Oppvekst i priviligerte nabolag – klassereise som voksen?

Ny artikkel fremholder at det å vokse opp i priviligerte nabolag kan utjevne klasseforskjeller blant Osloungdom.

TEKST: Hedda Fannemel Espeli

I artikkelen «Geographies of class advantage: The influence of adolescent neighbourhoods in Oslo» argumenterer Maren Toft og Jørn Ljunggren for at klassesammensetningen i nabolagene Osloungdom vokser opp i, kan ha innvirkning på ungdommenes oppnådde utdanning og klasseposisjon som voksne.

Kohortstudie av Osloungdom

Analysene som Toft og Ljunggren anvender, er basert på registerdata fra Statistisk sentralbyrå. Artikkelforfatternes utvalg er kohortene født mellom 1965 og 1967, som bodde i Oslo i 1980. Forfatterne har også begrenset utvalget til respondenter hvis mor/far bodde i samme område i 1990 som i 1980. I analysene anvendes det én resultatvariabel for oppnådd høyere utdanning, én for oppnådd prestisjeutdanning og én for oppnådd medlemskap i øvre klasse som voksen. Den sentrale forklaringsvariabelen er andelen voksne (foreldre) fra øvre klasser i nabolagene respondentene bodde i som tenåringer.

Artikkelforfatterne kombinerer innsikter fra henholdsvis forskning på nabolag og klasseanalyse i studien sin, og viser hvordan de to forskningstradisjonene kan supplere hverandre

Hedda Fannemel Espeli

Kombinerer nabolagsforskning og klasseanalyse

Artikkelforfatterne kombinerer innsikter fra henholdsvis forskning på nabolag og klasseanalyse i studien sin, og viser hvordan de to forskningstradisjonene kan supplere hverandre. Fra nabolagsforskningen fremheves innsikten om at sosiale bakgrunn ikke kun er påvirket av familien, men også ytre sosiale omgivelser. Fra klasseanalyse tar artikkelforfatterne med seg et solid teoretisk rammeverk  å forstå nabolagenes innvirkning på ungdommene innenfor, samt fokuset på «klasseressursers» betydning for sosiale posisjon.

Innvirkning på utdanning

Den moderate, signifikante effekten av å vokse opp med naboer fra øvre klasse på det å ta høyere utdanning og prestisjeutdanning, reduseres ved kontroll for blant annet foreldres klasseposisjon og respondentens kjønn. I de mer detaljerte analysene tar artikkelforfatterne for seg ungdom med arbeider-, middel- og overklasseforeldre separat. Der blir betydningen av naboer fra øvre klasser annerledes på en interessant måte: Sammenhengene mellom livssjanser og overklasseandelen i nabolag med minst 30% naboer fra de høyere klasser viser seg å være relativt sterkere for arbeiderklasseungdommer enn overklasseungdommer. Når andelen naboer fra øvre klasse når cirka 25% eller mer, er det umulig å skille ut utdanningsmulighetene til ungdommer fra henholdsvis middelklassen og den øvre klassen.

Artikkelforfatterne påpeker at det tilsynelatende er ungdom fra arbeiderklassen som «får mest ut av» å bo i et nabolag med en høy andel naboer fra øvre sosiale lag.

Artikelen fikk hovedpremien på 100 000 kroner da Kunnskap Oslo delte ut priser for beste forskningsarbeid om Oslo i formiddag.

Les hele artikkelen: «Geographies of class advantage: The influence of adolescent neighbourhoods in Oslo», skrevet av Maren Toft (Universitetet i Oslo) og Jørn Ljunggren (Institutt for samfunnsforskning), publisert i Urban studies, 2015.

Les mer

Blandet og godt? Grenser og nettverksdannelse i et nabolag i Berlin

Simulert segregering?