Sosiologi i dag med temanumre om aldring og ytringsfrihet

Hva betyr det for samfunnet at vi lever stadig lenger? Og hvor skal grensene for ytringsfriheten gå? To temanumre går inn på to forskjellige, men samtidig helt sentrale temaer for å forstå vår tid.

“Aldring er en nødvendig konsekvens av lav fruktbarhet og lav dødelighet – en følge av at flere lever lange liv”, skriver redaktørene Astri Syse og Torkild Hovde Lyngstad i Sosiologi i dags temanummer 3/2015: Aldring, omsorg og familier. Men hva innebærer det for felleskapet at norske kvinner i 2060 spås å ha en gjennomsnittlig levealder på 89,1 år?  De tre artiklene som inngår i nummeret belyser på ulike måter hva som rører seg i forskningen rundt aldringens sosiologi.

Norge blir eldre

Marianne Tønnesens går i sin artikkel, ”Aldring i Norge”, demografisk til verks, og belyser hvordan Norge er blitt eldre: hver niende person er nå 70 år eller mer, og om femti år kan hver femte person ha nådd denne alderen. Grunnen er at vi lever lenger, i tillegg til at mange personer i 20-30 årene har innvandret til Norge. Endringer i levesett spiller også inn, for eksempel ved at andelen røykere har gått ned. Hva betyr så disse endringene i levealder? Tønnesen understreker at svaret avhenger av om de ekstra leveårene vi får blir friske eller ikke, mens hvis det motsatte er tilfelle vil de samfunnsøkonomiske- og personlige-konsekvensene bli store.

Hva betyr så disse endringene i levealder? Tønnesen understreker at svaret avhenger av om de ekstra leveårene vi får blir friske eller ikke, mens hvis det motsatte er tilfelle vil de samfunnsøkonomiske- og personlige-konsekvensene bli store

Hjelpemønstre og sykefravær

Katharina Herlofsons artikkel ”Lengre liv, nye hjelpemønstre i familien?» tar for seg ved hjelp av longitudinell metode hvilke konsekvenser det har for familien at vi lever lenger med ulike generasjoner. Herlofson fokuserer på det hun kaller hjelpemønstre i familien, eksemplifisert gjennom besteforeldres pass av barnebarn og foreldres omsorg for eldre foreldre. Funnene tilsier at det er kvinner som hjelper til mest, både når det gjelder barnepass og omsorg for eldre foreldre.

Karin Hamre og Elisabeth Ugreninovs artikkel “Døtre i skvis mellom arbeid og foreldreomsorg – er det noen sammenheng mellom omsorgs- forpliktelser og sykefravær?” dreier seg rundt hvorvidt det en sammenheng mellom kvinners sykefravær og det å gi omsorg til både barn og gamle foreldre.

Temanummeret inneholder også bokomtaler av bøkene Felleskap og forskjellighet-Integrasjon og nettverksbygging i flerkulturelle lokalsamfunn og Elite og klasse i et egalitært samfunn.

Sosiologi i dag nr 3/2015: Aldring, omsorg og familier kan leses på tidsskriftets hjemmesider.

Ytringsfrihetens kår

Redaktørene Arnfinn Midtbøen og Kari Steen-Johnsen argumenterer i sin innledning til temanummer 4/2015: Ytringsfrihet for en sosiologisk tilnærming til studier av ytringsfrihet, samtidig som de fire artiklene er grunnleggende tverrfaglige. Ragnvald Kalleberg går i sin artikkel, med Jürgen Habermas teorier som skyts, grundig til verks på Grunnlovens § 100 om ytrings- og informasjonsfrihet. Kalleberg fremhever hvor viktig den åpne og opplyste offentlige samtalen er for et velfungerende demokrati, og noterer dermed også viktigheten Habermas har fått for hvordan vi forstår det moderne demokratiet.

Redaktørene Arnfinn Midtbøen og Kari Steen-Johnsen argumenterer i sin innledning til temanummer 4/2015: Ytringsfrihet for en sosiologisk tilnærming til studier av ytringsfrihet

Satire og moral

Filosofene Henrik Syse og Odin Lysaker argumenterer i sin artikkel «Å tolerere satire. Ytringsfrihetens moralske ansvar» for et begrep om ytringsansvar, der den enkelte tar et moralsk ansvar for praktiseringen av hans eller hennes ytringsfrihet, samtidig som det skal være stor takhøyde for utfordrende ytringer, ei heller må kontroversielle ytringer begrenses på en moralistisk måte.

Temanummeret om ytringsfrihet inneholder også en artikkel av Helge Svare og Trygve Svensson om hva slags ytringskultur vi bør ha, og Aina Landsverk Hagen og Ida Drange skriver om hvordan journalister forholder seg til lesernes hatytringer, og hvorvidt dette fører til at journalistene begrenser seg i sitt yrke.

Nummerets bokomtaler er om The Freedom to be racist: How the United States and Europe struggle to preserve freedom and combat racism, Religionens tilbakekomst i offentligheten? Religion, politikk, medier, stat og sivilsamfunn i Norge siden 1980-tallet og Uenighetsfelleskap. Blikk på demokratisk samhandling.

Sosiologi i dag nr 4/2015: Ytringsfrihet kan leses på tidsskriftets hjemmeside.