deltakelse? I dette intervjuet forteller professor ved UiO, Magne Flemmen, litt om franskmannens Kevin Geays siste utgivelse.
I sin nye bok skriver Svein Hammer om hvordan sosialdemokratiet og nyliberalismen har formet det norske samfunnet. Han kaller det en fortelling om nåtiden.
Slang er et produkt av de underordnedes jakt på distinksjon, skriver Pierre Bourdieu i dette foredraget om «folket», som viser ham som noe helt annet enn en forsvarer av folkelig kultur. Oversettelsen ble publisert første gang i Agora nr. 1 – 2, 2020, og er gjengitt her med tillatelse.
Hvordan er det med ‘norsk på norsk’-sosiologi på pensumlistene rundt om i landet? Dette er et av spørsmålene som undersøkes i et prosjekt ved NTNU ledet av Johan Fredrik Rye.
Mange av oss hadde sett frem til å fortsette dialogen med David Graeber i mange år. Denne muligheten er nå borte, skriver Thomas Hylland Eriksen.
Bør sosiologer gå med på å reservere begrepet «vitenskapelig publisering» for en bestemt type fagfellevurderte artikler? Helst ikke, skriver Pål Strandbakken.
I sin ferske masterstudie finner Melissa Geelmuyden Andersen at barnfrihet kan være vanskelig og utfordrende grunnet lav sosial aksept i samfunnet.
Sosiologforeningens Vinterseminar 2021 foregår på Golsfjell fra fredag 5. februar til søndag 7. februar og har temaet arbeid.
Hva sier hun, hvordan vinkler hun sitt budskap, og hvem er hun? I sin masteroppgave har Marthe Elden Wilhelmsen gjort en diskursanalyse av Greta Thunbergs taler.
Kari og Endre Wærness stiller spørsmål ved om menneskets erfaringsbaserte «tause kunnskap» vil kunne måle seg med kunstig intelligens.
Genom ett teoretiskt bastant verk ger Johan Alfonsson sociologin en samtida och ny alienationsteori, skriver Erik T. Valestrand.
Det akademiske mangfoldet blir innsnevret. Sosiologforeningen bør melde fra til offentligheten og den faglitterære forfatterforeningen (NFFO).
Einsamheit er eit stort samfunnsproblem, og mykje av dette utspele seg i utelivsbransjen
«Boken bidro til at jeg fikk øynene opp for mer eller mindre skjulte sammenhenger og utilsiktete funksjoner, i dette tilfelle ved skolen, som avspeilet maktstrukturer, sosiale klasser og ulikhet og bidro til fordeling av attraktive posisjoner i samfunnet», skriver professor emerita Anne Marie Støkken om Nils Christies Hvis skolen ikke fantes i dette bokessayet.
OMTALE: I For a Left Populism analyserer Chantal Mouffe venstresidas populistiske muligheter. Men klarer hun å legitimere at disse mulighetene bør benyttes?
Hvordan begår den norske stat kolonisering av Sapmi i form av feilaktige oversettelser? Dette utforskes i en fersk artikkel fra forskere ved Samisk høgskole.
14. juni er det 100 år siden Max Weber døde. Vi kan nå se tilbake på hvordan hans konkrete liv, og ikke minst samliv, påvirket hans arbeid. Særlig gjennom hans kone, Marianne Weber, kan vi forstå mer, skriver Pål Veiden.
Michel Foucault er en av samfunnsvitenskapenes viktigste skikkelser. Hans forfatterverk har påvirket vår forståelse av fenomener som makt, seksualitet, galskap og kunnskap.
Hva skjer når undervisningen over natten endres fra å være ‘ansikt-til-ansikt’ til å bli ‘ansikt-til-skjerm’- basert?
Analysene Stuart Hall gjorde på 1990 tallet er svært relevant å lese i dag. Særlig med tanke på europeisk migrasjonspolitikk, gjenopplivingen av høyreradikale miljøer, og underkommuniseringen av rasismens effekter.
Et nyt og blomstrende forskningsfelt i sociologien beskæftiger sig med den kollektive krop. Man her finder interessante perspektiver, der i den grad kan gøre os klogere både på den nuværende krise og det, den gør ved os.
I denne fabulerende teksten skriver Pål Veiden om en fyr som ikke ønsker å reise.
Norsk sosiologforening deler ut hedersprisen, formidlingsprisen, praksisprisen og priser til beste artikler når Vinterseminaret går av stabelen 2021. Her finner du statuttene for prisene.
Årets vinterseminar favner bredt, med tematikk som militærsosiologi og miljøsosiologi til norsk arbeidsliv, digitalisering og institusjonell etnografi.
Hvordan kan sosiologisk teori om overvåkningskapitalisme belyse bruken av Google sine produkter og tjenester i norsk skole?
I år deltok jeg på Vinterseminaret for første gang. Men jeg skulle virkelig ønske at jeg dro på seminaret tidligere – særlig da jeg jobbet utenfor akademia.
Sosiologen.no er på utkikk etter en ny bokansvarlig som kan hjelpe oss å løfte vårt redaksjonelle innhold. Send oss en søknad om du er interessert!
Vinterseminaret bør i større grad inkludere et bredt spekter av vitenskapelige erfaringer og praksiserfaringer og være et seminar eller en konferanse som oppfattes som relevant for langt flere sosiologer uavhengig av hvor en jobber.
Når folk holder seg hjemme blir kriminaliteten mer risikabel for de som har rusproblemer og for omgivelsene rundt dem. Det er et paradoks at mangelen på rusmidler kan bli et problem som samfunnet må løse.
Det er de som kritiserer sosiologien og Vinterseminaret for å være selvelskende og misjonerende. Men det er ikke noe galt med sosiologer, sosiologien, eller Vinterseminaret. Det er alle dere andre det er noe galt med.
Mitt første møte med vinterseminaret forvandlet seg fra nervøsitet til inspirasjon, faglig entusiasme, samt glede og forventing til neste års seminar.
Etter at barnehagene åpnet igjen, har smittevernreglene satt nye vilkår for hvordan barn og barnehage ansatte forholder seg til samspill og lek. I denne sammenheng er det spesielt interessant å observere aktivitet i barnehagen gjennom begrepet «sekundære tilpasninger».
Hva skjer med de kommunikative praksisene i barnehageutdanningen når undervisningen digitaliseres? Kan digitale undervisningsformer bidra til å forsterke sosial og digital ulikhet mellom studentene?
Hva skjer når den type overvåkning, som normaliseres gjennom Smittestopp-appen utføres og forventes som en del av borgerplikten? Tiden –og rettssosiologisk forskning –vil vise hva slags problem Smittestopp egentlig representerer.
Under pandemien har døden blitt koblet til bilder av kjølige, høyteknologiske kontekster der døende forlater livet omgitt av personer som ligner aktører i futuristiske romfartsfilmer. Det skaper dilemmaer mellom smittevern og døendes ensomhet.
Vinterseminaret nærmer seg i økende grad forskningsfronten, men det er viktig at det også beholder tradisjonen, kontinuiteten og lysitgheten, skriver Arve Hjelseth.
Forskere i Bangladesh har siden 1971 forholdt seg til sterke begrensninger på hva de kan forske på. Etter at Covid-19 kom til landet, har dette blitt mer synlig.
Under mine gåturer i Bergen sentrum i den siste tiden, med nedstegning og sosial distansering, har begrepet høflig des-interesse, blitt aktualisert.
Hva er teknologien rolle i pandemibekjempelse? Og hva kan vi lære fra omfavnelsen av droner?
Da jeg hørte at det ikke blir 17. mai i år, tenkte jeg: «Det er ingenting mot et år uten Vinterseminar». For hva er sosiologiforeningen uten Vinterseminaret? Og i forlengelsen av det; hva er Vinterseminaret for sosiologer?
Tusenvis av arbeidere er nå uten arbeid, og mange vil antageligvis forbli ufrivillig arbeidsledige også etter at smitteverntiltakene er over. For å øke sysselsettingsevnen er tiden inne for å utforme nye og mer presise definisjoner av hva arbeid er.
Er det grunnfjellet av sosial tillit og dugnadsånd som tar oss gjennom usikre og skremmende tider?
Funksjonsfriske strever nå med å forholde seg til en ny hverdag. Men denne hverdagen er velkjent for funksjonshemmede: mindre frihet til å bevege seg, fremtiden er usikker og et mindre sosialt liv. Samtidig er det også helt nye utfordringer for funksjonshemmede under korona-krisen.
Under Korona-krisen skal gi avkall på egne interesser for å sikre kritiske samfunnsfunksjoner. Vi aksepterer at myndighetene bruker makt for å løse felles problemer. Men som samfunnsforskere? Kan vi som sosiologer forklare hvordan krisen skaper samhold?
