Blandet og godt? Grenser og nettverksdannelse i et nabolag i Berlin

Ny artikkel hevder at nøkkelen for å fremme kontakt på tvers av etnisitet og klasse ligger i skolen.

Hovedpoenget i Julia Nast og Talja Bloklands artikkel «Social Mix Revisited: Neighbourhood Institutions as Setting for Boundary Work and Social Capital» er at politiske tiltak for å fremme kontakt mellom mennesker fra ulike sosiale lag og etniske bakgrunner har fokusert for mye på boligsegregering og for lite på uformell kontakt via institusjoner som skolen. Artikkelforfatterne fremhever såkalt «child related social capital», nettverk basert på interaksjon mellom foreldre i skolesystemets mer uformelle settinger, som viktig for å forstå ulikhet i urbane strøk.

Skolen som Nast og Blokland har studert ligger i et såkalt «disadvantaged» strøk i Berlin, men har en egen klasse for spesialt evnerike unger som tiltrekker seg elever fra hele byen. Denne skolen er interessant fordi foreldre fra ulik bakgrunn sender barna sine dit, og må derfor også omgås hverandre.

 

Hovedpoenget i artikkelen er at politiske tiltak for å fremme kontakt mellom mennesker fra ulike sosiale lag og etniske bakgrunner har fokusert for mye på boligsegregering og for lite på uformell kontakt via institusjoner som skolen

Magnus Heie Gregersen

Etnisitet og klasse

Foreldrene deles i fire hovedkategorier: middelklasseforeldre med spesielt flinke barn fra andre strøk av byen, middelklasseforeldre fra Deerfield med unger i spesialklassen, arbeiderklasseforeldre med barn i spesialklassen og arbeiderklasseforeldre med barn i en av klassene som følger den vanlige læreplanen. Grensedragninger foretas hovedsakelig på grunnlag av klasse og etnisitet. Informantene fremhevet grensene mellom hovedsakelig middelklasseforeldrene og foreldrene fra lavere klasser, men uten egentlig å vite som mye om hva de andre foreldrenes jobber og hva de tjener. Grensene ble forklart ut fra vage oppfatninger om felles «kultur».

Etniske kategorier ble ofte trukket frem av informantene som viktig for å forklare hvilke foreldre som omgås og hvilke som ikke gjør det, og siden minoritetsbakgrunn ofte følger sosioøkonomiske skillelinjer forsterkes også grensene mellom foreldrene med ulik klassebakgrunn

Sammensatt bilde

Selv om informantene kunne fortelle om grensedragninger basert på klasse og etnisitet, er bildet som tegnes i artikkelen mer komplekst enn et tradisjonelt Bourdieu-perspektiv ville tillate, og hvis det kun var ett nabolag som ble studert. Nast og Blokland fremhever at insitutsjonelle settinger som skoler kanskje er viktigere steder for å utforske sosial kapital, siden det faktum at mennesker bor på samme sted ikke nødvendigvis fører til at de omgås hverandre.

Les hele artikkelen fra SAGE: «Social Mix Revisited: Neighbourhood Institutions as Setting for Boundary Work and Social Capital» av Julia Nast og Talja Blokland. Nast og Blokland er begge forskere ved Humboldt-Universität zu Berlin.

Les også: Simulert segregering