Vi sliter med å bli anerkjent

Sosiologien har viktige innsikter for å forstå samfunnet vi lever i. Problemet er at faget er ikke synlig nok.

Tekst: Sigurd Martin Nordli Oppegaard

For ikke så lenge siden hadde jeg to opplevelser beviste for meg det jeg allerede visste godt: Sosiologien er viktig. For det første ble jeg oppringt av et analysebyrå som ringte på vegne av Kunnskapsdepartementet og skulle samle inn data til Studiebarometeret. De stilte en rekke spørsmål om hvor fornøyd jeg er med mitt studiested og -program. Alle svar måtte komme i for av et tall mellom én og ti. To av spørsmålene lød cirka sånn her: “På en skala fra én til ti, hvor fornøyd er du med det sosiale miljøet ved ditt studiested?” og “Hvor engasjerende er foreleserne på ditt studieprogram?”

Problemet med denne typen spørsmål er tofoldig. For det første er svarene på disse spørsmålene nesten utelukkende: “Det varierer”; et alternativ som ikke finnes. Det betyr at svarene analysebyrået får inn, ikke egentlig sier noe seriøst eller sant om det de ønsker å få svar på. For det andre – fordi disse svarene i virkeligheten ikke forteller oss noen ting, men likevel publiseres som objektive og korrekte mål – skaper denne undersøkelsen et forvridd bilde av studenters syn på sitt studiested og -program.

ENTREPENØRER: Sosiologien hjelper oss å forstå den enorme makten som samler seg hos folk som Elon Musk. Foto: Screenshot Framtidsvisjonar i Silicon Valley/ NRK

For ikke så lenge siden hadde jeg to opplevelser beviste for meg det jeg allerede visste godt: Sosiologien er viktig.

Mye mer kan sies om undersøkelser som denne, spesielt bakgrunnen og motivasjonen  for dem, samt deres praktiske konsekvenser. Sosiologene i oss vil sannsynligvis  også reagere på analysebyråets positivistiske tilnærming. For å få bedre data burde kanskje denne undersøkelsen vært foretatt ved hjelp av en metode som fokuserer mer på forståelse enn kun på tallfesting. Da ville svarene vært mer nyanserte og fått frem et mer korrekt bilde av hva studentene synes om sin hverdag. Resultatene fra undersøkelsen slik den denne gangen ble foretatt er ikke stort annet enn en konstruksjon av tall som gir en pekepinn på ett eller annet, fremstilt som en objektiv vurdering av læresteder.

TALLENES TALE: Læringmiljøet på sosiologiutdanningen ved NTNU er 3,7. Hva betyr det egentlig? Foto: Studiebarometeret

For det andre så jeg nylig dokumentaren “Framtidsvisjonar i Silicon Valley” på NRK Nett-TV. Den handler om hvordan libertarianistiske cyberutopister i verdens digitale hovedstad ønsker å forbedre verden gjennom teknologisk utvikling. De representerer en gruppe samfunnsingenører som vil kode seg frem til en perfekt verden på markedets premisser og det uten å gå via politikken og demokratiet.

Sosiologens varsellamper lyser. Denne samfunnsendringen vil hun gjerne si sin mening om. For det er nettopp i slike situasjoner som disse eksemplene viser – der samfunnet skal kartlegges og reformeres – at sosiologien blir enormt viktig.

Vi sitter på en unik kunnskap om og ferdighet til å forså slike prosesser. Samtidig sliter vi med å bli hørt og anerkjent.

Kanskje er det fordi vi ikke undersøker de mest relevante fenomenene, ikke formidler kunnskapen vår på en best mulig måte eller rett og slett blir oversett. Sannsynligvis en kombinasjon av alle tre.

For det er nettopp i slike situasjoner som disse eksemplene viser – der samfunnet skal kartlegges og reformeres – at sosiologien blir enormt viktig.

TEKNOLOGIOPTIMISME: Er virkelig teknologi løsningen på alle verdens problemer? Sosiologene vet at det ikke er så enkelt. Foto: Screenshot Framtidsvisjonar i Silicon Valley/ NRK

Sigurd Martin Nordli Oppegaard

Om Sigurd:

Sigurd Martin Nordli Oppegaard kommer fra Oslo og studerer sosiologi ved NTNU. Han går sisteåret på bachelor og er en av initiativtakerne bak prosjektet Sosiologisk salong. Han liker saxofon og synkronstup, og har ikke lappen.

Les flere innlegg av Sigurd her.