Vektnedgang og livsopptur

Hvordan er det å være overvektig i en kultur som fremelsker det slanke?

TEKST: Magnus Heie Gregersen.

Ingeborg Grønning har i artikkelen Fedmefortellinger: Om vektnedgang og biografiske opprykk gjennomført dybdeintervjuer med 22 overvektige personer som enten har gjennomført såkalt vektreduserende inngrep, eller gjennomført livsstilsendringer, som med en samlebetegnelse kalles overvektbehandling. Metoden som ble brukt kalles narrativ analyse, og handler om hvordan vi som mennesker bruker historier for å forstå verden og oss selv. De to hovedtemaene i fortellingene er opprinnelsen til overvekten og veien videre etter behandlingen.

Det var sånn med meg da mora mi gikk bort, da er det kanskje vanlig å ikke spise. Da satt jeg stand by foran kjøleskapet. Tok med meg en stol og satte meg foran kjøleskapet. Mat gjorde meg glad, der og da. Og så ble du veldig lei deg etterpå fordi du hadde spist. Når du bruker mat som trøst, da er det ikke bare å komme ut av det igjen.

Julie, informant i 40-årsalderen.

Et flertall av personene i studien forklarer overvekten sin med en blanding av kroppslige og psykiske plager med opprinnelse i barndommen, mens kun et fåtall viser til dårlige kostholdsvaner og overspising. Deres fortellinger om fortsettelsen etter behandlingen preges av frykt for å ikke gå ned i vekt, og for å ikke greie å opprettholde deres nye vekt. Selv om ikke alle hadde gått ned i vekt, kunne de fortelle om økt helsegevinst og det Grønningen kaller biografiske opprykk: en gradvis bedring og økt glede i tilværelsen som følge av en sunnere livsstil.

Det er et hovedpoeng i artikkelen at slike biografiske opprykk for overvektige ikke nødvendigvis trenger å handle utelukkende om vektnedgang.

st_2014_03

Les artikkelen i sin fulle lengde: Fedmefortellinger: Om vektnedgang og biografiske opprykk av Ingeborg Grønningen, NTNU, i Sosiologisk tidsskrift nr. 3, 2014.