Tysk reise

Et utvekslingsopphold på universitetet som har fostret 29 Nobelprisvinnere.

TEKST: Magnus Heie.

Jeg hadde vurdert å dra på utveksling, men nølte lenge. Mitt inntrykk var at «alle» dro, at det nærmest var en obligatorisk del av å studere på universitetet. Jeg følte presset (senere skulle jeg finne ut at det er kun ti prosent av studentene ved Universitetet i Oslo som faktisk reiser ut).

Som et slags prøveopphold, dro jeg derfor i 2011 på én måneds språkkurs i Berlin i regi av Goethe-instituttet. Litt over et år senere tilbrakte jeg vintersemesteret 2012/2013 ved Humboldt-Universität zu Berlin. Jeg vil i det følgende trekke frem noen erfaringer og observasjoner knyttet til mitt studieopphold i Berlin. Først noen ord om selve universitetet.

UNIVERSITETET: Fra hovedbygningen på Humboldt.
(Foto: Humboldt-Universität zu Berlin)

Humboldt kalles det moderne universitetets mor, og har den kongstanke at forskning og undervisning skal gå hånd i hånd

Det moderne universitetets mor

Humboldt-Universität zu Berlin ble grunnlagt i 1810 av brødrene Alexander og Wilhelm von Humboldt. Universitetet het opprinnelig Alma Mater Berlinensis. Alma mater betyr «nærende mor», og er blitt en betegnelse for universitetet. Humboldt kalles da også det moderne universitetets mor, og har den kongstanke at forskning og undervisning skal gå hånd i hånd. Alexander von Humboldt sørget i tillegg for at en rekke nye naturvitenskapelige disipliner fikk plass ved universitetet. En mangefasettert utdannelse ble vektlagt. Det tyske ordet for dette er Bildung, oversatt til dannelse. Fundamentet skal være selvstendig arbeid.

På åpningen av det akademiske året fortalte presidenten for HU oss at vi fra nå av kom til å være alene med vårt arbeide.  Alene, men alltid del av et større felleskap av kunnskap. For øvrig er dette felleskapet ganske så celebert: Her har både Albert Einstein, Karl Marx og Heinrich Heine tråkket i gangene. Universitetet har hittil utdannet 29 Nobelprisvinnere, de fleste av dem i kjemi og medisin.

KUNNSKAP: Grimm-Zentrum er Humboldts universitetsbibliotek, og ligger i midten av Berlin. Oppkalt etter brødrene Grimm, er Grimm-Zentrum et yndet sted for studenter og ikke-studenter som fordyper seg i kunnnskapens verden.
FOTO: Humboldt-Universität zu Berlin

Grimm-Zentrum er Humboldts universitetsbibliotek, og ligger i midten av Berlin. Oppkalt etter brødrene Grimm, er Grimm-Zentrum et yndet sted for studenter og ikke-studenter som fordyper seg i kunnnskapens verden

Generelt står man som student ved HU fri til å velge det meste selv: Sammensetningen av emnene er ganske løs for de ulike studieprogrammene, og det er stort sett alltid mulig å velge hvor mye man vil delta og hvor mange studiepoeng man derfor oppnår. For eksempel fikk jeg 1,5 studiepoeng for å delta på seminarene i et kurs i sosiologisk teori, ytterligere 2 poeng for å holde en presentasjon om Jon Elster i samme emne. Jeg fant fort ut at jeg ville gå på mange seminarer og kurs for å prøve ut mest mulig (men ikke nødvendigvis skrive eksamen), og derfor passet denne ordningen meg bra. Det er sjelden obligatorisk oppmøte på seminarer og forelesninger. Det er nærmest ingen begrensninger på emnesammensetninger. Denne friheten til å sette sammen emner fra ulike fagretninger, må kunne sies å være i tråd med prinsippet om Bildung. Det var ikke uvanlig for mine medstudenter å ha både biologi og litteratur i fagkretsen. Det samme prinsippet finner vi også i ordningen med 40-grupper og frie emner ved UiO, men jeg fikk inntrykk av at de tyske studentene i større grad velger forskjellige typer fag.

Siden jeg hadde vært på språkkurs i Tyskland tidligere, droppet jeg det obligatoriske innføringskurset innreisende studenter må avlegge før semesterstart. Dette skulle vise seg å ha ganske store konsekvenser, siden jeg derfor ikke kjente noen ved studiestart. Redningen min skulle bli språktandemordningen, min vei inn i den tyske studiekulturen. Å være tandempartnere som går ut på at to personer møtes for å lære sine respektive språk i en uformell og ofte sosial ramme.

Jeg var populær som nordmann, siden det er egne studier i skandinavistikk ved HU (et program hvor studentene velger et språk fra et av de skandinaviske landene), men ikke overdrevent mange nordmenn. Jeg endte derfor opp med ikke mindre enn fem tandempartnere. Gjennom mine tandempartnere ble jeg innlemmet i studentkulturen på en litt annen, og kanskje mer autentisk, måte enn de andre Erasmusstudentene (som jeg hadde inntrykk av hang sammen og pratet hovedsakelig engelsk).  Jeg meldte meg også til et språkkurs ved HU som besto hovedsakelig av internasjonale studenter som gjerne skulle være i Berlin litt lenger enn det tradisjonelle Erasmus-semesteret. Kurset var innrettet slik at vi skulle få en grundig innføring i tysk kultur: alt fra hvordan man tiltaler professorene, til hvordan skaffe seg billetter til den årlige filmfestivalen, Berlinalen.

KULTURBYEN BERLIN: Gendarmenmarkt, hvor blant annet den franske og den tyske domkirken ligger. Symphonisches Orchester der Humboldt-Universität spiller ofte her.
FOTO: Humboldt-Universität zu Berlin

Jeg har gjerne foretrukket jazzbuler tidligere, men også jeg ser nå storheten i Bachs messe i H-moll

Kultur for kultur: den tyske studiekulturen

I den humboldtske tanken om universitetetsutdannelsens allmenndannende funksjon, ligger det også å gjøre seg kjent med og beherske den høyverdige kulturen. Kultur forstår jeg her i en humanistisk tradisjon, «det beste som er sagt og gjort». Jeg vil si at kulturbruk, spesielt klassisk musikk, er svært viktig for tyske studenter, og det var et mer tilstedeværende fenomen i studiehverdagen enn det er i Norge. Humboldt har sitt eget orkester, Symphonisches Orchester der Humboldt-Universität, som er veldig populært. De som spiller her, har en høy stjerne på HU, og skulle man greie å få fatt på en billett til en av konsertene, bør man regne seg selv som heldig.

Nærmest ukentlig var det store konserter av studenter i et av byens mange konsertsteder, og det var et selvfølgelig samtaletema blant mine tyske medstudenter. Jeg har gjerne foretrukket jazzbuler tidligere, men også jeg ser nå storheten i Bachs messe i H-moll.

På HU opplevde jeg flere ganger at seminarer utviklet seg til nærmest protestmøter, og jeg har heller aldri opplevd tidligere at det deles ut flygeblader

Politisk aktivisme på Humboldt

Et sterkt politisk engasjement kan også ses i sammenheng med allmenndannelsen. Blant mine medstudenter var dette ganske iøynefallende. Det var spesielt to politiske temaer på agendaen: de tyrkisk-tyskes levekår i Berlin, og boligmarkedet, hvor gentrifisering gjør at det blir stadig dyrere å bo i sentrumsnære strøk. Disse to sakene henger sammen, ved at de økende boligprisene i stor grad går ut over de tyrkisk-tyske, -spesielt de som bor i bydelen Kreuzberg i gamle Vest-Berlin, som har en lavere gjennomsnittsinntekt og større arbeidsledighet enn byens øvrige befolkning.

På HU opplevde jeg flere ganger at seminarer utviklet seg til nærmest protestmøter, og jeg har heller aldri opplevd tidligere at det deles ut flygeblader. På et seminar om etnisitet og rase ble det jevnlig ganske ampert i løpet av diskusjonene, og dette skapte reaksjoner blant de andre Erasmus-studentene. Tankene gikk til disse bildene av 68-erne som okkuperte auditorier og gjorde opprør mot det etablerte.  Selv reagerte jeg nokså lydig på denne trangen til å være rebelsk, og ville helst holde meg til teoretiske diskusjoner.

VITENSKAP SOM KUNST: Mosaikk med vitenskapstema fra den største forelesningssalen Audimax.
(Foto: Magnus Heie)

I den humboldtske tanken om universitetetsutdannelsens allmenndannende funksjon, ligger det også å gjøre seg kjent med og beherske den høyverdige kulturen

Latin som Bildung

En annen observasjon jeg gjorde meg var den utstrakte bruken av latin. Åpningen av studieåret kalles Dies Academicus (som betyr «Den akademiske dagen»). Begynnelsen på en forelesning er gjerne cum tempore, som betyr «med tiden», og er det som kalles det akademiske kvarteret. Latinske navn og fraser er ellers vanlig i den tyske studiehverdagen, for eksempel heter kantinen Mensa (oversatt til «bord»). Den tyske skolen må vel være et av de få europeiske landene hvor latin fortsatt tilbys, og det er ikke fordi det er spesielt lønnsomt eller strategisk. Jeg vil heller se det i sammenheng med Bildung, og jeg fikk et klart inntrykk av at mange av mine medstudenter også var flinke i andre fremmedspråk. Dette henger kanskje sammen med at når man har lært latin, har man et godt grunnlag og interesse for å lære andre språk.

Emner på engelsk tilbys, samtidig som det hegnes om tysk som akademisk språk. Det forventes at også innreisende studenter behersker tysk. Vi har altså å gjøre med en sterk skriftspråks kultur som både opprettholder båndene til historien, gjennom å holde liv i latinen, og retter blikket fremover ved å satse på tyskspråklig litteratur og tysk som akademisk språk.

Tysk orientering

Jeg har i det foregående skissert noen observasjoner knyttet til den tyske studiekulturen. Selv om det er noen forskjeller, er mitt inntrykk at det likevel er en overvekt av likheter. Dette, vil jeg også driste meg til å hevde, gjelder også den tyske kulturen generelt. Med det vil jeg også komme med en anbefaling til vordende utvekslingsstudenter: Det er relevant å tilbringe tid i Tyskland. Jeg er overbevist om at vi har mye å hente på å orientere oss mer mot Tyskland, et land og folk som står oss nært, og som har en sterk kulturarv det er viktig og givende å ha kunnskap om.

Magnus Heie var på utveksling til Berlin under masterprogrammet i sosiologi høsten 2013. Han leverte mastergraden sin sommeren 2014.