Mer biologi, færre svar

Jon Ivar Elstad hevder at ny genforskning gjør biologien mindre viktig enn først antatt.

TEKST: Magnus Heie Gregersen.

I artikkelen «Hva har den nye genforskningen brakt oss?» har Elstad gått gjennom diverse nyere studier av hva genetiske forskjeller kan bety for menneskelige egenskaper. Spesielt forskningen på det som kalles heritabilitet, som er et statistisk mål på arvelighet, har utviklet seg voldsomt de senere årene. Men gapet mellom hva forskerne trodde denne typen studier kunne fortelle oss om egenskaper og sykdommer, og hva de faktisk kan fortelle oss, har vist seg å være stor. Dette kalles «the missing heritability»

Paradoksalt nok har den nye genforskningen ført til forståelsesmåter som nedtoner betydningen av gener og oppgraderer viktigheten av miljø og omgivelser for menneskets egenskaper og atferd.

Jon Ivar Elstad.

Selv om vi i dag i mye større grad har de tekniske og kunnskapsmessige forutsetningene til å forstå mer av det menneskelige genomet (også kalt DNA eller gener), har forskningen vist oss at samspillet mellom hva vi bærer med oss fra fødselen av, og de historiske og sosiale omstendighetene vi er omgitt av, er mer komplisert enn først antatt. Elstad påpeker i artikkelen at genforskningen pussig nok har ført til en «miljøvending» i biologien. Det er derfor trygt å anta at debatten om hvorvidt og i hvor stor grad samfunnsvitenskapen bør orientere seg mer mot biologien fortsetter.

tfs_2014_02

Les artikkelen i sin helhet: Hva har den nye genforskningen brakt oss?  av Jon Ivar Elstad, (HiOA/Nova). Hentet fra Tidsskrift for samfunnsforskning nr.2, 2014.