Feminine mestringsstrategier i narkoøkonomien

Prisvinnende artikkel viser at kvinnelige dopselgere må navigere i et komplekst landskap av kjønnsroller.

Heidi Grundetjern har i sin prisvinnende artikkel «Women`s gender performances and cultural heterogeneity in the illegal drug economy» gjort dybdeintervjuer med 32 kvinnelige dopselgere i Oslo-området om deres hverdag. Artikkelen ble kåret til årets beste på rusfeltet av Forskningsrådet.

Grundetjern fokuserer på hvordan kvinnene «gjør kjønn» i et sterkt mannsdominert miljø. Ved å benytte seg av Ann Swidlers teori om «kulturelle verktøykasser», identifiserer hun fire hovedmønstre hos kvinnene:

De som vektlegger egen feminitet, de som legger vekt på en «gatesmart» form for maskulinitet, de som benytter seg av en mer feminin businessmodell, og de som forholder seg fleksible til eget kulturelt repertoar.

De myke, marginaliserte og de tøffe

Kvinnene i den første kategorien er i følge Grundetjern de mest marginaliserte i utvalget. Disse kvinnene vektlegger å være mor eller kjæreste, og blir ofte ofre for vold.

I kontrast til disse kvinnene fant Grundetjern at en del av kvinnene benytter seg av de mannlige dopselgernes strategier for å klare seg i miljøet, de vil være «en av gutta». Ofte bruker disse kvinnene vold og trusler for å sette i seg respekt. Disse kvinnene opererer vanligvis i et midtsjikt, og har en viss grad av penger og innflytelse.

(...) en del av kvinnene benytter seg av de mannlige dopselgernes strategier for å klare seg i miljøet, de vil være "en av gutta".

Business og fleksibilitet

Den tredje gruppen kvinner er som benytter seg av en feminin businessmodell, kjennetegnet av å vise omsorg for sine kunder og en ikke-voldelig tilnærming til dopsalg. Denne gruppen er den som greide seg nest best med tanke på inntjening og hvor mye narkotika de kunne selge.

Den fjerde gruppen Grundetjern identifiserer er de som greide seg best, nemlig de som forholder seg fleksibelt til hvilken strategi de bruker for å overleve i miljøet.

Denne gruppen benytter seg av en gatesmart form for maskulinitet når det er nødvendig, legger vekt på sin feminitet for eksempel for å unnslippe politiet eller for å få menn til å gjøre dem tjenester, og vektlegger at det er viktig å være rasjonell når det kommer til business-aspektet.

Kvinnelige dopeselgere må håndtere et dobbelt stigma, og må i tillegg navigere seg i et intrikat sett av forventninger knyttet til kjønn. Det er et hovedpoeng i artikkelen at selv i et maskulint miljø som underverdenen av narkotikasalg, vil det likevel være ulike måter å «gjøre» kjønn på, fordi også dette miljøet vil bestå av ulike typer mennesker med ulik bakgrunn.

Den fjerde gruppen Grundetjern identifiserer er de som greide seg best, nemlig de som forholder seg fleksibelt til hvilken strategi de bruker for å overleve i miljøet

Les hele artikkelen: Women`s gender performances and cultural heterogeneity in the illegal drug economy av Heidi Grundetjern, publisert i Criminology nr 2, 2015.

Grundetjern er stipendiat ved Universitetet i Oslo.