Tilbake til Blindern

Stian er tilbake fra utveksling i Canada. Til en traurig oppstart på Blindern, men med ulmende kreativitet.

TEKST: Stian Aleksander Uvaag

Okei. Jeg er tilbake på Blindern. Etter et semester på utveksling til University of McGill i Canada er jeg tilbake ved Universitetet i Oslo for å skrive bacheloroppgave. I anledning bacheloroppgaven har vi hatt tre dager med undervisning om oppgaveskriving. Føler jeg meg klar nå? Nei. Er jeg betrygget av at vi ikke skal være pretensiøse, originale, trenge for mye empiri eller for mye tung teori? Nei.

TILBAKE TIL BLINDERN: For å skrive bacheloroppgave innenfor temaet litteratursosiologi.

Egentlig så føler jeg vel at alt er lagt til rette for at sosiologistudenten skal tilhøre den sene majoritet, eller etternølerne, som er kommet til sosiologien etter at hovedparten av innovasjon er gjort. Dette sier jeg vel bevisst om at jeg alltid har hatt for store forhåpninger til at akademia er kreativt. Men det hadde kanskje vært mer givende å komme til en disiplin som ikke var så opptråkket. Isteden for å føle en glede over vitenskapens akkumulerte kunnskap, er det med utslitthet jeg søker gjennom store mengder av informasjon. Det er selvfølgelig mulighet for å gjøre noe nytt — alt er tross alt ikke gjort. Bacheloroppgaven er lagt opp mest som en øvelse. Kanskje hadde den formen for øvelse vært mer givende om det var et tettere bånd mellom mentorer og studenter, hvor en gikk i vitenskapeliges ansattes fotspor til en var moden til å gå sin egen vei.

I tilbakemeldingen på en litteraturvitenskapelig oppgave ble det en gang påpekt at jeg stod i fare for å bli en tåkefyrste. Jeg håper sosiologien skal klare å holde meg (relativt) på bakkenivå.

Når dette er sagt: Jeg tror jeg elsker sosiologi,og er akkurat kommet til et stadie i bacheloroppgaven som er kreativt. På dette stadiet skal jeg prøve å skissere opp hva jeg planlegger (har lyst til) å gjøre. Jeg har pekt ut litteratursosiologi og temaet formidling og representasjon av litteratur. Mangler bare problemstilling, data, metode og teori (jeg føler på det første stresset). Jeg kan nærmest ingenting om litteratursosiologi, og må nesten komme tilbake til dette senere.

Men:
(1) Ved fjorårets Vinterseminar ble det gjort narr av litteraturvitere minst to ganger.
(2) Litteratursosiologien i Norge har hatt lite tilknytning til de sosiologiske instituttene.

På tross av den mulige motvinden (en mild bris), har jeg tro på at arbeidet med bacheloroppgaven ikke skal bli helt håpløst, og at jeg kan klarer å gjøre noe som respekterer litteraturen som meningsbærende, samtidig som jeg anlegger et perspektiv som er grunnleggende sosiologisk.

I tilbakemeldingen på en litteraturvitenskapelig oppgave ble det en gang påpekt at jeg stod i fare for å bli en tåkefyrste. Jeg håper sosiologien skal klare å holde meg (relativt) på bakkenivå.

10155370_298888493599223_79100947871930510_n.jpg

Om Stian:

Stian Aleksander Uvaag (24). Går siste året på bachelor i sosiologi. Leder i Sosiologisk Filmklubb ved UiO. Ekstrahjelp ved et markedsanalyseselskap. Tidligere tatt ett års pause fra sosiologi for å gå Forfatterstudiet i Bø.