Transnasjonalisme og kommunikasjon: Et ærlig forsøk på begrepsavklaring

Vi samfunnsvitere kan noen ganger ha en lei tendens til å snakke over hodet på folk. Og hverandre.

Tekst: Inga Sæther

For noen år siden var jeg på gjesteforelesning med Gudmund Hernes i faget Sosiologi og samfunn. Her spøkte han med at sosiologi er kunsten å sparke inn åpne dører. Eller sagt på en annen måte: Å si det folk allerede vet, bare med mye vanskeligere ord.

Jeg tror han traff en nerve der. Jeg har ihvertfall kjent på følelsen av å ikke henge med i mine medsosiologers resonnementer, og jeg har selv falt for fristelsen til å dra frem tung fagterminologi i utrengsmål.

KOMMUNIKASJON: Så enkelt kan det gjøres… Foto: Sebastien Wiertz/ Flickr

Sosiologi er kunsten å sparke inn åpne dører.

Det er tross alt ingen som liker pretensiøse, verbale flottenfeiere. Jeg sier ikke at alle sosiologer er slik (#notallsociologists), men det kan være forunderlig lett å gå i fremmedordfella. Nils Christie sier det (alltid) bedre enn meg: Ord er farlig redskap, særlig de store ordene. De behersker opplevelsen av hendelsene. Ord kan åpne, men også sperre. De kan lukke for andre forståelser av fenomenene enn den for øyeblikket gjeldende.

Alle fagretninger har naturligvis sin egen terminologi, og sånn må det også være. Vi vil helst slippe å bruke tre-fire setninger på å beskrive et konsept som det finnes et ord for. Men en utfordring med sosiologi er at vi mange ganger bruker begreper som finnes i dagligtale, som for eksempel kultur, kapital og klasse. Det hender de er selvforklarende, det vil si at vår bruk av dem stemmer med den allmenne oppfatningen av hva de betyr, men det hender også at må vi utdype hva vi mener. Snakker vi om kunst og kultur, eller det antropologiske kulturbegrepet? Økonomisk, kulturell eller sosial kapital? Marx, Goldthorpe eller Bourdieu sitt klassebegrep? Vi mener kanskje noe annet med de begrepene vi bruker enn ikke-sosiologer. Eller andre sosiologer, for den saks skyld. Dette gjør presisering og avklaring av begreper ekstra viktig.

Selvsagt har vi et stort begrepsapparat som faller utenfor dagligtale også. Jeg fortalte i forrige blogginnlegg om artikkelen som omhandlet de transnasjonale arbeidsinnvandrerne i Leipzig. Transnasjonalisme er sentralt i masteroppgaven min, og jeg har lest sikkert tjue definisjoner på dette begrepet. Når man har befattet seg med et begrep lenge nok, begynner man etterhvert å tro at det er selvforklarende. Jeg antar at det har noe med tilvenning å gjøre.

Selv om vi har lest og brukt begrepene så mange ganger at vi synes de er selvforklarende så må vi altså huske at dette ikke gjelder for andre. Jeg går stadig vekk i fella selv. Etter fem års studier i sosiologi fletter jeg stadig flere faguttrykk inn i samtaler uten å tilby noen videre forklaring. Noen ganger blir jeg overrasket når min samboer spør etter definisjoner på de enkleste ord. Jeg mener, det sier seg da selv? Helt til han påpeker at på jobben (han er systemutvikler) kan han snakke om abstrakte klasser og objektorientert programmering uten at noen hever et øyenbryn. Jeg kjenner rullegardinen går ned bare jeg tenker på det.

KOMMUNIKASJON: …eller så vanskelig. Foto: Markus Sandy/ Flickr

Det er tross alt ingen som liker pretensiøse, verbale flottenfeiere.

Som læringsassistent i Sosiologi og samfunn brukte jeg mye av tiden på å veilede i semesteroppgaveskriving, og jeg merket meg at det ikke alltid var så lett å vite hvilke begreper som trengte avklaring og ikke. Jeg har rettet semesteroppgaver hvor dette problemet er blitt forsøkt løst på ulike måter. Noen går i “selvforklarendefella”, andre helgarderer ved å legge inn definisjoner på omtrent hvert eneste ord. Jeg pleide å råde studentene til å være bevisste på hvilke begreper som var sentrale bærebjelker for oppgaven, og hva som ville komme til å trenge en nærmere forklaring om de skulle lese oppgaven høyt for en venn som ikke studerte sosiologi. Jeg har en følelse av at det rådet kan være gyldig også for de som for lengst har lagt innføringsfagene bak seg.

Så i tilfelle jeg skulle slumpe til å nevne transnasjonalisme senere i denne bloggen, noe jeg ikke ser bort fra, kan jeg like gjerne følge mitt eget råd og tilby en kjapp definisjon (fra Glorious & Friedrich: Transnational Social Spaces of Polish Migrants in Leipzig):

Begrepet “transnasjonalisme” ble introdusert av den cubanske sosiologen Oritz. Transnasjonal migrasjon beskriver vanligvis migrasjonsprosesser som er flerveis heller enn enveis, og viser til at migrantenes hverdag strekker seg over ulike geografiske rom. Transnasjonalisme kan defineres som en sosial prosess hvor migranter etablerer sosiale felt som krysser geografiske, kulturelle og politiske grenser, og hvor de utvikler og opprettholder grenseoverskridende familiære, økonomiske, sosiale, religiøse og politiske relasjoner. Transmigranter handler, tenker og føler innenfor et felt av sosiale relasjoner som kopler sammen opprinnelseslandet og det nye hjemlandet, og utformer sine hverdagsliv deretter.

Selv om vi har lest og brukt begrepene så mange ganger at vi synes de er selvforklarende så må vi altså huske at dette ikke gjelder for andre.

Dette er en veldig forenklet og temmelig skriftlig definisjon. I dagligtale holder det som regel å si at transnasjonalisme handler om hvordan man lever et liv som hjemmehørende i flere land, og at transnasjonal migrasjon er noe som foregår i alle deler av verden. Så kan man heller utdype der hvor det er nødvendig.

Jeg har bare en ørliten oppfordring til slutt: Fagfeller! Medstudenter! Sosiologer over det ganske land! Gjør en innsats for samfunnsvitenskapen, slå et slag for god kommunikasjon. Ikke snakk over hodet på dine medmennesker. Ved bruk og besittelse av lange og vanskelige ord, sleng med en liten begrepsavklaring på kjøpet. Eller enda bedre, for å si det med Hernes: Prosa tar seg best ut i lave sko, ikke på stiletthæler eller stylter. Skriv så kjærringan på La’mon forstår dæ!

Inga Sæther - blogger - sosiologen.no

Om Inga:

Inga Sæther er 33 år gammel og kommer fra Hitra. For øyeblikket i mammaperm fra masterstudiet i sosiologi ved NTNU, men tar fatt på siste del av oppgaveskrivingen igjen så snart barnehagene åpner til høsten.

Hun skrev bacheloroppgave om språk og integrering blant østeuropeiske arbeidsinnvandrere, og tar for seg livs- og arbeidsvilkår hos den samme gruppen i masteroppgaven. Inga er også styremedlem i Trøndersosiologene.