Sympati og misère

Tekst: Magnus Heie Gregersen.
Foto: Flickr Creative Commons.

I artikkelen «Sympathy and misery in families with drinking problems» analyserer Margaretha Järvinen og Charlotte Bloch (begge Universitetet i København) hvordan de voksne barna uttrykker eller ikke uttrykker sympati overfor sine foreldre. Datamaterialet artikkelen bygger på består av 25 semistrukturerte dybdeintervjuer. De fleste av dem hadde vokst opp med en alkoholisert far, et mindretall med en alkoholisert mor og seks av dem oppga at begge foreldre hadde problemer med alkohol gjennom oppveksten. Tidligere studier av barn av alkoholikere har vist at disse er svært forskjellige med tanke på hvor gode relasjonene innad i familiene har vært.

Analysen dreier seg rundt tre temaer: hvordan informantene forholder seg til rolleforventningene av å være sønn eller datter, spørsmålet om sympati og gjengjeldelse og hvordan sympati reguleres av et moralsk system av plikter og rettigheter.

Familie snudd på hodet

Rolleforventningene til disse voksne barna handlet i intervjuene om at det er visse forventinger om at barna skal vise kjærlighet og omsorg for foreldrene sine, men at dette også avhenger av at foreldrene oppfyller sine plikter som omsorgspersoner. I intervjuene kom det frem at dette gjerne ble snudd på hodet opp gjennom oppveksten: barna ble omsorgspersoner for foreldrene, som ikke evnet å innta rollen selv.

Dette henger også sammen med det andre hovedtemaet, ved at informantene uttrykte skuffelse over at deres kjærlighet ikke ble gjengjeldt av foreldrene fordi alkoholen fikk for stor plass. Gjengjeldelsen av omsorg og kjærlighet trenger riktignok ikke være rettet mot barna selv, men kan også rettes mot for eksempel barnebarn. Flere av de intervjuede ble mer interessert i å hjelpe sine alkoholiserte foreldre etter selv å ha blitt foreldre.

Moralske plikter

Det moralske systemet av rettigheter og plikter handler for informantene i artikkelen om at foreldrene ikke fortjente omsorg og hjelp, fordi de har ansvar for sine egne handlinger og konsekvensene av drikkingen. Likevel uttrykker informantene at de hjalp foreldrene til en viss grad, om enn kun av medlidenhet eller av hensyn til omverden.

Forfatterne understeker kompleksiteten i hvordan informantene regulerer sympati overfor foreldrene. Denne kompleksiteten rommer en vekselvirkning mellom å gi sympati og trekke seg tilbake, og hvordan de påvirkes av vestlige verdier som selvstendighet og ansvar for eget liv og forhandlinger med offerrollen som tilskrives barn av alkoholikere.