Påvirker tøffe tider holdninger til innvandrere?

Finanskrisen gjorde mange mer innvandrerkritiske, hevder ny artikkel. Men tallene avdekker interessante forskjeller mellom de europeiske landene.

TEKST: Synne Sætrang.

I løpet av de siste tiårene har innvandringskritiske partier fått stadig større oppslutning og mer innflytelse i en rekke europeiske land. I artikkelen «Do attitudes to immigrants change in hard times? Ireland in a European context», ser Thomas Turner Og Christine Cross på sammenhengen mellom økonomiske endringer og folks holdninger til innvandring.

Ved hjelp av data fra European Social Survey (ESS) har forskerne sammenlignet den irske befolkningens holdninger til innvandring med elleve andre vesteuropeiske land på tre ulike tidspunkt i perioden 2002-2010; før de store innvandringsstrømmene som følge av EU-utvidelsen i 2004, på høyden av den økonomiske boomen i 2006, og etter den globale finanskrisen i 2008.

Polariseringstendenser

Sett under ett er holdningene til innvandring i de tolv landene relativt stabile i perioden, til tross for økonomiske nedgangstider. Men forskerne finner at disse tallene skjuler interessante forskjeller mellom enkeltland. Mens land som Irland, Spania og Hellas har blitt mer negative til innvandring i perioden, har land som Sverige og Danmark blitt mer positive. Polariseringstendensene er særlig tydelige når det gjelder hvorvidt en vil gi innvandrere tilgang til landet og deres påvirkning på den nasjonale økonomien.

Given the projected shortage of people to work in Europe in the future, the perception og immigration and immigrants among Europeans are of significant concern for all those involved in migrant policy formulation.

Thomas Turner & Christine Cross

Selv om sammenhengen ikke gjelder alle landene i undersøkelsen, bekrefter den til en viss grad antakelsen om at holdninger til innvandrere påvirkes av økonomiske endringer. I Irland, Spania, Portugal og Hellas finner forskerne en signifikant økning i negative holdninger til innvandrere mellom 2006 og 2010. Dette er land som ble hardt rammet av finanskrisen, og hvor innvandring er et relativt nytt fenomen. Forskerne mener at kombinasjonen av store innvandringsstrømmer som følge av EU-utvidelsen i 2004 og en raskt økende arbeidsledighet, kan ha gitt en «sjokkeffekt» på folks holdninger til innvandring i disse landene.

Hva er det med Skandinavia?

Noe som derimot er vanskeligere å forklare med samme tilnærming, er hvorfor svenskene er de mest innvandringspositive av alle landene i undersøkelsen – til tross for at Sverige var blant landene med raskest økende arbeidsledighet i perioden. Også i Danmark finner forskerne en økning i positive holdninger. Forskerne mener dette er et særlig interessant funn, som understreker at det åpenbart er andre faktorer enn økonomi som påvirker folks holdninger til innvandring – som enkeltlands historie, kultur og politikk.

 

Artikkelen inngår i European Societies nr 3, 2015.