Trond Blindheim – høyskolerektor ved Campus Christiania

Det var sosiologiutdannelsen som bragte Trond Blindheim inn i reklamebransjen.

TEKST: Anne Bøe

– Hva jobber du med?

– Jeg er rektor og dosent ved en stiftelse som heter Høyskolen Campus Kristiania som består av Markedshøyskolen, Norges Kreative Høyskole og Norges Helsehøyskole.

– Hva går arbeidsoppgavene dine ut på?

– Jeg er ansvarlig for at høyskolens samfunnsoppdrag blir utført på en god måte. Samfunnsoppdraget er forskning, undervisning, formidling og fagligpedagogisk utviklingsarbeid. I tillegg har jeg hovedansvar for  den faglige rekrutteringen, og for å bygge et velfungerende akademisk fellesskap, hyggelig arbeidsmiljø og en organisasjonskultur som tiltrekker seg de beste akademikerne innen våre fagfelt. Til sammen bidrar dette til å skape et godt læringsmiljø for studentene. Som rektor er jeg også aktivt med i arbeidet som handler om å tydeliggjøre høyskolens visjon og strategi, og jeg samarbeider tett med både faglige og administrative medarbeidere.

 

Trond Blindheim - foto Markedshøyskolen - sosiologen.no

Som rektor ved Campus Kristiania er sosiolog Trond Blindheim jobb å skape et godt arbeidsmiljø for studenter og ansatte ved Markedshøyskolen, Norges Kreative Høyskole og Norges Helsehøyskole.

Foto: Markedshøyskolen

Skulle jeg ha valgt utdanning på nytt ville det ha blitt det samme en gang til.

Trond Blindheim

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Den består av møter, samtaler, forberedelser til nye møter, planlegging og svare på mailer og telefoner. I tillegg prøver jeg å rydde tid til undervisning, foredrag, fagbokforfattervirksomhet og svare på spørsmål som har med faget mitt å gjøre i mediene.

– Visste du hva du hadde lyst til å jobbe med mens du studerte sosiologi?

– Nei, men jeg var interessert i samfunnsspørsmål og jeg synes at sosiologifaget var forlokkende og spennende, ikke minst gjennom de mange kjente ikoner som Karl Marx, Max Weber, Theodor Adorno, Anthony Giddens, Pierre Bourdieu og mange flere som jeg ikke kommer på i farten. Dette var aktører, levende og døde, som grep sterkt inn i samfunnsdebattene på 60-, 70,- og 80-tallet. I Norge hadde vi sosiologer som Johan Galtung, Jon Elster, Gudmund Hernes og Dag Østerberg som bidro aktivt og pågående til å gjøre sosiologifaget attraktivt for unge samfunnsinteresserte mennesker.

 – Hvordan fikk du jobben du har nå? Og hvilke egenskaper/kvalifikasjoner tror du gjorde at du fikk jobben?

– Det har nok sammenheng med den første jobben jeg fikk etter jeg var utdannet sosiolog. Jeg begynte som tekstforfatter og kreatør i et reklamebyrå høsten 1984. Så ble jeg kontaktet av Markedshøyskolen for å undervise i sosiologi og forbrukeratferd på kveldstid. På den tiden var reklamebransjen veldig opptatt av sosiologi og psykologi, ikke minst på grunn av nye segmenteringsverktøyene som bygget på nettopp disse to fagene, men også fordi forbrukeratferd og markedskommunikasjon var blitt de ”hotte” fagene innenfor markedsføringsutdannelsen. Som sosiolog med kjennskap til reklamefaget ble jeg fanget opp av dette miljøet som den gangen bl.a. bestod av statsviteren Helge Steen, økonomen Stein Erik Selfors og sosiologene Stein Bråten og Johannes Brinkmann. Åtte år i reklame- og mediebransjen som tekstforfatter, kreativ leder og direktør, tjue år som amanuensis og førstelektor pluss en rekke fagbøker innenfor markedsføring, reklame og forbrukeratferd var det som skulle til for å kvalifisere meg til rektorjobben her jeg er nå.

 

Det var sosiologiutdannelsen som skaffet meg den første jobben, og slik sett alle jobbene jeg har hatt siden jeg ble ansatt som tekstforfatter i 1984.

Trond Blindheim

– Var noe av det du lærte på sosiologi-utdanningen avgjørende for at du fikk jobben?

– Det var sosiologutdannelsen som skaffet meg den første jobben, og slik sett alle jobbene jeg har hatt siden jeg ble ansatt som tekstforfatter i 1984. Embetseksamen i sosiologi jeg kvalifiserte meg også til å arbeide innenfor høyskolesystemet med de fagene som interesserte meg, og for mitt vedkommende var det forbruk og kommunikasjon.

– Får du brukt sosiologiutdanningen i jobben din?

– Ja, hver eneste dag. Sosiologi handler om å forstå og analysere sosial logikk. Jeg har aldri angret på at jeg tok den utdanningen, og jeg har hatt brukt for det meste jeg lærte. Skulle jeg ha valgt på nytt ville det ha blitt det samme en gang til.